Norsk Klimastiftelse bedt flere kapasiteter om å kommentere og analysere solenergiens rolle som konkurransedyktig energikilde og klimaløsning. Fotomomtasje: ITBaktuelt/Per H

Seks meningers mot om solenergi

Rapport fra Norsk Klimastiftelse

0

Både for regjeringer og store energiselskaper verden over er det rapportene og scenariene til Det internasjonale energibyrået (IEA) som for en stor del fungerer som fasit og bibel. Men erfaringen viser at IEAs analyser, slik de presenteres i World Energy Outlook, hvert år grovt undervurderer omfanget av utbredelsen av fornybar energi, og særlig solenergi, påpeker rapporten ”Hva betyr solenergirevolusjonen?” innledningsvis.

For å bidra til en informert diskusjon har Norsk Klimastiftelse bedt flere kapasiteter om å kommentere og analysere solenergiens rolle som konkurransedyktig energikilde og klimaløsning.

I rapporten ”Hva betyr solenergirevolusjonen?” skriver seks fremtredende personer innen solenergiindustrien om sin oppfatning av denne energikildens fremtid og muligheter.

Her er sitater fra rapporten. Den kan i sin helhet lastes ned fra linken nederst.

Bildet i midten øverst: Terje Osmundsen, konserndirektør/ Senior Vice President, Scatec Solar ASA

Sitat: ”Noe av det viktigste som har skjedd i solenergimarkedene de siste månedene, er at vi har fått noen svært overraskende priser i en del av anbudskonkurransene innen solenergi. I flere markeder er det nå rimeligere å bygge ut solenergi enn å bygge nye kullkraftverk.

I store markeder som USA, Brasil, India og Sør-Afrika er det det siste året inngått kraftsalgskontrakter for PV med tariffer som er konkurransedyktige med kull- og gasskraft, det vil si godt under ti dollarcent per kwh. Her snakker vi vel å merke om tariffer som er låst fast i 20 til 25 år, mens f.eks. kraft fra kull og gass er utsatt for usikkerhet om råvarepriser, karbonskatt o.l.

Det statlige energiselskapet i Dubai gjennomførte nylig en anbudsrunde for solkraft som har fått stor oppmerksomhet. Planen var å inngå kontrakt for 150 megawatt, og man antok at «markedsprisen» ville være rundt ti dollarcent pr. kwh. Konkurransen endte på en pris rett under seks dollarcent. Dette begeistret myndighetene i Dubai så mye at man straks bestemte seg for å utvide rammen for kontrakten med nye 200 megawatt.

Det siste jeg har hørt nå, er at statens energiselskap i Dubai har bestemt seg for å legge om sine utbyggingsplaner, og erstatte planlagt utbygging av gasskraft med 1 Gigawatt – 1000 megawatt – PV solkraft. Det sies at de nye store volumene skal legges ut på anbud innen utgangen av året. I Gulfen er solkraft konkurransedyktig med oljefyrte kraftverk selv med en oljepris på 20 dollar fatet.”

Bildet i midten nederst: Jens Ulltveit-Moe, Umoe og styreleder i REC Silicon

Sitat: ”Historisk sett har vinnerenergien de siste 100 årene nesten utelukkende vært fossil. Som energi er det fossile helt supert. Det er massevis av det, det er rimelig, og det er nok av det til at vi kan ha stabile forsyninger i flere hundre år. Det blir stort sett produsert uten at vi kan se de store skadevirkningene av det. Den fossile energien har bare én ulempe: den ødelegger kloden. Det er i noens øyne en bagatell. For meg er det vesentlig. Derfor synes jeg det å arbeide med å utvikle og forbedre teknologien på sol er svært viktig.”

Til klimaregnskapet har jeg å si følgende: Mitt personlige syn er at togradersmålet er noe politikere finner på for å oppmuntre oss. IEA mener det samme. Men skal vi klare å nå dette målet, må vi se dramatisk riktige handlinger i løpet av fem år, jeg tror neppe det kommer til å skje. Ser du projeksjonene i oljeindustrien, er beskjeden derfra at produksjonen av fossilt vil være den samme de neste 30-40 år som vi har i dag og at økningen i energiproduksjonen vil komme i fornybar energi. Men for å nå togradersmålet, må forbruket av fossil energi synke kraftig. Slik det ser ut nå, planlegges det for vesentlig høyere utslipp enn det vi må ha for å klare togradersmålet, vi styrer mot 3,6 grader, ifølge IEA. Betydningen av at man bytter ut en fossil energi med en annen, det vil si å bytte ut kull med olje og gass, blir alt for liten til at det monner.”

