Papirbredden 2 i Drammen.

Hvordan fungerer energieffektive nybygg i ettertid?

FutureBuilt:

0

– Nøkkelen til suksess ligger i å tenke miljø hele veien fra prosjektering og videre inn i selve driften, sier Elin Enlid, miljørådgiver hos Civitas, som bistår FutureBuilts forbildeprosjekter med å bygge klimavennlig.

For uansett hvor godt planlagt et nytt hus er, vil det ofte dukke opp noe uventet som virker inn på energibruken etter at det er tatt i bruk. Som for eksempel en veldig varm vinter. Eller at flere mennesker bruker bygget enn først beregnet. Dessuten trenger de fleste nybygg en innkjøringsperiode på et par år for å få systemene til å virke som de skal.

FutureBuilt har høye ambisjoner for lavest mulig energibruk. Passivhus og plusshus, energiklasse A, varmepumper og energibrønner, solenergi, solid isolering og god ventilasjon – tiltakene er mange og detaljerte når et nytt bygg er under planlegging. Men hvordan går det med byggene når de er fiks ferdige og klare til bruk? Er energibruken i tråd med beregningene?

Drammen Eiendom er byggherre på Fjell barnehage og Marienlyst skole, som begge ble tatt i bruk i 2010. Teknisk sjef Geir Andersen har fulgt nøye med på utviklingen. Aller helst snakker han om Marienlyst skole, Norges første passivhusskole, som etter fire års drift kan vise til veldig gode tall.

– Anslått energibruk var 65 kwh/m2 år. I 2014 var vi nede i 63 kwh/m2 år. Og det til tross for at flere bruker skolen om kvelden enn beregnet, og at vi ikke har varmepumpe. Det er strålende tall! Vi er veldig fornøyde, sier han entusiastisk i en artikkel på FutureBuilt.no.

Etter både ett og to års drift var tallene for Marienlyst dårligere enn i dag. Det forklarer Andersen med reparasjoner og innregulering – altså at man måtte lære seg å bruke bygget og anlegget riktig.

Fjell barnehage er også passivhus med lavt energiforbruk. Likevel er den ikke en like tydelig solskinnshistorie som Marienlyst skole. Beregnet energibruk før bygget kom i drift var 55 kwh/m2, men i 2014 ble det målt 70 kwh/m2.

– Vi burde fått mer uttelling for varmepumpa, sier Andersen, og forteller at det hefter litt usikkerhet ved tallene. Barnehagen består nemlig av et gammelt bygg fra 1925, i tillegg til et nybygg. Varmepumpa leverer til begge byggene, uten at det er mulig å måle hva som går hvor.

– Fra 2013 til 2014 fikk vi en nedgang på 10 kwh/m2 år, og det er bra. Men utgangspunktet var jo en god del høyere enn vi ønsket. Dessuten var 2014 et varmere år, noe som kan forklare den solide nedgangen, sier Andersen.

Papirbredden 2 har vært i drift i to år. Kontorbygget har passivhusstandard, med et mål om energiforbruk på 74 kwh/m2 år. Etter ett års drift var tallet 101, mens det i fjor var 92.

– Det er bra at energibruken har gått så mye ned på ett år, men vi må ikke la det bli en sovepute! Vi må kontinuerlig se om det er små ting som kan bidra til ytterligere reduksjon, sier Mona Aarebrot, regiondirektør for Stor-Oslo i Entra Eiendom.

På Papirbredden 2 slet de med flere typiske ”barnesykdommer”, som manglende testing i prøvedriftsperioden og feil i leveransene. For eksempel var det feil på varmepumpen, slik at den ikke virket 100 prosent – og dette ble først rettet opp høsten 2014. En annen energityv har vært gatevarmen, som blant annet har hatt feil plassering av følerne, feil i automatikken samt at den har stått for mye på i prøvedriftsperioden. Driftstemaet jobber godt med den videre oppfølgingen, og energibruken kan trolig komme ned mot beregnet nivå – 74 kwh/m2 år i løpet av 2015.

– Papirbredden 2 er blitt et spennende prosjekt, som vi ser at har potensial. Det gjelder å være veldig bevisste på hvor vi kan finne energi å spare. Vi har fokus på energi i alle våre bygg, dette sitter i ryggmargen hos de ansatte, forteller Aarebrot.

Mona Aarebrot mener tett samspill mellom alle involverte er viktig for å oppnå effektiv energibruk.

– Teknisk kunnskap må ligge i bunnen, men like viktig er det visjonære, altså ønsket om å redusere forbruket. Gode energiresultater viser seg også i bunnlinja hos kunden – så dette er bra både for miljø og økonomi, sier hun.

Og Elin Enlid fra Civitas liker det hun hører – og tallene hun ser.

– Det virker som om disse eiendomsorganisasjonene har både kunnskap og vilje til å drive god oppfølging og det er bra! For energibruken må følges opp regelmessig, avvik må sjekkes ut med en gang – det har mye å si, mener hun.

– Samtidig skal man ikke hyle opp selv om beregnet bruk ikke stemmer helt med faktisk bruk med en gang. Det tar tid å bli kjent med et nytt bygg.

Bygg   I drift fra år  Beregnet energibruk i kw/m2 2011  2012  2013 2014
 Marienlyst skole  2010  65  77  64  69  63
 Fjell barnehage  2010  55      80  70
 Papirbredden 2  2012  74      101  92
             

Kolonnene 2011-2014 viser målt energibruk i kw/m2

Les hele artikkelen på FutureBuilt.no