Dørmiljøer i yrkes- og formålsbygninger fører ofte til besvær, ofte grunnet mangler i prosjekteringen, gjennomføringen og testingen ved ferdigstillelse. - Mye må på plass og svært mange aktører må samarbeide bedre for at dørmiljøet fullt ut skal fungere. Et «lite synlig» dørmiljø som fungerer som forutsatt er hva vi ønsker, og dette lar seg absolutt oppnå, mener prosjektleder Paal Stähli i HRP AS. Med dørmiljø i bygninger forstår vi funksjoner som adgang, rømning, universell utforming, skallsikring og sikkerhetskrav i ulike scenarier. ITB Aktuelt skal i mars arrangere konferansen «Dørmiljø til besvær – ITB i praksis» hvor nettopp dette blir helt sentrale temaer. Paal Stähli har god kjennskap til dørmiljøet, og har som prosjektleder for over 70 prosjekter og rammeavtaleavrop med med-ansvar for prosjektering av sikkerhets- og teknisk brukerutstyrsanlegg på ulike kontrakter, opparbeidet seg bred erfaring innenfor denne tematikken. Han forteller at i mange av prosjektene har dørmiljø stått sentralt og arbeidet har inkludert prosjektenes livsløp fra planleggingsfase, forprosjekt, detaljprosjekt og fram til eliminering med overtagelsesforretninger. Ved noen anledninger har han også vært ansvarlig for oppfølging i prøvedriftsperioder. Hva inngår i dørmiljøet - I komplette dørmiljøer inngår mange leveranser fra ulike aktører og fagområder, og det er nok hovedårsaken til at det tidvis oppstår feil og mangler, sier Paal. - Blant fagområdene som ofte er involvert er: Adgangskontroll-leverandør, lås & beslagsleverandør, elektroentreprenør, innbruddsalarmleverandør, brannfag/rømning, velferdsteknologileverandør, robotteknologileverandør med selvkjørende robottraller for utstyr, porttelefonleverandør, og dørblad/karm-leverandøren. I tillegg påvirkes dørmiljøet av ventilasjonsleverandøren i forhold til trykkforhold i rom med dører, understreker prosjektlederen. Hva må til for å lykkes Han mener forutsetningene og nøkkelen for at man skal oppnå suksessprosjekter ligger i at de involverte fagene utviser samhandling, kommuniserer og planlegger aktivt og godt. - Vi må etablere en grensesnittmatrise for det helhetlige dørmiljøet som fordeler ansvar og oppgaver mellom de involverte fag, og kategorisere de forskjellige type dørmiljøene i et prosjekt. Det er etter mitt syn svært viktig å utarbeide funksjonsbeskrivelser tilknyttet hver av dørmiljøkategoriene i et prosjekt. Et annen viktig faktor er å montere en prosjektgrensesnitts-boks ved hver adgangs-kontrollert dør som benyttes av lås & beslagsleverandøren som den fysiske sikringsleverandøren, samt adgangskontroll-leverandøren som den elektroniske sikringsleverandøren.  I grensesnittboksen flettes alt utstyr fra det to leverandørene inn for å oppnå ønsket funksjon på dørmiljøet, påpeker Stähli. Han mener det er helt essensielt å opprette tidlig fokus på dørmiljøer for og lykkes i prosjektene. - Agendaen settes i for- og detaljprosjektet. Prosjektering avstemmes opp mot regelsettet for dørmiljøer i det enkelte prosjektet. Her må det settes inn dedikerte fagressurser både hos byggherre og totalentreprenør. Stähli understreker at et annet viktig moment er å Involvere brukeren av bygningen med utarbeidelsen av detalj-funksjonsbeskrivelse for dørmiljøene. - Funksjonsbeskrivelse vil med fordel inneholde tidsperioder for kort og kodebruk, og tid for hvor lenge dørblad skal stå åpnet, samt ulåsttider for dørmiljøene tilpasset den daglige bruken av bygget. Hva bør unngås? - Det som bør unngås er å ikke følge suksessfaktorene.  Samtidig bør totalentreprenøren ikke vente, men allerede i detaljprosjekt kontrahere fagleverandørene som skal bidra til utvikling og kvalitetssikre den helthetlige dørmiljøleveransen. Hvem bør involveres når og hvordan? - Deltagerne som har et bidrag til den helhetlige dørmiljø-leveransen bør involveres svært tidlig. Det bør vurderes fra prosjekt til prosjekt hvilke de «10 fagene» som er relevant å ta med i detaljplanleggingen. Jeg mener at det på byggherre- og totalleverandørsiden bør dedikeres eget personell, teknisk prosjektleder og ITB ansvarlig, i for- og detaljprosjektet. Teknisk prosjektleder og ITB-ansvarlig må eie prosessen «dørmiljø» med alle sine aksjonspunkter. I tillegg bør det i detaljprosjektet besluttes en møteserie der de involverte først utarbeider grensesnittmatrisen for det helhetlige dørmiljø. En grensesnittmatrisen kan ifølge Stähli være som følger: Et dokument som beskriver hvilket fag som er ansvarlig for hver av komponentene/prosessene rundt et helhetlig dørmiljø. Dokumentet deler opp i 6 oppgaver tilknyttet hver fysiske komponent/prosess: L: Leverandør av komponent M: Montasje av komponent K: Kursopplegg med føringsveier og evt. Strømforsyning F: Funksjonsansvar for komponent MR: Merking av komponent I: Integrasjonsansvar mot SD-anlegg/BAS/BMS-anlegg Saken fortsetter under skissen: Dørmiljøtopologiskisse.