Bildet øverst til venstre; Andreas Thorsheim, produktdirektør og mediemann

Sitat: ”Mediebransjen er endevendt – energisektoren neste mann ut. Energisektoren slik vi kjenner den vil bli revet i fillebiter av ny teknologi, nye forretningsmodeller og nye aktører. Bare spør en mediemann.

Noen kommer til å bli rike på olje- og kullaksjer de kommende årene. Oljebransjen kommer til å bli mer effektiv og miljøvennlig. Men det er ikke nok til å stå imot nye teknologier som vil endre energitilførselen for alltid.

Nå skal energisektoren gjennom samme omstilling som mediene har vært gjennom de siste ti årene. Og jobber du i Statoils E&P-avdeling eller Vattenfalls kullkraftverk, så er du i samme posisjon som Aftenpostens ansatte var i 2004.

Energisektoren er i disrupsjon, og det påvirker alle aktører, fra kullgruver og oljeselskaper, via kraftverk og nettutbyggere til strømleverandører.

Fornektelsen blant de etablerte aktørene i energibransjen er den samme som den var blant ledere og tradisjonalister i mediebransjen inntil nylig: Det er lett å le av den nye teknologiens mangler.

Bildet nederst til høyre og nederst til venstre; Stanislas Merlet, seniorrådgiver for solenergi og Bjørn Thorud, rådgiver for solenergi, begge jobber i Multiconsult.

Sitat: ”Solcellemarkedet i Norge er i startgropa. På kort sikt er energieffektivisering viktigste driver. På lang sikt er det sannsynlig at solceller også kan konkurrere med kraftprisene i Norge.

Frem til 2013 har markedet for solceller i Norge vært preget av frittstående løsninger, det vil si strømforsyning på steder hvor det ikke finnes kraftnett. Allerede tidlig på 1980-tallet begynte Kystverket å ta i bruk solceller på fyrlykter langs med norskekysten, og etter hvert ble solcellene populære hos hyttefolket. Solceller er i dag i bruk på mer enn 100000 norske hytter og mer enn 2500 fyrlykter. Men i 2014 skjedde det en markant endring i det norske solcellemarkedet.

De fleste har kanskje fått med seg at markedet for solceller i Europa, og spesielt Tyskland, skiller seg fra det norske markedet. I Tyskland er det nå snart installert 40 GW med solceller og nesten hele denne kapasiteten er koblet til kraftnettet. Til sammenligning har Norge totalt 25–30 GW med vannkraft.

Vi har bare så vidt sett begynnelsen på solcellemarkedet i Norge. Selv om kostnadene i dag er for høye for mesteparten av det norske markedet, vil modning av markedet bidra til reduserte kostnader. Samtidig vil den kraftige internasjonale veksten bidra til reduserte teknologikostnader som også vil komme det norske markedet til gode. ”

Bildet øverst til høyre; Johannes Mauritzen, Postdoktor ved Centre for Sustainable Energy Studies (CenSES) og NHH

Sitat: ”Solkraft er nå inne i en ny tidsalder som for bare et par år siden virket umulig. Billig solkraft kommer til å snu opp ned på måten vi tenker på strømforsyning.

Siden den første solcellen ble oppfunnet på Bell Labs i USA i 1957, har det vært store forventninger til mulighetene til å lage strøm direkte fra solen. Men virkeligheten har ofte vært skuffende. Solcellepaneler har vært dyre, ineffektive og lite robuste. De har ikke kunnet konkurrere med strøm fra kull, olje eller vann.

Men i dag er situasjonen dramatisk endret: solkraft har nådd et vendepunkt og er godt på vei til å fundamentalt endre måten verden produserer og bruker strøm på. Det endelige utfallet blir at verden får tilgang til en praktisk talt uendelig kilde til ren, billig energi.

Solkraft er nå inne i en ny tidsalder som for bare et par år virket umulig: solkraft er billig. I 2014 utgjorde solkraft nesten 30 prosent av ny installert effekt i USA – høyere enn kull, vannkraft, og alle andre kilder bortsett fra gass. I De forente arabiske emirater vant et solkraftselskap nylig anbudet om å forsyne strøm til 5,84 dollarcent/kWh – helt uten subsidier. For et land i nærheten av verdens største gassfelt, var solkraft den billigste måten å generere strøm på.

Prisfallet er heller ikke i ferd med å stoppe opp. Tradisjonelt sett har det vært selve solcellepanelene som utgjør størsteparten av kostnadene til et solkraftsystem. Men i dag utgjør panelene ofte mindre enn en fjerdedel av kostnadene. De resterende kostnadene består hovedsakelig av det som kalles «myke kostnader» – installasjon, finansiering, samt markedsføring, rådgivning og salg. Men disse kostnadene kan alle reduseres med større og spesialiserte entreprenører.”

Her kan du hente hele rapporten på 39 sider som pdf-dokument

Kilde og idé til artikkelen: Solenergi.no