- Ser på automatisert styring og datafangst i byggeprosjektene

«Vi har frø som ikke skal spire, kunst som ikke skal smelte og publikum som skal trives. Hadde vi bare hatt en type bygg i porteføljen ville valg av teknologi vært mye enklere.»

Statsbygg forvalter eiendommer over hele Norge og i 52 andre land. Det statlige selskapet investerte i 2023 over 12 milliarder og hadde leieinntekter på omtrent 6 milliarder. Drift og forvaltningen av den sammensatte bygningsmassen er naturligvis en kostbar og utfordrende oppgave. Nå ønsker den statlige eiendomsaktøren å bruke ulike former for teknologi til å redusere byggekostnader og effektivisere driften.

– Statsbygg har tre funksjoner. For det første er vi byggherre for omtrent 150 prosjekter i året, fra bitte små til enormt store. Samtidig bygger vi sjeldent det samme om igjen, vi har eksempelvis bare en opera i Oslo og ett frølager på Svalbard. I tillegg jobber vi med drift og forvaltning av 2300 bygg i inn- og utland, og som rådgiver for staten i bygge- og eiendomssaker, for eksempel ved leie i det private markedet. Vi har mange ulike oppgaver og jobber med teknologi på flere områder, sier Cathrine Mørch.

Mørch kommer fra stillingen som digitaliseringsdirektør i Sweco Norge og har erfaring som gründer i proptech-selskapet Volve technologies.

Mørch forteller at de nå jobber med å kartlegge og utvikle ny teknologi for bedre prosjektstyring.

– Nå ser vi blant annet på automatisert styring og datafangst i byggeprosjektene. Vi utforsker også mulighetene for å predikere utfallsrom i prosjektene ved hjelp av kunstig intelligens. Da blir det mulig å forutsi konsekvenser av veivalg basert på data, og se hva som kan skje før det skjer, og dernest gjøre tiltak for å mitigere risiko som bidrar til å nå rammene for prosjektet.

– For å få til dette har vi etablert en ny plattform som kan fange data fra interne og eksterne systemer og kilder, eksempelvis leverandører, regnskap, fremdriftsplaner, værdata, forskningsrapporter og mye annet. Nå ser vi på om dette kan anvendes på en måte som gjør at vi kan predikere utforutsette forhold som påvirker kostnader, fremdrift og andre faktorer underveis i byggeprosjektet. 

Saken fortsetter under bildet:

– Hadde vi for eksempel visst at materialkostnadene ville øke under pandemien på grunn av skipshavari i Suezkanalen og barkebilleangrepene i Canada, kunne vi gjort veivalg som trolig ville redusert byggekostnadene, sier hun.

Statsbygg har lenge brukt droner for ulike oppgaver. Nå jobber de med trening av kunstig intelligens for å detektere/oppdage ulike skader eller avvik.

– Vi anvender allerede droner til å gjøre tilstandsvurderinger på vegger og tak. Nå ser vi på bruk av kunstig intelligens og bildegjenkjenning for automatisk kategorisering av ulike skader. Løsningen må blant annet kunne skille mellom en sprekk i en gammel festningsvegg og en centimeter skade på grunnmuren på et nybygg. 

Saken fortsetter under bildet:

– Det handler om å bruke ressurser der det gir mest verdi, og å bruke teknologi som gir oss bedre analyser og beslutningsgrunnlag for å gjøre bedre investeringer, samt en tryggere og mer effektiv hverdag for våre ansatte og leverandører.

– Vi har også hatt pilotprosjekter med droner for å scanne byggeplassen. Da ser vi på feil og avvik mellom prosjektert materiale og «as built». Slik teknologi kan brukes både under oppføring og i drift. Vi har flere bruksområder for droner avhengig av hvilke tjenester vi leverer, sier Mørch.

For å koordinere dette jobber de nå med å strukturere eksisterende teknologi og samtidig legge en strategi for ny operasjonell teknologi.

