Dagligvarebutikker er den store energislukeren, viser siste rapport fra Enova.

Verktøy for planlegging, drift og utvikling av bygninger

Energislukerne:

0

Med bakgrunn i rapportert energibruk levert av byggeiere fra hele Norge utarbeider Enova årlig Enovas Byggstatistikk. Byggstatistikken for 2014 er den 18. utgaven av Enovas Byggstatistikk. Byggstatistikken er et praktisk verktøy til bruk i arbeidet med planlegging av drift og utvikling av bygninger. Rapporten presenterer analyser og statistikk om energibruk fordelt etter bygningstyper, samt variasjoner avhengig av alder, størrelse og oppvarmingssystem.

Byggstatistikken legger til rette for at byggeiere kan sammenlikne energibruk i egne bygninger med tilsvarende bygninger eid av andre.

Byggeiere kan også følge utviklingen i energibruk fra år til år. I arbeid med rehabilitering av eksisterende bygg vil energirådgivere og andre tekniske rådgivere kunne benytte statistikken til å hente ut nøkkeltall.

For Enova, NVE og myndighetene for øvrig er Byggstatistikken et viktig underlag i overordnet analysearbeid.

For 2014 er det 3563 bygninger med i statistikken. 160 av bygningene er bygget etter passivhus- eller lavenergistandard. Bygningene er lokalisert i til sammen 352 kommuner. Samtlige bygninger som er med i statistikken tilfredsstiller minimumskravene til energirapporteringen.

Samlet energibruk for alle bygninger var 3164 GWh fordelt på 12,5 millioner m2 oppvarmet areal. Gjennomsnittlig (arealvektet) temperatur- og stedskorrigert spesifikk tilført energibruk for alle bygninger i årets statistikk er 267 kWh/m2.

Bygninger som er bygget etter passivhus-/lavenergistandarden har betydelig lavere energibruk enn totalutvalget. Gjennomsnittlig arealvektet temperatur- og stedskorrigert spesifikk tilført energi for passivhus/lavenergibygninger i årets statistikk er 139 kWh/m2.

En nyhet i årets statistikk er at det er valgt å se nærmere på rapportert energibruk fra passivhus og lavenergiprosjekter. Det ferdigstilles stadig flere bygg med passivhus og lavenergistandard, slik at det har blitt laget egne figurer og tabeller for disse byggene der det har vært naturlig. Det er også utarbeidet egne temperaturavhengige andeler for passivhus og lavenergibygg, disse finner man i kapittel 1.

Byggstatistikken for 2014 er basert på data som byggeierne selv rapporterer til Enovas byggdatabase Byggnett. Enova lanserte i 2014 en ny versjon av rapporteringsportalen Byggnett.

Portalen er integrert i Enovas «Senter for søknad og rapportering». Versjonen av Byggnett fra 2014 er en moderne utgave som er designet for enkel og effektiv rapportering, og med nye funksjonaliteter. I nye Byggnett har byggeiere blant annet mulighet til å sammenlikne og analysere temperaturkorrigert energibruk i egne bygg mot innrapporterte data i Byggnett-databasen.

Påkrevd informasjon som må innrapporteres i nye Byggnett er noe endret i forhold til den eldre utgaven av Byggnett. Dette har medført endringer i analysene i årets rapport, ettersom flere figurer fra tidligere utgaver av Byggstatistikken ikke kan lages lenger. Dette gjelder blant annet figurer om sentralvarmeanlegg og kjøleanlegg. Disse figurene er til dels erstattet med fremstillinger av energibruk for bygninger med vannbåren varme.

Den største gjennomsnittlige spesifikke tilførte energibruken finner vi i bygningskategorien dagligvarebutikker. På den andre siden ser vi at småhus er bygningskategorien med lavest gjennomsnittlig spesifikk energibruk.

Den dominerende energibæreren uavhengig av bygningstype er elektrisitet. Totalt sett for alle bygninger kommer omtrent 85 prosent av energibruken fra elektrisitet, og 12 prosent fra fjernvarme. Flytende brensel utgjør en andel på litt over 2 prosent. Bruk av gass og biologisk brensel er svært liten i utvalget. Omtrent 0,8 prosent av energibruken kommer fra gass, mens så lite som 0,2 prosent kommer fra biologisk brensel.

Figur ovenfor: Arealvektet gjennomsnittlig temperatur- og stedskorrigert spesifikk tilført energi (kWh/m2) i 2014. Alle bygninger (N = 3541). Tall nederst i søyler er antall bygninger per kategori. Dagligvarebutikker er skilt ut fra forretningsbygg.

Middeltemperaturen i 2014 var 2,2oC over normalen. Det gjør året til det varmeste siden målingene startet i 1900. Energibruken som fremstilles i rapporten er korrigert til et normalår for å ta hensyn til årlige temperatursvingninger. Høy middeltemperatur i 2014 har dermed medført en betydelig temperaturkorrigering.

Rapporten inkluderer i tillegg til statistikk om energibruk, også beskrivelse av energigradtall og energibruk i ulike klimasoner.

Les; Rema åpnet forbildebutikk, på VVSforum.no