[/caption] - Med grensesnittmatrise utarbeidet, kan en hensiktsmessig kategorisering av de forskjellige type dørmiljøene beskrives.  Eksempel kan være skalldør med dørautomatikk, innerdør uten dørautomatikk, overvåket dør, dører tilknyttet velferdsteknologi og ren rømningsdør - Når kategorisering av dørmiljøer er utført, kan hver kategori knyttes opp til en funksjonsbeskrivelse for hver kategori dørmiljø. Funksjonsbeskrivelsen tilknyttet hver dørmiljøkategori kan med fordel beskrives for hvorledes dørmiljøet skal fungere i normalsituasjon. I brannrømningssituasjon og ved strømløs bygning, påpeker Stähli. Grensesnitt-boks Stähli mener videre at et hvert prosjekt bør sterkt vurdere å anskaffe en grensesnittboks tilknyttet dørmiljøene. - I en grensesnittboks kobles utstyret fra de to større aktørene på døren med fysisk sikring (lås&beslag), og elektronisk sikring (adgangskontroll, porttelefon, innbruddsalarm). Formålet er å skaffe et ryddig grenseskille mellom de sentrale leveransene, som vil gjøre aktørene mindre avhengig av fremdriften i produksjonen i prosjektet, samt at det vil gjøre feilsøking i driftsituasjonen enklere ved at aktørene ikke trenger feilsøke direkte på hverandres utstyr.  Utstyret kobles inn på en slik måte at dørmiljøet fungerer som i funksjonsbeskrivelsen, understreker han. - Prosjektet bør sette ned en prosjektgruppe som involverer et fåtall dedikerte brukere på formålsbygget og som sammen utarbeider en detaljert funksjonsbeskrivelse for de enkelte dørene som harmoniserer med daglig bruk. Detaljert funksjonsbeskrivelse beskriver tidsperioder for når en dør skal være ulåst på dagen, tidsperiode for bruk av kort og eventuelt kort/kode. Videre kan andre spesialfunksjoner som dobbelsswipe, togglefunksjon, sommerfunksjon i kortleser avtales. Hvor viktig er standardisering og hva bør standardiseres? - Noen av suksessfaktorene kan det være riktig å standardisere for å kunne trekke nytteeffekten fra tidligere prosjekter.  Det vil her ligge en økonomisk besparelse og en synergieffekt i form av erfaring-/kompetanseoverføring.  Mal-grunnlaget kan standardiseres som et utgangspunkt for noen av suksess-faktorene, men trenger ofte individuell tilpasning i hvert prosjekt. I hvilken grad understøtter dagens bruk av kontrakts-bestemmelser god samhandling - ved komplekse og sammensatte funksjoner? - På generell basis oppleves det som at kontrakts-bestemmelser og innhold i leveransene hos de involverte til tider ikke er korrelert og harmonisert. Alt som skal til for å levere et helhetlig dørmiljø er ikke alltid medtatt når man adderer sammen innholdene i de enkelte delkontraktene. I et prosjekt er det ofte noen leverandører som kommer inn som tiltransportert rammeavtaleleverandør fra byggherren, mens andre har en kontrakt direkte med totalentreprenøren.  Noen er igjen underleverandører av totalentreprenørens kontraktører.  Dagens bruk av kontrakts-bestemmelser vil således stille store krav til samhandling og koordinering underveis i prosjektet.  Kravet til samhandling og koordinering vil bli større desto mer komplekse funksjoner som skal leveres og desto flere leverandører som er involvert. Hva gleder deg, og hva brenner du for? - Det som gleder meg, er når en ITB-ansvarlig i prosjektet uoppfordret sier at dørmiljø er noe som normalt volder besvær og nå skal vies ekstra oppmerksomhet/fokus for at både prosjektet og brukerne skal unngå den opplevelsen. Det gleder meg også når en organisasjon prioriterer å dedikere stedlige driftsressurser til å administrere styring av dør-/adgangskontroll-leveransen fra egen klient-PC. - Av ting jeg brenner for kan jeg nevne, samhandling i prosjekter, for at alle involverte fag som skal trekke mot et felles mål og milepælen «prosjekt ferdig», verdiskapning for kunde og bruker. Og trygghetsfølelse i hverdagen i form av sikkerhetsutstyr. Enklere og mer smidig logistikk uten oppfiling og bruk av nøkler. Elektronisk letthåndterlig låsing via klient-PC på bygget, samt være bevisst på hele prosjektleders kompass med alle sine interessenter, sier en engasjert prosjektleder Paal Stähli. Skrevet av: Arne Eggen. ITB Aktuelt arrangerer konferansen – Dørmiljø til besvær – Hvordan oppnå et velfungerende dørmiljø i formåls- og næringsbygg i Bergen 22.mars og Oslo 24.mars. Meld dere på konferansen HER