– For oss handler dette om hvordan vi kan utvikle evner, kompetanse og teknologi for å håndtere bygg som blir stadig mer teknologisk drevet. Det handler om å strukturere bruken av sensorikk, SD-anlegg, toppsystemer, datafangst, analyse og mye annet. Dette er komplekst område hvor vi må utvikle en strukturert plan for hvordan vi skal jobbe. 

– Vi har allerede over 2000 eksisterende bygg, og mange nye under oppføring, med diverse teknologi. Dette gjør at vi må håndtere både eksisterende og ny teknologi, og samtidig ha en plan for hva vi skal kreve i nye bygg, samt forstå hvordan vi kan aggregere, sammenstille og tilgjengeliggjøre data fra byggene våre på nye måter, sier hun.

Mørch forteller at den raske teknologiske utviklingen har skapt behov for nye måter å jobbe på.

– Det er mange eksterne drivere og vi har innsett av vi må jobbe annerledes. En viktig driver er konvergering av OT og IT, det vil si at all sensorikk og teknologi i bygget blir koblet til IT-systemer. Det handler om å fange store mengder data og å håndtere datastrømmene mer systematisk. Teknologien i bygget er ikke bare for styring av heisen og ventilasjon, men også for å fange data til å automatisere og optimalisere på nye måter.

– Det handler også om håndtering av IT-sikkerheten. Når data fra bygget samles og aggregeres i et IT-miljø er det mange sikkerhetsmekanismer som må løses. Vi er spesielt opptatt av sikkerhet siden vi beskytter verdier på vegne av staten, departement og andre, sier hun.

Den sammensatte eiendomsmassen gjør at klassifisering av byggene blir viktig for å kunne velge riktig teknologi.

– Vi har allerede identifisert behovet for bedre klassifisering av byggene. I strategiarbeidet jobber vi blant annet med mer nøyaktig kategorisering og klassifisering av bygningsmassen. Det finnes mye forskning på dette allerede, blant annet «smartness levels», men vi har behov for klassifiseringer av andre typer bygg, eksempelvis gradering av bygg underlagt sikkerhetsloven.

– Sammensetningen av eiendomsmassen gjør at vi ikke bare kan følge en enkel standard. Det er veldig stor forskjell på behovene i et forskningslaboratorium og i et verneverdig festningsverk. Vi har derfor ulike indikatorer og klassifiseringer som styrer hva vi trenger av teknologi.

– Jeg kan innimellom være misunnelig på de som bare har en type bygg i porteføljen, da hadde valg av teknologi vært mye enklere. Vi har frø som ikke skal spire, kunst som ikke skal smelte og publikum som skal trives. Vi har enormt stor variasjon i bruksområdene på eiendomsmassen, og da handler det om å finne riktig teknisk nivå for bruken av bygget.

– Jeg tror dette vil gjøre at vi må finne et system som gjør det enklere å finne ut hva vi trenger. Det kan innebære at vi forenkler og bestiller på andre måter. Vi opplever at kravene til byggene blir mer detaljert, men kanskje vi burde tenke annerledes og bestille på andre måter siden teknologien utvikler seg så raskt. Vi jobber nå med å finne ut hvordan vi kan håndtere dette mer effektivt, men også hvordan vi kan bruke kompetansen blant leverandører til å levere på andre måter.

Hvordan tror du den teknologiske utviklingen vil fortsette?

– Det er to trender jeg tror vil prege årene som kommer. For det første tror jeg vi i noen typer bygg må forenkle og gå tilbake til mindre avanserte teknologier. Alt må ikke være teknologisk drevet for at det skal være et godt bygg, og da må vi vite når et lavteknologisk bygg egner seg. Samtidig tror jeg teknologien i bygget vil bestemme hvordan det designes, utvikles og bygges. I noen tilfeller vil teknologien være så sentral for byggets funksjoner at det vil bestemme utformingen. 

– Dette er mine to parallelle scenarier for fremtiden, avslutter Mørch.

Bildet under viser hvordan fasaden på Gulating lagmannsrett vaskes ved hjelp av en drone: