Verdens høyeste trehus er under oppføring i Bergen og muliggjøres takket være åpenBIM. Foto: Cowi.

-Ikke mulig uten åpenBIM

Trerekord:

0

Det er gitte avstander på alt. Når ventilasjonsrørene kommer ut på balkong, må de i noen etasjer bøyes for å unngå å treffe på et skråstag. Det hadde neppe vært mulig uten en åpenBIM-modell i og med at RIV- og RIB-modellen «kræsjer» i hverandre. I den felles IFC-modellen blir dette derimot tydelig og enkelt å forholde seg til, sier Trifkovic i en artikkel på buildingSMART.

En annen fordel med IFC-modellen er ifølge Trifkovic at det har vært mye enklere å oppdage feil, avvik og potensielle problemer. En ting teamet har gjort på et tidlig stadium er å simulere byggeprosessen gjennom en forenklet modell hvor de kunne slå av lag etter lag slik at man fikk visualisert det som skulle bygges i hver enkelt fase og på den måten delt opp hele prosessen. 

– Denne funksjonaliteten brukte vi mye når vi skulle planlegge stillas og fuktsikring gjennom byggeprosessen, men også når vi skulle lage en tidsplan. Vi har rett og slett gått inn og tatt ut «frames» – altså bilder av gitte lokasjoner på i sine respektive faser – i byggeprosessen.

-Dette har forenklet byggeprosessen enormt og vi har kunnet planlegge detaljert, sett de forskjellige fasenes ulike utfordringer og identifisert potensielle problemer. For det er krevende sammenstillings-prosess i et veldig røft klima. Å bygge med tre i et ekstremt vått miljø krever  at vi hele tiden må være forut for problemene. Det oppstår fort skader som er vanskelige å rette opp etter at de har skjedd, sier Trifkovic.

Trifkovic påpeker at monteringen foregår ved at fire ulike team bygger hver sin del. Deler som til slutt skal føyes sammen til en helhet. Først monteres fire leilighets-moduler oppå kjelleretasjen. Når de er montert bygges en bærekonstruksjon med en «poweretasje» – altså en forsterket plattform-  i femte-etasje som monteres på bæresystemet av limtre. Tre som har ekstreme egenskaper.

Ved å lime biter av tre sammen blir det minst like sterkt som stein eller betong.

– Det er avgjørende at de ulike delene kommer i riktige rekkefølge. Du kan se for deg et Lego-hus som settes sammen av fire ulike Lego-team med hver sin oppgave som skal løses hver for seg og som til slutt skal funke sammen. Derfor har vi byttet om mye på fasene ved å skyve rundt på våre «frames» for å finne en rekkefølge som får sammenføyingen til å gli glattest mulig, sier Trifkovic.

Den estiske produsenten Kodumaja leverer modulene så å si innflyttingsklare. På byggeplass kobles modulene sammen. Deretter er det bare tilkobling til el-, vann- og avløp som må fikses. Parallelt bygges korridorer, trappehus og heis.

– I stedet for å prosjektere et bygg og få leverandøren til å tilpasse sine leveranser, har vi fått med oss leverandøren på prosjekteringen og laget ett bygg tilpasset leveransene. Dette har krevd mye i prosjekteringen og av kommunikasjonen mellom de utførende og de ulike komponent-produsentene. Prosessen har vært svært spennende og lærerik. Uten åpenBIM og IFC hadde det neppe blitt den samme suksessen.

– IFC har gitt oss en plattform å kommunisere på, et felles språk, en felles referanseramme. Det er jo ikke alltid det er like enkelt å skjønne hva RIB, RIE, RIV, RIA og RIBr snakker om, men i det øyeblikket objektene visualiserer seg i en modell skjønner «alle» instinktivt hva det snakkes om. Og det er jo rimelig uslåelig, avslutter Trifkovic.