Enkel vei til bedre automasjon

NS-EN 15232 Bygningers energiytelse – Innvirkning ved bruk av bygningsautomasjon og bygningsadministrasjon har vært tilgjengelig som norsk standard siden 2012 – på engelsk.

– Det er en godt gjennomarbeidet standard, men den er veldig lite kjent i Norge. Vi ønsker å gjøre standarden langt mer kjent gjennom en norsk kortversjon, sier rådgiver Arne Eggen i Norsk Teknologi. Han leder komiteen som jobber med standarden.

– Den er veldig konkret i forhold til hvilke automasjonstiltak man kan velge for et bygg, og hva slags besparelser det kan gi, forklarer Eggen. Målet er at kortversjonen skal gjøre det lettere å komme i gang med å vurdere tiltak og estimere gevinster.

– Nyttig verktøy
– Som byggherre har jeg en utfordring når jeg skal bestille. Vi kan ikke bestille etter energimerke for bygget, for da vet vi ikke hva slags energibruk vi får.  Standarden gir konkrete forslag til tekniske løsninger og hvilke energigevinster det kan gi. Derfor er dette et nyttig verktøy, mener Erlend Simonsen, teknisk direktør i DNB Næringseiendom. Han er også med i komiteen som lager den norske kortversjonen.

30 % gevinst
Standarden tar hensyn til bruksprofil for ulike bygninger.

– For eksempel er behovsstyring bortkastet på sykehus, siden det er aktivitet der hele tiden, poengterer Simonsen. Forventet energigevinst for ulike tiltak beregnes ut fra statistikk og simuleringer. Den beregnes for termisk energi og elektrisk energi.

– Med kjente løsninger kan vi redusere forbruket med 30 % fra dagens gjennomsnittlige nivå, fastslår Simonsen. ( Se også tabell lengre ned).

Fire ambisjonsnivåer
Gjennomsnittsnivået han refererer til, er angitt som energiytelse C. Standarden deler nemlig bygningsautomasjon og tilhørende kontrollsystemer (BACS) i fire energiytelsesklasser, fra A til D hvor D er dårligst. C tilsvarer standardløsninger, i praksis det som oppfyller myndighetenes minstekrav.

– Dette må ikke forveksles med energimerke for bygg, understreker Simonsen. Energiytelsesklasse bestemmes av alle automasjonstiltak samlet.

Fire hovedområder for tiltak
Standarden angir hvilke konkrete tiltak som må gjennomføres for å oppnå disse ytelsesklassene. Tiltakene er fordelt på fire ulike hovedområder.

• varme og kjøling

• ventilasjon/klima

• belysning

• solavskjerming

For eksempel vil manuelt betjent solavskjerming bare kvalifisere til D, motorisert styring med automatisk solavskjerming vil gi B, mens A krever at lys, solavskjerming og klimasystemer er integrert eller kombinert.

Kokebok for tiltak
Standarden har funksjonslister for ulike tiltak på de ulike områdene, og hvilken energiytelseklasse det vil resultere i. Alle tiltakene innen hvert enkelt hovedområde må gjennomføres for å oppnå klassifiseringen.

– Listene med forslag til tiltak gjør det enkelt å begynne og jobbe med de konkrete tiltakene i bygget ditt, poengterer Simonsen.

For eksempel krever ytelsesklasse B at et yrkesbygg har individuell romregulering for varme, med kommunikasjon mellom regulatorer og til automasjonssystemet.

Gevinstpotensialet
Når alle tiltakene for et gitt ambisjonsnivå er gjennomført, blir forventet energigevinst som oppsummert nedenfor (i forhold til standardløsning):

tabelltekst: Effektivitetsfaktorer for automasjonstiltak viser hvilken gevinst ulike typer bygg har av automasjonstiltak med ulike ambisjonsnivåer. Ytelsesklasse C er definert som standard. Kilde: Erlend Simonsen, SN/K025

– Her ser du mulighetene raskt – for eksempel at du kan redusere termisk energibehov med 20 % ved å gå fra standardnivå til ytelsesklasse B, forklarer Simonsen. Han tror standarden – og ikke minst den norske kortversjonen – blir nyttige verktøy for beslutningsstøtte.

– Vi kan ikke bare vurdere isolasjon og andre bygningstekniske tiltak i rehab-prosjekter. Vi må se på teknikk, og dette er et kjempegodt verktøy for å finne ut hvor vi skal gjøre tiltak. Det er derfor jeg har engasjert meg i arbeidet med den norske versjonen, sier Simonsen.

Rådgiver Arne Eggen i Norsk Teknologi

Bredt sammensatt gruppe bak
Den norske kortversjonen av standarden er utarbeidet av ei bredt sammensatt arbeidsgruppe med representanter fra ulike ledd i byggenæringen. I tillegg til Simonsen har Ståle Killi fra Cowi og Tom Christiansen fra Siemens (arbeidsgruppas leder) deltatt i arbeidet med den norske kortversjonen på vegne av komiteen SN K/025.  Kortversjonen blir klar i løpet av få uker.

– Som leder av komiteen er jeg veldig godt fornøyd med at disse tre har kommet fram til et resultat vi tror vil glede aktørene i næringen og gagne energibruken i bygninger, sier Eggen.