Illustrasjonsfoto: Essential Habitat, California.

Slik er et passivhus

Et passivhus er et bygg som bruker lite energi til oppvarming sammenlignet med vanlige hus.

0

Grunnen til at det kalles passivhus, er at man bruker passive tiltak for å redusere energibehovet, slik som ekstra isolasjon, ekstra gode vinduer, ekstra god tetthet, og gjenvinnining av varmen som slippes ut gjennom ventilasjonsanlegget. 

Passivhus-konseptet kommer fra Tyskland
Passivhus-konseptet ble opprinnelig utviklet av dr. Wolfgang Feist ved Passivhus-insituttet i Tyskland  og det første passivhuset ble bygget i Darmstadt -Kranichstein i 1990.  Passivhus har størst utbredelse i de tysktalende landene i Europa og i Skandinavia. 

Velkjent teknologi
Passivhuskonseptet er basert  på kjent og velutprøvd teknologi. Hovedgrepene er passive tiltak med meget lang levetid, som god isolering, kraftig reduserte luftlekkasjer,  meget godt isolerte vinduer og dører samt minimering av kuldebroer. For å få til god luftkvalitet samtidig som energibruken holdes lav, må man ha et ventilasjonssystem med mulighet for varmegjenvinning. Behovsstyring av tekniske installasjoner er et annet  viktig tema.

Hva er forskjellen på et passivhus og et TEK10-hus?
Den største forskjellen mellom et passivhus og et bygg som er bygget etter dagens byggtekniske forskrift (TEK 10) ligger i dimensjoneringen(som f.eks mengde isolasjon) og presisjon. For å bygge et passivhus riktig krever det høy grad av nøyaktighet både hos arkitekter, rådgivende ingeniører og håndverkere. Et passivhus kan være noe dyrere å bygge fordi det kan ta noe lengre tid å bygge og fordi enkelte av komponentene, slik som vinduer med bedre u-verdi, er noe dyrere i innkjøp.
 
Et passivhus må oppfylle fire krav:
Kravene til boliger er definert i standarden NS 3700 ”Kriterier for lavenergihus og passivhus – boligbygninger” (2013), mens kravene til yrkesbygg er definert i standarden NS 3701.Her tar vi utgangspunkt i kravene i 3700.
1. Krav til varmetapstall
Kravet til varmetapstall i NS 3700 angir hvor stort varmetap bygget kan ha gjennom vegger, tak, golv, vinduer og dører, og varmetap på grunn av luftlekkasjer og ventilasjon. Varmetapstallet er angitt for passivhus og lavenergihus i tre ulike størrelser.
  • passivhus under 100 m2: 0,53 W/ (m2*K) 
  • passivhus mellom 100 og 250 m2: 0,48 W/ (m2*K) 
  • passivhus større enn 250 m2: 0,43 W/ (m2*K)

2. Krav til oppvarmingsbehov
Oppvarmingsbehovet avhenger sterkt av klimaet og størrelsen på boligen. Passivstandardens krav til høyeste tillatte oppvarmingsbehov tar hensyn til begge deler.  Hovedkravet er 15 kWh/m2 per år for boliger større enn 250 m2. For mindre boliger og for steder med årsmiddeltemperatur lavere enn  6,3 oC (tilsvarer ca Oslo-klima), er kravet justert.

3. Krav til energiforsyning
Oppvarming av passivhus skal i vesentlig grad basere seg på andre energikilder enn olje, gass og elektrisitet. I standarden står det at “levert energi fra el og fossile brensler må være mindre enn netto energibehov fratrukket 50% av netto energibehov til varmtvann”. I praksis betyr dette av hvis man dekker litt mer enn 50% av energibehovet til varmtvann med en fornybar energikilde kan man dekke resten av energibehovet med elektrisitet. Solfanger som dekker  litt mer enn halvparten av varmtvannsbehovet vil oppfylle kravet. Varmepumpeløsning med vannbåren varme er en annen måte å oppfylle kravet på.  

4. Krav til bygningsdeler og komponenter
For å sikre energieffektive løsninger i alle deler av et passivhus, stiller NS 3700 minstekrav til både bygningstekniske og ventilasjonstekniske løsninger. 

Dette er minstekravene i standarden:

Energitiltak Minstekrav
U-verdi vinduer og dører 0,80 W/m2K
Kuldebroverdi 0,03 W/m2K
Varmegjenvinning  80%
SFP-faktor ventilsjonsanlegget 1,5 kW(m3/S)
Lekkasjetallet ved 50 Pa 0,6

Hvordan tilfredsstille kravene til et passivhus

Det er ikke nok å oppfylle minstekravene for å oppfylle standarden. Tabellen under viser en mulig måte å oppfylle passivhuskravene i en enebolig. I passivhusprosjekter må man gjøre beregninger for hvert prosjekt, fordi bygningsutforming og regionalt klima påvirker hvordan kravene oppfylles.

Energitiltak   Kravsnivå Kommentar
Golv på grunn   0,11 W/m2K 35 cm EPS
Yttervegg   0,11 W/m2K 40 cm standard isolasjon
Tak   0,09 W/m2K 45 cm standard isolasjon
Vinduer og dører   0,75 W/m2K 3-lags glass, isolert karm
Lekkasjetall   0,6 luftutveksling pr time Meget tett bygningskropp
Varmegjenvinning   82% God roterende varmegjenvinner

Når det gjelder krav til tykkelse på isolasjonen, vil dette kunne variere fra ett geografisk område til et annet i Norge. På sør- og vestlandet vil varmere klima kunne gi slankere konstruksjon og kravet til isolasjonstykkelse kan komme ned i 30-35 cm isolasjon avhengig av konstruksjonsløsning, bygingsutforming og vindusløsninger.

Det finnes per i dag superisolerende produkter som gir tynnere vegger enn standardløsningen, deriblant vakumisolasjon. Disse løsningene er foreløpig såpass kostbare at de ikke brukes i konvensjonell husbygging.

Artikkelen er skrevet av Lavenergiprogrammet