– Regjeringen følger opp klimaforliket i Stortinget og skjerper energikravene til nye bygg. Med nye energikrav sikrer vi at nye bygg vil bli opptil 25 prosent mer energieffektive enn med dagens regler. Nye krav følges opp med forenklinger i regelverket, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har fastsatt nye energikrav til bygg i byggteknisk forskrift (TEK10). De nye kravene betyr at nye bygg vil bli om lag 20-25 prosent mer energieffektive sammenliknet med i dag. Kravene er i tråd med klimaforlikets mål om passivhusnivå. Energieffekten oppnås blant annet med bedre vinduer, mer isolering og mer effektive tekniske systemer. I tillegg skal alle nye bygg varmes opp med klimavennlig energi. Det blir forbud mot all installasjon av fossil energi i nye boliger og bygg. Kravene gjelder fra 1. januar 2016.
– Bygg står for 40 prosent av energibruken i Norge, og mye går til oppvarming. Nye energikrav vil spare like mye energi som om lag 50 000 husholdninger bruker per år. Det er bra både for forbrukerne og for miljøet, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.
Kravet til energiforsyning blir enklere enn i dag og åpner for økt mulighet til å bruke elektrisitet til oppvarming, som panelovner, i nye bygg. Små boliger og bygg, små fritidsboliger (under 70 kvadratmeter), og laftede boliger og bygg kan få unntak fra kravene. Bygg som produserer lokal fornybar elektrisitet, som solceller, kan få noe lempeligere krav til energieffektivitet.
– Regjeringen ønsker raskere, enklere og rimeligere boligbygging. Da er det viktig at regelverket er fleksibelt, enkelt å forstå og at det legger til rette for lavere byggekostnader. De nye energikravene skal bidra til dette, sier Jan Tore Sanner.
De nye energikravene skal gjelde fra nyttår. Det vil være en overgangstid på ett år, fra 1. januar 2016 til 1. januar 2017, hvor byggenæringen kan velge mellom nye eller gamle energikrav. Hensikten er at byggenæringen og kommunene skal få tid til å tilpasse seg til nye energikrav.
Endringene av energikravene til nye bygg skjer etter en grundig høringsprosess. Over 200 høringssvar er behandlet. Den nye forskriften balanserer ulike hensyn, blant annet behov for skjerpede krav, fleksibilitet ved valg av energikilde, forenkling av regelverket og kostnadseffektivitet.
De nye energikravene er en oppfølging av klimaforliket fra 2012 hvor det heter: “Skjerpe energikravene i byggteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015, og nesten nullenerginivå i 2020.”
Stort potensial for energieffektivisering
Byggteknisk forskrift (TEK10) regulerer i hovedsak nye bygg og hovedombygginger. Nye bygg utgjør om lag 1-2 prosent av bygningsmassen per år. Samtidig skal nye bygg stå lenge, og energikravene legger derfor føringer for framtidens energibruk i mange år fremover. Om lag 40 prosent av energibruken i Norge brukes til drift av bygg. Det er stort potensial for å bruke energien mer effektivt.
Nye krav kan spare like mye som 50 000 husholdninger
Det er beregnet at nye krav vil bety at nye boliger og bygg blir 20-25 prosent mer energieffektive med de nye kravene, sammenliknet med dagens krav. Til sammen vil nye krav kunne spare om lag 1 TWh energi hvert år, når kravene får full effekt. Til sammenlikning er det nesten like mye energi som 50 000 husholdninger bruker årlig. Det tilsvarer energiforbruket til nesten alle husholdninger i Stavanger. Energieffekten øker over tid, etter hvert som stadig flere nye bygg oppføres etter nye energikrav.
Endringer i kravene etter offentlig høring
Forslag til nye energikrav ble sendt på offentlig høring 16. februar 2015, med frist for høringsuttalelser 18. mai. Det kom inn om lag 200 høringssvar. Høringsforslaget og alle uttalelser er lagt ut på nettsidene til Direktoratet for byggkvalitet. På bakgrunn av innspillene er det gjort noen endringer i forslaget, blant annet lempinger av enkelte krav, og flere muligheter for unntak.
