- For å få et godt datagrunnlag, er valg og oppsett av hardware helt avgjørende, sier Mari Tenden, markedssjef hos Å Insite til ITBaktuelt.no.

- De som for eksempel henter data via SD-anlegget mister verdifulle detaljer. Vi anbefaler alltid direkte energimålere som sikrer at byggeieren sitter igjen med et så fullstendig datagrunnlag som mulig.

Hun påpeker at alle bygg kan generere enorme mengder energidata. Dataene gir innsikt i hva som bruker energi, og når. Er den detaljert nok, kan den også gi innsikt i forbruksvaner og eventuelle feil i anlegg. Energidata kan for eksempel vise hvor mye strøm en leietaker bruker, at SD-anlegget ikke regulerer innetemperaturen som det skal, eller at den ene viften på anlegget er klar for utskiftning.

- Dersom du klarer å få god oversikt over energidataene i bygget, har du et datagrunnlag som gjør det mulig med smartere valg og beslutninger. Datagrunnlaget er også helt avgjørende hvis du skal i gang med tiltak som energieffektivisering eller bærekraftsrapportering, forklarer hun.

Hva kan energidata brukes til?

- Når du får hentet ut relevante energidata fra bygget og strukturert informasjonen, kan du gå i gang med energibesparende tiltak, fordele kostnader korrekt, rapportere mer nøyaktig, ta i bruk nye teknologi som AI, optimalisere vedlikeholdsarbeidet og mye mer, påpeker Mari Tenden.

Hun understreker at energidata er et omfattende sett med informasjon som gjør det mulig å ta veloverveide beslutninger om hvilke tiltak som bør gjøres for å oppnå målet som er satt.

- I EUs nye taksonomi får byggeier et større ansvar for å rapportere på og dokumentere påvirkningen et bygg har på miljøet. Da er det til stor hjelp å ha oversikt og kontroll på energidataene, sier hun.

Mari Tenden mener at energidata er og har vært komplekst og ressurskrevende, og mange som drifter næringsbygg har nok blitt vant til et begrenset datagrunnlag, mener Mari. Mest sannsynlig er de tjent med å ha flere undermålere som måler ulike soner og forbruk. 

- Dersom du drifter et kontorbygg og ønsker å viderefakturere strømkostnader, vil det antageligvis være hensiktsmessig å skille mellom to kontorlokaler. Da trenger du to undermålere, ett for hvert lokale. Men om du samtidig ønsker å effektivisere energiforbruket, kan det være fornuftig å også skille mellom for eksempel ventilasjon og varme.

Utfordringen med energidata i næringsbygg

De siste årene har mange boligeiere fått nye verktøy som hjelper dem å overvåke og kontrollere strømførende enheter. Med enkle verktøy kan du styre temperaturen på panelovnene fra telefonen, eller energiforbruket etter tider det er billigst å bruke strøm. 

- For private hjem gir HAN-porten tilstrekkelig data. Men i nærings- og industribygg bør man gå grundigere til verks, forklarer Mari Tenden. 

Hun påpeker at i tillegg til at energiforbruket er mer komplekst i næringsbygg, er konsekvensen av avvik også mye større her. Det gjør arbeidet med å innhente og analysere dataene mer ressurskrevende - og desto viktigere.

- En konsekvens av denne kompleksiteten er at du trenger spesialistkompetanse på arbeidet. For eksempel finnes det tjenestetilbydere og leverandører som har ventilasjon og varme som sin kjernekompetanse. Noen har spesialisert seg på energiovervåking, og andre, som Å Insite, leverer data, legger hun til. 

Hun mener at denne kompleksiteten har ført til at mange som drifter næringsbygg kvier seg for å gjøre investeringer i energieffektivitet. Mange initiativer har falt i grus på grunn av høye kostnader knyttet til installasjon, drift og vedlikehold av nødvendig måleutstyr. I tillegg har ofte den tilgjengelige dataen ikke hatt tilstrekkelig detaljnivå, og det er vanlig med både feil og mangler i datagrunnlaget. 

- Det er også en silobasert tankegang som gjør at dataene ikke kan brukes på tvers av løsninger, og bedrifter har i verste fall måttet investere i det samme datagrunnlaget flere ganger, legger hun til.

- Slik løser du utfordringene

Eldre næringsbygg som har vært gjennom strukturelle endringer som ombygging og utvidelse, hvor den elektriske infrastrukturen har blitt utviklet over tid, kan ha et spesielt utfordrende utgangspunkt, sier Mari.

Hun viser også til at etter hvert som årene går kan også målerne begynne å oppføre seg rart. Det kan være akkumulatorverdier som drifter, eller måler ID-er som byttes etter strømstans. Dette fanges ikke opp med mindre man overvåker og kvalitetskontrollerer kontinuerlig.

- Mange forventer at elektronikk og teknologi skal fungere og stoler blindt på dataene de får. Dessverre er det mye feil i data fra undermålere, som følge av installasjonsfeil, mangelfullt vedlikehold eller feil i utstyret, legger hun til.

Mari Tenden mener at selv om utfordringene omkring energidata er komplekse, kan mye løses med to handlinger: Valg av riktig maskinvare for oppgaven, og valg av leverandør som ivaretar kvaliteten og leveranse av data.

- Du får ikke høyere oppløsning eller bedre kvalitet på dataene enn målerne tillater.

Dette er dessverre et område hvor mange tror de kan spare inn kostnader. Alt for ofte velges billige løsninger som fører til problemer på et senere tidspunkt. Kostnadene knyttet til korrigering av dårlig data fra dårlige målere blir fort mye høyere enn den opprinnelige investeringen i god infrastruktur, sier Mari Tenden til slutt til ITBaktuelt.no.

Å Insite er et heleid datterselskap av Å Energi og er en rendyrket leverandør av energidata. Selskapet har spesialisert seg på alt fra valg og implementasjon av hardware, til strukturering og kvalitetssikring av dataene.