– Vi er nødt til å utfordre oss for å klare å ta i bruk teknikk, mener Brynjulf Skjulsvik.

– Bygg for fjerndrift!

Selvgående bygg:

0

Under VVS-foreningens konferanse på Solstrand i forrige uke holdt han innlegg om hva som kreves for å drifte morgendagens bygg.

– Teknologien har kommet så langt at vi kan automatisere og la byggene gå av seg sjøl, fastslår Skjulsvik. Han mener dette er den eneste løsningen: Hvis du regner ut hvor mange timer en driftsperson med normal arbeidstid er på jobb i løpet av året, utgjør det ca 20 % av byggets driftstid.

– Det vil si at 80 prosent av tida står bygget alene. Det er idioti å si at driftspersonell skal justere, stoppe og starte. Dette må gå automatisk, sier Skjulsvik.

Umulig å kunne alt

Dessuten betyr teknologiutviklingen at det ikke lenger går an å ansette en driftsperson lokalt som forstår og kan drifte anleggene for brannvarsling, adgangskontroll, innbruddsalarm, varmepumper, behovsstyrt ventilasjon og mer til.

– Det er ikke mulig. Det betyr at man må kunne fjernstyre bygget, og sette inn personer som kan bistå en driftsperson, for å optimalisere, sier Skjulsvik.

Etablert i Drammen

Han får støtte av Geir Andersen, teknisk leder i Drammen Kommunale Eiendomsforetak.

– Vi har automatisert alt. Alle byggene våre er på SD-anlegg, og driftes sentralt. Det bruker vi et halvt årsverk på – men det forutsetter kompetanse, understreker Andersen, og legger til at han har flere medarbeidere med bakgrunn fra automatikkbransjen. Enheten har ansvaret for 340.000 m2 bygningsmasse, med alt fra skoler og barnehager til rådhus og Drammensbadet. Ifølge Andersen sparer kommunen flere millioner kr årlig på sin driftsmodell.

Må være brukervennlig

Skjulsvik tar raskt opp et konkret eksempel på fjernstyring på PC-skjermen: Varmeanlegget ved et sykehus i Lofoten.

– Anlegget har to sjøvannsvarmepumper som er automatiserte. Det eneste driftspersonellet skal konsentrere seg om, er turtemperaturen på varmeanlegget: Hold den lavest mulig, forklarer Skjulsvik. Han understreker at informasjonen i prosessbilder må legges opp slik at brukerne klarer å lese det.

– Den viktigste jobben vi har som designere nå, er å omsette teknologiske ting i et språk som gjør at flere skjønner det, sier Skjulsvik.

Skeptisk til ”enkle løsninger”

Han ser rådgivere som en stor utfordring i forhold til å realisere fjernstyrte bygg.

– Vi har mange konservative rådgivere i dag, bakstreverske folk som forteller kunden at ”vi kan gjøre det enkelt” – for å gjøre det billig. Entreprenører sier det samme. Det er enormt vanskelig å slåss mot dette, sier Skjulsvik. Selv om en rådgiver for eksempel kan ha erfart et VAV-anlegg som ikke fungerer, bør man ikke avskrive prinsippet av den grunn.  

– Vi må ikke ta livet av en design som er positiv fordi den teknologiske utviklinga ikke går fort nok, mener Skjulsvik.