ITB-standarden (NS 3935) definerer koordinatorrollen helt fra forprosjektet.
– Ofte er det ikke hensiktsmessig at det er én person som har rollen hele veien. Men rollen må ivaretas så tidlig som mulig, understreker Skjold. Han har erfaring som ITB-koordinator fra flere prosjekter, blant annet for den nye bydelen Hamar Stadion, Halden fengsel og Nordlandssykehuset i Bodø.
– Der vi har rollen som en del av byggautomasjon-entreprisen, kommer vi ikke inn før den er kontrahert. Da overtar jeg gjerne etter en rådgivere, men rådgiver kan også fortsette som ITB-koordinator, sier Skjold.
Sikrer helheten
Også tredjepart spesialister eller byggherre kan ha rollen som ITB-koordinator.
– Min erfaring er at det krever et visst engasjement i prosjektet for å lykkes, sier Skjold. Rollen er viktig selv i prosjekter hvor én teknisk entreprenør har ansvar for de tekniske fagene.
– Vi trenger en koordinator for å sikre gode og helhetlige løsninger. Dette handler også om gjennomføringen av prosjektet, poengterer Skjold.
Tett samarbeid
Godt samarbeid med rådgiver er viktig for ITB-koordinatoren.
– I totaltekniske entrepriser sitter ofte rådgiver i vår organisasjon – det er veldig bra, mener Skjold. Da blir ikke avstanden mellom rådgiver og entreprenør så stor, og det er lettere å forstå hverandres tankegang.
– Vi har mange prosjekter hvor vi samarbeider tett med rådgiver, understreker Skjold.
Må prises fra starten
En annen viktig forutsetning for å lykkes med ITB-rollen i et prosjekt, handler naturlig nok om økonomi.
– Hvis ikke denne funksjonen legges inn i kalkylene fra starten, blir det en kamp å få den inn senere. Det er viktig å definere rollen og at den har en kostnad, mener Skjold.
Mye av koordineringen handler om å avklare grensesnitt mellom ulike tekniske systemer.
Les også : Automasjon må tidlig inn
