Asplan Viak har vært delaktig i et grundig arbeid med et EU-prosjekt – MaTrID hvor det samtidg er utarbeidet en prosessveileder, med egne sammendrag for byggherrer og leietagere samt en oversikt over konsekvenser for rådgivingstjenester og honorarmodeller.
-Vi håper den samlede verktøykassen fra de tre prosjektene ovenfor kan bidra til å inspirere og lette gjennomføringen av integrert prosjektering av bygg med høye miljømålsetninger eller med andre kvaliteter som settes på agendaen, sier Anne Sigrid Nordby hos Asplan Viak, til ITBaktuelt.
Hun har vært aktiv deltager i dette arbeidet, sammen med Per F. Jørgensen, som er Asplan Viaks oppdragsleder i MaTrID-prosjektet.
I Integrert Desig vektlegges samarbeid i team på tvers av disiplinene, tidlig definering av klare mål samt innføring av systematisk måloppfølging, kan vi lese i prosessveilederen og den fortsetter:
I tidlig fase har man størst påvirkningsmulighet for å lage miljømessig og kostnadsmessig effektive prosjekter. Jo lengre man har kommet i prosjekteringen og jo flere beslutninger man tar, dess mindre blir handlingsrommet.
Som et utgangspunkt, har Integrert Energi Design (IED) fokusert på å oppnå lavt driftsmessig energibehov gjennom en integrert prosjekteringsprosess og gjennom implementering av energieffektive tiltak i tidligfase. EUs krav om nesten nullutslippsbygg (NZEB) i 2020, innebærer imidlertid at et bredere spekter av miljømessige områder nå må inkluderes i tillegg til energireduksjon. Ettersom den mest presserende miljøutfordringen er trusselen om klima-endringer, må rammeverket for vurdering av bygg tilpasses slik at det inkluderer alle påvirkninger som forårsaker klimagassutslipp. Flere miljøkrav, bl.a. til materialbruk og innemiljø, har ettertrykkelig blitt satt på dagsordenen de siste årene.
Videre kan vi lese i prosessveilederen at inneklima, helse- og miljøskadelige stoffer, bruk av ressurser, biodiversitet og miljøvennlig transport er eksempler på indikatorer brukt i ulike miljøvurderingssystemer som BREEAM, LEED og DGNB. Disse systemene kan bidra til å definere miljømål i prosjekter, og oversette målene til klare og kvantifiserbare tiltak. Kompleksiteten i utfordringene gir høyere krav til helhetlige miljøprestasjoner, og underbygger i enda større grad integrert design og en tverrfaglig tilnærming i prosjekteringsprosesser.
ID ikke bare relevant for bygninger med høye miljø-ambisjoner, skrivers det i prosessveilederen. Tilnærmingen er også aktuell for andre typer utfordringer, ettersom et økende antall nye krav integreres i prosjekteringen av nye bygg og prosessen ofte inkluderer et stort spekter av profesjonelle aktører og spesialister. Klare målsettinger og kommunikasjon mellom de ulike interessentene er viktig for å unngå prosjekterings- og byggefeil og sub-optimale løsninger.
Prosessveileder påpeker at integrert design er ikke en ny idé eller et nytt konsept, men heller en videreføring av beste praksis ettersom prosjekteringsprosesser utvikler seg til å bli mer komplekse, og høyere krav settes til det ferdige bygget. Endringer og forbedringer i et prosjekt er relativt enkle å implementere i skissefasen, men blir mer utfordrende og prisdrivende jo lenger ut man kommer i prosjekteringen. Endringer som varsles idet kontraktsdokumentene er under utarbeidelse, eller idet fundamentet skal støpes, vil sannsynligvis både bli svært kostbare og forsinke byggesaken. Sene forsøk på forbedringer vil også mest sannsynlig bare gi moderat økning av byggets ytelse.
Tidligfase trenger større oppmerksomhet fordi veloverveide beslutninger i denne fasen ikke bare vil lønne seg i den videre prosjekteringsprosessen, men også i byggets livssyklus. God planlegging fra start muliggjør bygg med lavt energibehov og reduserte driftskostnader uten nødvendigvis noen stor øking av investeringskostnader.
Prosessveilederen kommer inn på økonomi, og vi kan lese at ved å se på hele livssyklusen til et bygg vil driftskostnadene være større enn både bygge- og rehabiliteringskostnadene. Derfor er det ganske åpenbart at det er kortsiktig å være tilbakeholden på ressurser i prosjekteringsfasen. Erfaringer fra byggeprosjekter som har implementert ID viser at invesetringskostnadene kan bli rundt 5 prosent høyere, med de årlige driftskostnadene blir redusert med så mye som 40-90 prosent. Byggets ytelse bør vurderes i et livssyklusperspektiv, både med tanke på kostnader (LCC) og miljø (LCA).
Integrert design handler om prosjekteringsprosessen vel så mye som de fysiske løsningene. De overordnede målene er å optimalisere bygget som et helhetlig system gjennom livssyklusen. For å oppnå en høy grad av ytelse må de bygningsmessige løsningene utarbeides og vurderes av et flerfaglig team. Beslutningsprosessen baseres på velinformerte valg med tanke på prosjektets målsetninger, og på systematisk evaluering av ulike forslag.
Fremgangsmåten kan sammenliknes med prinsippene for miljøledelse som er referert til i den internasjonale standarden ISO 14001. Sentrale punkter i denne standarden er å identifisere og prioritere mål, og å utvikle en plan for evaluering med tilhørende milepæler.
Tilnærmingen favoriserer oppnåelse av krav gjennom bygningsmessige grep fremfor gjennom tekniske installasjoner. Inneklima, visuell komfort og behov for oppvarming og kjøling er i stor grad påvirket av de passive kvalitetene til bygget, inkludert bygningsform, fasader og materialegenskaper. I en ID prosess bør god komfort og lavt energibehov først være et resultat av passive grep, som deretter suppleres med så få men energieffektive tekniske systemer som mulig for å oppnå gjeldende kravspesifikasjoner. Jo lenger man kan strekke arkitektonisk form, fasader og materialvalg for å utnytte gratis solenergi, dagslys og naturlig ventilasjon, jo mindre levert energi trenger man til å drifte bygget, er blant det som kan leses i prosessveilederen som er på 28 sider.
Nedenfor: Illustrasjon fra prosessveilederen – Samspillet mellom de ulike fordelene ved miljøriktige bygg for utbygger, eier og beboer (Kilde: Norwegian Green Building Council)
