Han sier at ofte snakker vi om viktigheten av gode lærere. Effekten av disse gode lærerkreftene kan kanskje bli sterkt redusert av skolebygg med dårlig inneklima. Fokus på god eiendomsforvaltning er derfor av avgjørende betydning dersom man vil oppnå god kvalitet i tjenesteproduksjonen, det vil si der tjenesteproduksjonen foregår i kommunale bygg, mener Grønsholt.

-Utgifter til drift og vedlikehold av bygg er kanskje lett å kutte i en budsjettsituasjon. Andre områder som skole og eldreomsorg virker å ha et mer prekært behov for midler. Dette kan være en kortsiktig tankegang som på sikt er kostbar. God eiendomsforvaltning koster, sier Grønsholt, og fortsetter:

-Problemet er at dårlig eiendomsforvaltning koster mer. Dette går i første rekke ut over investeringsbudsjettet, men det skal også betales tilbake, noe som over tid gir mindre disponible midler til tjenesteproduksjon. Kostnadene ved eiendomsforvaltning må derfor ses i et langsiktig perspektiv.

Han mener at slitne bygg er generelt mer utsatt for skader enn godt vedlikeholdte bygg.

-Dette skyldes for det første at selve slitasjen på anlegget gjør det mindre robust og dermed øker risikoen for skader. Samtidig kan det virke som om slitne bygg inviterer til hærverk og hard bruk. Noe som påskynder forfallet. Mange skader kunne vært unngått, eller hatt et mindre omfang, sier Grønsholt.
 

-Vi ser at skader oppstår, eller blir større enn nødvendig, på grunn av brukers oppførsel. Bakgrunnen er at virksomhetene i bygget gjerne agerer ut i fra sin egen drift og hva som er mest praktisk i denne sammenhengen, uten å tenke på byggets, eller de tekniske innretningene sine forutsetninger. Det kan være branndører som er kilt opp for å lette den daglige ferdselen, kreative elektriske opplegg for klassesett av PC’er, plassering av avfallsbeholdere, og lignende.

Grønsholt påpeker at samtidig er forvalter, som oftest representant for eier, er avhengig av å vite hva som drives i bygget for å kunne sikre det på en forsvarlig måte. Her ser vi at virksomheten kan endre karakter uten at forvalter eller eier får nødvendig kunnskap om dette.

-Eksempelvis vil innslag av personer som trenger assistert rømning kunne stille krav til sikringstiltak. Tekniske og/eller organisatoriske. For å få en optimal løsning må virksomhet og forvalter (eier) snakke sammen. I praksis bør eiers/forvalters internkontrollsystem fange opp momenter i virksomhetens internkontrollsystem som omfatter HMS relaterte momenter ved bygget.
Grønsholt slår et slag for et enkelt verktøy på web, mobil og nettbrett som kartlegger byggets tilstand og skaderisiko i forhold til helse, miljø og sikkerhet (HMS), nemlig IK-bygg – Internkontroll for norske bygg.

-Dette vil få fram hva som er feil og mangler ved bygget i et HMS perspektiv. Dersom det bare er forvalter som benytter systemet, så kan det fort bli en tilstandsvurdering for eiendomsforvaltningen. Det har sikkert en verdi i seg selv. Men skal man få skikkelig effekt av systemet, så må virksomhetene trekkes inn i arbeidet. På den måten vil man få fram forståelse for virksomhetens «krav» til bygget, samtidig som virksomheten også blir klar over hvordan bygget skal brukes, sier Grønsholt.

Han påpeker at samhandlingen bør kunne skape felles forståelse for en handlingsplan for kortsiktige og langsiktige vedlikeholds- og utbedringstiltak. Her finnes også gode eksempler på at noe kan løses lokalt uten store tiltak bare man vet årsaken til problemene. En slik samhandling vil også virke positivt i et skadeforebyggende perspektiv. Dette fordi man får fram en god del av de elementene som kan forårsake skader. Kjenner man først risikoen for skade, så gjør man ofte noe for å redusere den.

-Politikerne sitter med et overordnet ansvar for bygningsmassen og virksomheten i denne. Dersom forvalter og virksomhet samarbeider om IK-bygg så vil det gi verdifull informasjon til politikerne over hva som er utfordringer ved de ulike tjenestebyggene. En informasjon de egentlig er helt avhengig av for å kunne treffe riktige beslutninger med hensyn til vedlikeholdsbudsjett på kort og lang sikt. Fortsatt vil det sikkert være lettere å kutte på vedlikeholdsbudsjettet enn andre viktige områder, og de er selvfølgelig i sin fulle rett, men samtidig er det viktig at de får en klar beskjed om hva et kutt vil medføre i praksis, sier Geir Grønsholt, fagsjef i KLP.