Integra og Grønn Byggallianse arrangerte forumet, med Aspelin Ramm som vertskap. Børsand, en erfaren bransjemann, ble oppfordret til å si noe om utvikling av de IT-baserte og trådløse systemene vi ser stadig flere av i dag, gjerne representert under fanen eiendomsteknologi. Han var på ingen måte negativ til denne utviklingen, sikkert også fordi han står midt i dette veiskillet selv som selskap. Deres slagord er; «vi gjør byggautomasjon enkelt». Det kan virke som om de har gjort sin analyse av problemet, altfor mange dyre SD- anlegg står bortgjemt i teknisk rom med driftspersonell uten kompetanse til å utnytte de dataene som samles.

Effektivisere byggautomasjon i Norge
BS Teknikk vil derfor bidra til å effektivisere byggautomasjon i Norge, gjerne ved at de arbeider rett på total- eller samspillsentreprenør, alternativt byggherre, med et koordineringsansvar mot andre tekniske entreprenørene. 

– På den måten sikrer vi en tverrfaglig koordinert leveranse med systemer og funksjoner som samsvarer med brukerbehovene, mener Børsand.

Det fordrer selvfølgelig at de stiller med en erfaren koordinator som kan representere den tekniske helheten som blir stadig mer kompleks, sammensatt og mangfoldig.

Hva med trådløst eller ikke? 
– Det er ikke mange år til de trådløse systemene vil ta over, men enn så lenge har de ikke den helhetlige kvaliteten som kablede løsninger har, poengterer Børsand.

Fra tradisjonell automasjonsentreprenør til IT
BS Teknikk er en relativt tradisjonell automasjonsentreprenør som bekrefter inntrykket av at automasjonsentreprenørene jobber mindre og mindre under totalunderentreprenrør, men direkte på totalentreprenør eller byggherren. Dette framgikk tydelig av det fremoverlente innlegget vi fikk av Gunnar Børsand, som gjerne skulle hatt flere teknisk kyndige medarbeidere, gjerne også med kompetanse på digitalisering av systemer, bygg og prosesser.

ITB brukerforum med oppmerksomhet rundt de tekniske fagene
ITB brukerforum besøker jevnlig ulike bygg og prosjekter med en interessant historikk, gjerne med en eller flere problemstillinger som gjenspeiler de utfordringene den tiden vi står i bringer med seg. Det være seg i form av brukerkrav, leietagerens forventning til arealene, de tekniske løsningene, og ikke minst i forhold til å være en del av løsningen, og ikke problemet på klimaproblematikken. Pressens hus består egentlig av to ulike bygg (Skippergata 22 og 26), med noe høydeforskjell mellom etasjene. Begge byggene har rause atriumarealer med kontor- og møteromsarealer rundt disse atriene.

Mer rehabilitering og mindre nybygg
Pressens Hus er et godt eksempel på noe vi vil se mer av fremover, at vi tar vare på det vi har fremfor å bygge nytt. Når det er sagt, kan det bli ganske komplisert likevel. Ikke sjelden har rehabiliteringsprosjekter større faglige utfordringer enn nybygg, også fordi bygget har sin opprinnelse i en annen tid, og med helt andre krav til både bruken av bygget og den teknikken den derfor blir utstyrt med.

Det er nesten ikke til å tro hvilken transformasjon dette bygget har vært igjennom innvendig, mens fasaden av vernehensyn ser akkurat lik ut som den alltid har gjort. Bygget er tegnet av Kima Arkitektur og Atelier Oslo i samarbeid, og resultatet har blitt både funksjonelt og pent.

Investering kontra drift- ja takk begge deler
Aspelin Ramms langsiktighet er et godt utgangspunkt for å se investeringskostnadene opp mot drift- og forvaltning, hvor kompetanse fra sistnevnte blir tilført prosjektene. Når det er sagt, var dette prosjektet satt opp på en tradisjonell totalentreprise med HENT som totalentreprenør med de tekniske fagene som underentreprenører.

HENT har gode systemer og maler for både ITB koordinatorrollen og systematisk ferdigstillelse, (NS 3935, 6450 og NS- EN 15232). Sveinung Vegum fortalte om prosjektet, som ble gjennomført delvis i «lockdown» og korona, men ble ikke altfor skadelidende. 
– Faktisk kom det mye læring ut av dette, nettopp fordi vi så at mye av det tekniske koordineringsarbeidet kunne gjennomføres digitalt. Dette er noe vi har tatt med oss videre, nå kjører vi fortsatt mange av de tekniske testene digitalt i våre prosjekter, sa Sveinung Vegum fra scenen.

Rett kompetanse tidlig er alt
Fra Skanska avdeling teknisk ved Espen Haaland har vi tidligere fått høre at de savner nettopp denne kompetansen hos automasjonsentreprenør, og det er kanskje nettopp her skoen trykker? Det ble også diskutert hvorvidt vi heller burde gjennomført en samspillsfase når den rette kompetansen er på plass, nettopp for å finne ut hva vi skal bygge, før vi bygger. Det er vanskelig å oppnå et bærekraftig resultat, uten en bærekraftig start og prosess. Et bærekraftig resultat er ikke statisk, men dynamisk, og fordrer derfor innovasjon. Samspill har det i seg som er nødvendig for å få frem den sammensatte kompetansen gjennom samarbeid og innovasjon tidlig, før løsningene blir priset, risiko håndtert og de rette elementene blir videreført gjennom bygging.

Samspill med løsningsforslag for et bærekraftig resultat med nødvendig innovasjon
Samspill med løsningsforslag er en kostbar tidlig fase, men det har mye i seg når det gjelder å få frem innovasjon fra flere kompetente og sammensatte team. En god prosjektledelse kan sikre at innovative elementer fra alle team blir videreført, selv om kun et team blir med i finalerunden hvor arbeidstegninger og bygging blir utført. Det var få negative tilbakemeldinger på dette forslaget.