I et blogginnlegg på FutureBuilt tar Asbjørg Næss for seg valg av robuste materialevalg i byggeprosjekter, og hun skriver:
Mine råd er:
- Velg materialer som er robuste med hensyn til hva markedet kan tilby av produkter
- Sørg for god dialog mellom miljørådgiver og arkitekt underveis i prosessen
Materialfella
En sur opplevelse som miljøkoordinator er når bestillingen er god, det er entydige og ambisiøse miljøkrav til de bestilte materialene i entreprisen, men så viser det seg at entreprenøren ikke finner produkter som matcher miljøkravene. Da er det to mulige utfall:
1) Å bytte til annet materiale med bedre miljøscore
2) Å fortsette med det opprinnelige materialet, men med dårligere miljøscore enn forutsatt som resultat
Min erfaring er at alternativ 1 ofte velges bort. Å bytte til annet, mer miljøvennlig materiale vanskeliggjøres gjerne av at produktet skal passe sammen med øvrige deler av leveransen, omprosjektering er kostbart og fremdriften står på spill. Dette som følge av at problemet dessverre ofte oppdages vel sent i utbyggingsprosessen.
Her er noen tips for å unngå å havne i denne fella:
- Velg materialer som er robuste i leverandørleddet
Med robusthet mener jeg her at det er god tilfang av leverandører som produserer produkter som samsvarer med miljøkravene. Dette gjør det langt lettere for entreprenøren å finne produkter som matcher miljøkravene i kontrakten og risikoen for å ikke innfri miljøkravene til materialene minsker. - Foreta stikkprøver på leverandørsiden under prosjekteringen
God prosess mellom arkitekt og miljørådgiver(e) kan være avgjørende for valg av robuste materialer under prosjekteringen. Denne prosessen bør omfatte stikkprøver i markedet for å finne ut om det faktisk finnes leverandører som har produkter som matcher miljøkravene. Er tilfanget av leverandører lite, så vær klar over hvilke risiko prosjektet løper for å ikke klare å innfri miljøkravene når det kommer til utførelse. - Pass på så ikke krav til estetikk feier miljøambisjoner av banen
Gjennomtenkt og gjennomført estetisk uttrykk er kjennetegn ved god arkitektur. Samtidig må en være oppmerksom på at estetiske spesifikasjoner kan ødelegge for miljøambisjoner. Her gjelder det å evne å ha to tanker i hodet samtidig og bemanne team og nøkkelprosesser deretter. Jeg luket en gang bort ordet «speilblank» i anbudsbeskrivelsen for en stor, innvendig overflate. Det gjorde at vi slapp en mulig binding til produkter med svært høye klimagassutslipp i utbyggingsfasen. Stikkprøver i markedet gjorde oss oppmerksomme på problemet. Jeg har også erfaring med at særskilte krav til farger, overflatebehandlinger, og noe uvanlige dimensjoner kan redusere materialers robusthet når det gjelder miljøkrav. Mitt råd er ikke for enhver pris å unngå valg utenom «mainstream», men å være klar over risikoen en løper i forhold til miljøkrav, og å ta de nødvendige forholdsregler i tide og allerede under prosjekteringen. Prosjektledelsen bør ha tilgang til denne forståelsen. - Mye metall kan være risikosport for miljøprosjekter
Jeg har tidligere blogget om stål og muligheter og begrensninger for å få levert ulike stålkomponenter med høy resirkuleringsandel. De samme utfordringene gjelder øvrige metaller, som for eksempel aluminium. Primæraluminium har ca 20 ganger så høye klimagassutslipp per kg produsert materiale som resirkulert aluminium. Det er derfor mye å hente på å velge høy resirkuleringsgrad. Det er for meg fortsatt en gåte hvilke aluminiumsprodukter som kan leveres med hvilke resirkuleringsgrad. Kanskje er det heller ingen fasit her? Mange leverandører av aluminium opererer med svært høye mål for resirkuleringsandel på verdensbasis og når det gjelder porteføljen som helhet. Men når det kommer til enkeltprodukter i spesifikke bestillinger kan det ofte vise seg vanskelig med forutsigbarhet med hensyn på hvor høy resirkuleringsandel en kan få levert på byggeplassen. Jo mer spesifikke øvrige krav til leveransen er; f.eks farge, dimensjoner, overflatebehandling, jo vanskeligere er dette er i praksis. Her gjelder det igjen å være klar over risikoen og sørge for god prosess med arkitekt underveis og å foreta stikkprøver i markedet før det er for sent – eller rett og slett velge et annet materiale som er mer robust med hensyn på miljøkrav.
