– Som kommunens eiendomsforvalter tar vi utgangspunkt i kommunedelplanene og de ulike strategiene der. Den viktigste er klimastrategien som definerer hovedmål og delmål, med tilhørende tiltak. En tredjedel av tiltakene som ligger i kommunens klimastrategi tilhører eiendomsvirksomheten. Det betyr at vi må gjennomføre mye både på eksisterende og ny eiendomsmasse, sier Petter N. Haug Sandbu, tjenesteleder i enheten byggkompetanse og utvikling i Bærum kommune Eiendom.

Over 300 ansatte jobber med utvikling, utbygging, forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens bygningsmasse. Kommunen er partner i FutureBuilt-nettverket og har ambisjoner om alltid å ha et FutureBuilt-prosjekt under oppføring. Som medlem av FME ZEN-nettverket fra begynnelsen deltar kommunen aktivt i ulike nettverk for å finne gode løsninger i møte med taksonomien. Kommunen er også med i ulike FoU-prosjekter i EU og har PhD-kandidater som jobber med bærekraft. Kommunen har som mål å være en foregangskommune innen sirkulærøkonomi innen 2030.

– Vi stiller noen av de høyeste miljøkravene i landet og har en tydelig og omfattende klimastrategi hvor vi stiller krav til måloppnåelse. Gjennom å gradvis utvikle kunnskap og erfaring skal vi tilpasse oss miljøkravene som kommer, og utvikle grunnlaget for å nå nullutslippsmålene innen 2027. Vi er blant annet opptatt av å bygge kompetanse for å tilpasse oss taksonomien.

Han forteller at miljøarbeidet krever organisatorisk forankring i hele kommunen.

– Tidligere jobbet vi mye silobasert, men nå jobber vi bredere for å nå målene. Eiendomsvirksomheten jobber tett sammen med IT-avdelingen, planavdelingen og andre tjenesteområder i kommuneadministrasjonen. Vi har en tverrfaglig og tverrsektoriell tilnærming for å nå målene, sier han.

Jobber aktivt med BREEAM

Kommunen har BREEAM-klassifiserte bygg i flere kategorier. Det siste er administrasjonsbygget som ble sertifisert BREEAM Outstanding.

– Vi utnytter sertifiseringsordningene til å gi oss det ypperste av hva som er mulig å produsere av klimavennlige bygg. Det langsiktige målet er nullutslippsvisjonen for hele kommunen. Det kortsiktige målet er å finne en metodikk for gjennomføringen. Sertifiseringsordninger står sentralt i dette arbeidet.

Haug Sandbu forteller at en av de største utfordringene med miljøsertifiseringer er budsjetteringen.

– Vi stiller krav til BREEAM i anbudene, men opplever at entreprenørene ofte er usikre på kostnadene. Kostnadene forbundet med BREEAM-sertifiseringer varierer veldig mellom entreprenørene og mange sliter med å prise sertifiseringen.

Han mener tett dialog rundt kravspesifikasjoner er en forutsetning for vellykkede BREEAM-prosjekter.

– For å løse disse utfordringene bruker vi egne fagrådgivere som møter entreprenørene for å spesifisere hva vi ønsker, og for å samarbeide om utvikling av de gode løsningene. Vår erfaring er at god dialog med entreprenørene er en forutsetning. Ingen er tjent med at bygget ikke blir i henhold til hva vi ønsker, eller hva entreprenørene har tilbudt, sier han.

Tilpasser seg taksonomien

Siden kommunen har stor grad av lånefinansiering i byggeprosjektene, får taksonomien økende betydning.

– Siden byggene finansieres med lån er vi opptatt av å tilpasse oss kravene i taksonomien for å få best mulig lånebetingelser. Det innebærer at prosjektlederen er med på å utforme miljøfølgingsprogrammet og sørger for at byggeprogrammene tilpasses kravene i taksonomien. Det er et stort apparat for å fange opp kravene som stilles nasjonalt og internasjonalt. Det handler også om å være i førersetet for å kunne påvirke kravene.

Hvordan balanserer dere kravene til funksjon og bærekraftsmål?

– Det er alltid en avveining hvor langt man kan gå. Gevinsten for oss er at byggene står seg over årene både med tanke på klimautslipp, kostnader og brukertilpasning. Vi skal ikke velge lettvinte løsninger, men noe som skal holde seg i mange år. Det krever kompetanse internt og at vi spiller på lag med entreprenører som forstår kravene vi stiller.

Han forteller at kommunen er opptatt av å utnytte markedsmekanismene for å utvikle bedre løsninger.

– Det finnes mye kompetanse hos rådgiverne og entreprenørene og vi ønsker å bruke anbudene og beskrivelsene til å påvirke markedet i positiv retning. Det innebærer å stille strenge krav til utslipp fra maskiner, transport av materiell, gjenbruk og mye annet. Det er krevende å ha høye ambisjoner, men våre erfaringer er at det er nødvendig for å dra markedet i riktig retning, avslutter Haug Sandbu.