Det er prioritert endringer som gir lavere investeringskostnader for utbyggere sammenliknet med høringsforslaget, uten at energieffekten reduseres betydelig. I tillegg er det gjort endringer som skal gi økt fleksibilitet i regelverket for utbyggere, og som er teknisk og kompetansemessig gjennomførbare for byggenæringen.
Endringer etter høringen:
- Noe mindre innskjerping av krav til energieffektivitet enn foreslått (lemping på krav til kuldebroverdi og maksimalt vindusareal)
- Forbud mot å installere fossil energi i nye bygg
- Flere muligheter for unntak (blant annet for laftede bygg, og bygg som produserer sin egen elektrisitet, samt mulighet for unntak fra krav om skorstein for småhus)
- Ny utforming av krav til energifleksibilitet i større bygg (det skal tilrettelegges for å kunne bytte energiforsyning over tid, slik at ikke byggene låses til kun elektrisitet)
Dette innebærer nye energikrav for nye bygg
- Mer energieffektive vinduer enn i dag – Dette betyr typisk trelags vinduer med isolert ramme og karm. I tillegg til redusert energibehov, gir mer effektive vinduer mindre kaldras og en jevnere temperatur, som gir mer behagelig inneklima.
- Mindre varmetap gjennom luftlekkasjer i bygget (bedre tetthet) – Det vil si at vegger, gulv og tak skal ha mindre sprekker og utettheter hvor varmen lekker ut. Mindre luftlekkasje gir mindre varmetap og trekk, og kan bidra til bedre luftkvalitet.
- Bedre isolert gulv – Det vil gi litt tykkere gulv med mer isolasjon slik at varmen ikke forsvinner gjennom gulvet i like stor grad som i dag.
- Mer effektive tekniske installasjoner – Det innebærer mer energieffektiv teknologi i ventilasjonsanlegg og vifter. For yrkesbygg blir det også skjerpede krav til mer energieffektiv belysning, og behovsstyring av ventilasjon og belysning. For eksempel slik at disse anleggene skrur seg av om natten og utenfor arbeidstid, for å spare energi.
- Mer klimavennlig energiforsyning – Det blir ikke tillatt å installere fossil energi (oljefyr, parafinovn, gasskjel) til oppvarming i nye bygg, med de nye energikravene.
- Økt mulighet til å bruke elektrisitet til oppvarming – Det blir økt mulighet til å bruke elektrisitet, dvs. panelovn og el-kjel, til oppvarming i nye bygg under 1000 kvadratmeter. Bygg over 1000 kvadratmeter må bygges med vannbåren varme, og det må tilrettelegges slik at det også kan benyttes andre energiløsninger enn elektrisitet.
- Småhus må bygges med skorstein – Nye småhus må ha skorstein, slik at det er mulig å benytte bioenergi (som vedfyring). Det kan gis unntak fra kravet om skorstein for småhus med vannbåren varme, eller småhus som er mer energieffektive enn kravene.
-
Flere muligheter for unntak fra energikravene – Det åpnes for flere unntak fra de nye kravene, blant annet for laftede boliger og bygg, og for små bygg og fritidsboliger (hytter) under 70 kvadratmeter. Det åpnes også for et nytt unntak for bygg som produserer sin egen elektrisitet, for eksempel bygg med solceller på taket.
De nye energikravene gir flere forenklinger:
- Den viktigste forenklingen fra dagens krav er et enklere krav til energiforsyning: Det blir økt mulighet til å bruke elektrisitet til oppvarming, for eksempel panelovner, i nye bygg. Det nye kravet innebærer heller ikke beregninger, slik som dagens krav.
- Det lempes på enkelte krav til energieffektivitet – både i forhold til i dag, og i forhold til høringsforslaget.
- Små boliger og andre bygg under 70 kvadratmeter får betydelige fritak fra kravene. Fritidsboliger (hytter) under 70 kvadratmeter slipper alle energikrav.
- Laftede boliger og bygg får fortsatt unntak fra energikravene, og må kun oppfylle enkelte minimumskrav (som er mindre stramme enn for andre bygg).
- Det åpnes også for noe lempeligere energikrav for bygg som produserer egen elektrisitet, for eksempel solceller.
