Solcelleanlegget på det sydvendte skråtaket vil ha en effekt på rundt 700 kW, noe som gjør det til ett av Nord-Europas største. Illustrasjon: Powerhouse

Skal levere energi fra solceller til nabobygg

Blant Nord-Europas største:

0

– Aldri er det blitt bygget kontorlokaler i Norge med så høye energiambisjoner. Powerhouse Brattørkaia utnytter dagens teknologi til fulle og vil ikke bare ha et usedvanlig lavt energiforbruk, men også produsere fornybar energi, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova.

Enova skal investerer 36,5 millioner kroner i Powerhouse Brattørkaia i Trondheim. Ett av Nord-Europas største solcelleanlegg skal bidra til at de to innovative nybyggene produserer mer energi enn de bruker over livsløpet.

Enovas støtte er deres største tilsagn til et enkeltstående byggeprosjekt. Prosjektet bygger på erfaringene fra rehabiliteringsprosjektet Powerhouse Kjørbo i Sandvika og vil kombinere smarte energiløsninger og kjent teknologi på nye måter.

Nyheten ble lansert av daglig leder i Snøhetta, Tonje Frydenlund, på vegne av Powerhouse-samarbeidet, fra scenen på Zerokonferansen tirsdag. Hun vektla betydningen av en partner som Enova for realiseringen av spydspiss-prosjektet.

– Dette er første gang det bygges et energipositivt kontorbygg i Norge, og vi gleder oss over at støtten fra Enova gjør at pionérprosjektet kan realiseres. Vi vil vise at det er mulig å gjøre dette lønnsomt også i Norge, og vi har som mål at kompetansen, teknologien og konseptløsningene herfra vil kunne gjenbrukes også i mer ordinære nybygg. Det er først når denne kompetansen blir utnyttet i stor skala at den vil utgjøre et vesentlig bidrag til å løse klima- og energiproblematikken, sier leder Kim Robert Lisø i Powerhousesamarbeidet.

Solcelleanlegget på det sydvendte skråtaket vil ha en effekt på rundt 700 kW, noe som gjør det til ett av Nord-Europas største. Anlegget er så stort at det også skal levere energi til Entras andre bygg i området.

– Det er slett ikke vanlig at bygg leverer egenprodusert fornybar energi lokalt. Her vil Powerhouse bidra til å bygge kunnskap og vise vei for andre, sier Nakstad i Enova.

Byggene skal årlig produsere nærmere 1 GWh energi. Samtidig vil energibehovet ligge under en tredel av nivået for vanlige kontorbygg.

– Energisystemet i Powerhouse skal sette en ny standard for energioptimale systemløsninger i bygg, hvor systemene skal levere akkurat den mengden energi som er nødvendig, sier Lisø.

Byggene vil kun bruke energi til varme, ventilasjon, kjøling og belysning når det trengs. Sensorer måler tilstedeværelse, dagslysforhold og temperatur, og systemene styres slik at luftmengde, lys og temperatur er mest mulig i samsvar med faktiske behov.

I tillegg skal fasader og planløsninger sørge for en mest mulig energieffektiv drift. For eksempel vil tilgangen på dagslys være så god at mange arbeidsplasser ikke vil ha behov for elektrisk belysning i sommerhalvåret.

Powerhouse vil ligge ved kaikanten på havna i Trondheim, og det gjør det mulig å bruke sjøvann både til oppvarming og til kjøling av dataservere. I tillegg vil overskuddsvarmen fra serverparken brukes til å varme opp tappevann og rom.

– Vi jobber dessuten med en løsning for solavskjerming hvor elektrisk spenning aktiverer solbeskyttende belegg på innsiden av det ytterste glasset. Powerhouse Brattørkaia vil bli det første bygget i Norge som benytter denne teknologien, sier Lisø.

– Yrkesbygg står for omtrent 15 prosent av den totale energibruken i Norge, og norske byggeiere må investere i løsninger for fremtiden for å bidra til det grønne skiftet. Her gjør Entra og resten av Powerhousesamarbeidet en solid innsats. Vi tror at Powerhouse Brattørkaia vil inspirere til økte ambisjoner for mange av fremtidens bygg, sier Nakstad.

– Vi må snakke høyere om tiltak for å møte klimautfordringene i byggenæringen, ikke som et kostbart problem – men som en lønnsom investering. Og, ikke som en lønnsom investering i fremtiden, men som en investering nå – for å skape den framtiden vi ønsker. Powerhouse har potensial til å bli Norges neste bidrag til verdensarkitekturen, etter stavkirkene. Vi har utviklet et plusshuskonsept hvor formen på bygget avgjøres av miljø- og energikravene, i like stor grad som de øvrige funksjonskravene. Dette gir spennende og nyskapende arkitektur – og bidrar til nødvendig innovasjon og teknologiutvikling som svar på klimautfordringene i det bygde miljø. Sammen med ZEB-senteret ved SINTEF/NTNU utvikler norsk spisskompetanse som vi håper vil inspirere den norske byggenæringen – en kompetanse som allerede etterspørres internasjonalt, blant annet i vårt pågående samarbeid med Harvard Center for Green Buildings and Cities, utdyper Lisø.

Kilde: Powerhouse