Anlegget sørger blant annet for å utnytte avkastvarmepumper maksimalt før spisslasten kobles inn, forklarer Freddy Dovran i Undervisningsbygg. Foto: Hilde Kari Nylund

Kuttet energibruken med 40 prosent

Sparer mye med god styring

0

ITBaktuelts mange interessante og grundige artikler som er publisert tidligere blir, skjøvet dypere og dypere ned i arkivet, slik det alltid er på internett. Mange artikler er tidløse og aktuelle, og fortjener å komme frem i lyset igjen, blant annet fordi vi får stadig nye lesere. Denne artikkelen ble publisert 19. januar 2015.

Den videregående skolen ved bredden av Akerselva i Oslo ble rehabilitert og påbygget, og tatt i bruk i 2005.

– Det var mye som ikke fungerte, blant annet toppsystemet. Vi måtte gjøre noe, sier Lasse Johnsen, driftsjef ved skolen fram til våren 2013. Det var en tøff avgjørelse å bytte ut lokal automatikk som bare var fire år gammel.

– Men det var eneste mulighet, mener Johnsen, som til sammen har 25 års driftserfaring fra skolen.

Varmepumper
Et annet tiltak var luft til vann-varmepumper som gjenvinner varme fra avkastlufta etter varmegjenvinner. Varmepumpene er installert på seks av 14 ventilasjonsanlegg, og går bare når ventilasjonen er i drift.

– Å montere varmepumper inn i eksisterende anlegg er en utfordring, for de kommer lett i konflikt med andre varmekilder, fastslår Freddy Dovran. Han er serviceingeniør i Undervisningsbygg sin energi- og miljøseksjon som følger opp 178 skoler rundt om i Oslo. Dovran kjenner anleggene ved Elvebakken fra sin tidligere jobb hos Johnson Controls som har levert dem.

– Det gjelder også å sørge for at varmepumpene blir utnyttet maksimalt. Vi har jobbet en del med det, opplyser han. Aggregatene har batteri-gjenvinner, ikke roterende gjenvinner, og det gir mer å hente for avkast-varmepumpene.

Stålkontroll på spisslast
Blant annet er det nå veldig god kontroll på spisslasten, som er fjernvarme.

­– Vi ser mange steder at varmepumpa blir drept av at spisslast går inn, når man bare har en kurve man drifter etter og ikke tar hensyn til hva man har tatt ut ved å holde kontroll på returen, poengterer Dovran. Gunstig returtemperatur gir flest mulig driftstimer for varmepumpene.

– Selv på helt nye skoler ser vi at det er problemer med å få pumpene til å gå optimalt i starten. Når spisslasten kommer inn, er temperaturen på den ofte for høy. Da får du for varm retur, og varmepumpa detter ut slik at du ikke får noe fra den. Dette er et samspill, utdyper serviceingeniør Lars Martin Asmyhr.

Seriekoblet radiator og varmebatterier
Reguleringen hindrer at spisslasten går inn før pumpene utnyttes maksimalt og temperaturene samtidig tilsier at det trengs mer varme.

I tillegg er radiatorer og ventilasjons-varmebatterier seriekoblet, fordi radiatorene krever høyere temperatur enn varmebatteriene.
– Seriekoblingen veksler automatisk ved en innstilt verdi som kan endres av bruker, forklarer Asmyhr.

Strategiske temperaturfølere
Både varme- og ventilasjonsanlegg ble grundig innregulert da det nye toppsystemet var på plass.

– Du må få fordelt varmen godt, slik at du ikke begynner å fyre for det dårligste rommet, poengterer Dovran.

Han er også veldig opptatt av å ta kontroll over temperaturene i bygget også utenfor ordinær driftstid – kveld, natt, helger og ferier.

– Her har vi ikke dedikert romstyring, men vi monterte 18 strategiske følere rundt om i bygget som sjekker hva som skjer utenfor brukstid, opplyser Dovran. Siden Johnsen kjente bygget best, valgte han plasseringene.

– Vi har følere i rom hvor det ofte blir litt kaldt og hvor vi har flest problemer. Det gjelder særlig den gamle delen, opplyser han.

Saken fortsetter under bildet:

Lasse Johnsen var driftsjef da Elvebakken skole oppgraderte anleggene i 2010, og er fornøyd med hvor enkelt det ble å se status på tekniske anlegg. Foto: Hilde Kari Nylund

Sonestyrt
Varmeanlegget ved skolen er tradisjonelt sonestyrt med to soner; en for den gamle delen av bygget (fra 1926) og en for den nye fra 2005. Med temperaturfølerne gir sonestyringen god kontroll.

– Vi kan velge hvilken eller hvilke følere vi vil bruke som referanse. Hvis temperaturen i bygget kommer ned på grensa vi har satt, går det signal til radiatorkursen for den sonen, og da vipper den opp. Det er enkel styring, men du får kontroll på hva som skjer når bygget ikke er i bruk, fastslår Dovran.

– Vi har flere skoler med sonestyring, og vurderer å instrumentere litt bedre for å få bedre kontroll – vi er interessert i å prøve dette flere stede. Vi er ikke i tvil om at vi får samme besparing; Hvis du har kontroll, kan du senke masse, fastslår Asmyhr.

Nattsenking er mulig i gamle bygg
– Det er nesten en sannhet i bransjen at du ikke kan nattsenke gamle bygg. Ofte har du én referanseføler og styrer utgående kurs på den. Her har vi løst det med flere følere slik at vi har kontroll, sier Asmyhr.

Dovran tror mange lar være å slippe temperaturen i bygget ned fordi de frykter at de ikke får den opp igjen.

– Ofte stemmer det sikkert, men i veldig mange tilfeller stemmer det ikke. Her senker vi veldig mye utenfor brukstid når det er mildt ute. Det er ikke alltid nattsenking går – men for all del, mål det! oppfordrer Dovran. Han presiserer at man må ta hensyn til eventuelle ekstrakostnader for effekttopper i forhold til nattsenking. Noen steder straffer det seg fortsatt.

Alle tiltak bidrar
Energiforbruket totalt er redusert fra ca 230 kWh/m2år til ca 115 – 120 kWh/m2år. Varmepumpene utgjør en liten del av reduksjonen, siden de er få og bare går når ventilasjonen er i drift.

– De er installert på 6 av 14 aggregater, og går bare når ventilasjonen går. Alle tiltakene har bidratt, automatikk med sin del. Blant annet ved å tenke litt nytt – det er ikke mange anlegg som kjører serie med radiator og varmebatteri, mener Dovran.

– Vi har prøvd å tenke på alt mulig for å komme langt ned i energibruk. Samspillet mellom tiltakene er det som får ned energibruken; å tenke på helheten er utfordringen i dag, understreker Asmyhr.

Må brukes aktivt
Selv med riktige tiltak, smart bestykning og god regulering kommer ikke resultatene av seg selv.

– Her ble det ikke bare levert og satt i gang. Driftsansvarlige har jobbet mye med anleggene og justert opp en halv grad her, ned en halv grad der for å treffe. Det hjelper ikke å investere i et automatikkanlegg hvis du ikke drifter det aktivt etterpå, understreker Asmyhr.


EOS-logg fra Elvebakken skole. De blå søylene er forbruk til og med oktober i år. Forbruket har gått jevnt ned fra 2009 /2010 (de to øverste kurvene) før automasjon og styring ble endret. Kilde: Undervisningsbygg.