Ingebjørg Foss hos Siemens har bakgrunn fra prosessindustrien og mener at mye av effektiviseringen der kan overføres til bygg og eiendom. Fotomontasje: ITBaktuelt

– Ta inn erfaring fra industrien!

ITB-standarden:

0

-Jeg synes det er en god standard. Men; det bør avklares er hvem som bør ha ITB-ansvaret. Er det byggherren selv som leier inn en 3-part, er det rådgiver/prosjekterende, eller er det entreprenøren, spør hun tilbake på ITBaktuelts nysgjerrighet.

Og hun legger til: – Alle alternativene har fordeler og ulemper. Men vi har en klar oppfatning av hvordan det bør gjøres.

– Hva er det?

-Hvorfor ikke tenke helt annerledes? Hvorfor kan ikke ITB/SD/automatikk-leverandør kontraheres i en tidlig fase? Inviter til kreativitetstest, la leverandører som Siemens prosjektere opp et løsningsforslag og presentere dette for byggherre. Kontraher på bakgrunn av løsning og pris i denne fasen, er hennes forslag.

-Leverandøren deltar videre i prosjektet som ITB, bistår i prosjekteringsfasen, sikrer at alle grensesnitt blir ivaretatt hele veien, leverer, integrerer, tester og idriftsetter anlegget og har en serviceavtale etter endt prøvedrift. Da er det i alles interesse at forarbeid, gjennomføring, leveranse og prøvedriften blir 100 prosent, sier Ingebjørg Foss.

-Arkitektunderlag og hvilket nivå energieffektivitet bygget skal ha, er omtrent det eneste vi trenger å vite for å lage et løsningsforslag.

Hun mener at ITB-rollen selvsagt kan ivaretas av andre enn leverandøren også. Men rollen må ha en premissgivende myndighet og være deltagende i prosjekteringsfasen.

-Ulempen med at det ikke er leverandøren selv som prosjekterer, er at det aldri kan bli helt detaljprosjektert uten å ekskludere leverandører. Dersom kontraheringen skjer på en tidligere tidspunkt blir alt riktig fra starten av, konkluderer Foss.

– Muligens en radikal modell for byggebransjen. Men en modell som brukes i industriprosjekter, sier hun.

– Hva er utfordrende med ITB?
 

-Det er flere ting, svarer hun kjapt, og legger frem en ”shortlist” – det vesentligste:

  • Stål, betong og arkitekt rår, for lite tverrfaglig kompetanse.
  • Automasjon blir en salderingspost – ser ikke kostnadene.
  • Entreprisemodellen er ikke tilrettelagt for integrasjon, prosjektgjennomføring har for lite fokus.
  • Bygging og drift er to forskjellige instanser.

-Byggebransjen har vært kun stål og betong i alle år. Det har sikkert fungert  i bygging av gårsdagens bygg. Men nå må byggfolket forstå at byggene våre er blitt såpass teknisk avanserte at de faktisk ikke er så langt unna prosessanlegg, sier hun og forteller at hun kommer fra nettopp industrien og har deltatt i planlegging, bygging og drift av mange prosessanlegg.

Byggebransjen har mye å lære av prosessindustrien, om man skal forstå Ingebjørg Foss rett.

-Alle i byggebransjen må forstå viktigheten av integrasjon og SD-anlegg. Prosjektledere, prosjekteringsledere, byggeleder har ofte bygg-bakgrunn. Når de som leder prosjektene ikke ser viktigheten av vårt fag, blir det fort nedprioritert. På rådgiversiden må ITB, SD/automatikk-rådgivere kjempe for sin plass i prosjektet. I gjennomføringsfase må leverandørene kjempe for innpass i fremdriftsplan – med nok tid til test og idriftsettelse. Vi må rett og slett få opp statusen til faget i bransjen.

Ingebjørg Foss har bakgrunn fra nettopp avansert industriautomatisering, og det er dette hun ser for seg at også kan videreføres i en ikke alltid effektiv byggebransje.

– Hvorfor din sterke interesse for ITB?

-Fra min tid industrien har jeg sett at integrasjon går bra. Tenk hvor mye frustrasjon, krangling og penger som kunne vært spart ved å tenke litt annerledes. Jeg er kanskje litt snurt over hvor lite fokus automatiseringsfaget får i byggebransjen. Jeg ble veldig overrasket da jeg byttet bransje. I industriverden er jo vi ”sjefen”. Alle hopper når vi sier hopp, og ingenting er viktigere enn at prosessen vi styrer fungerer, sier Foss.

-Bygget rundt er det bare for å beskytte prosessanlegget.  Prosessen er der pengene ligger. Jeg har hatt noen fabrikksjefer hengende over meg i mange timer i strekk for å fortelle med hvor mye det koster at anlegget ikke er i drift. Da jeg jobbet i Chile kom sjefen for bedriften og klistret et stort ark påskrevet ”$200.000/h” for å minne meg på hva det kostet ham at jeg stengte ned anlegget for å laste ned en ny firmware. Sånne kostnader skaper fokus på det vi driver med, sier Ingebjørg Foss og ler litt av Chile-historien i dag.

-Det er store kostnader knyttet til et bygg som ikke fungerer optimalt også. Men det virker som man ikke tar dette innover seg.

-Kanskje fordi kostnadene ikke er så direkte, undrer hun.

– For meg er det helt uforståelig at byggets ”hjerne” er så lite viktig og får så lite fokus. Det er dette jeg ønsker å gjøre noe med!