Blant søkerne var regiondirektør Karl Fredrik Torp i Entra og Lars Magnussen, eiendomssjef i Helse Midt-Norge.
-Dette er en av de største utfordringene man kan få innenfor byutvikling og -planlegging. Jobben handler også mye om kommunikasjon, organisasjon og politikk, og det var denne miksen som interesserte meg. Og så er det noe som er veldig viktig for NTNU og for Trondheim, sier hun i en pressemelding.
Kvidal er utdannet sivilingeniør i bygg ved NTH, og har grunnfag i sosiologi fra AVH. I tillegg har hun jobbet på Sintef og undervist på NTNU. Nå er hun avdelingsleder ved arkitektkontoret tegn_3, som blant annet jobber med regjeringskvartalet i Oslo. Kvidal har tidligere vært prosjektleder for opprustingen av Torvet i Trondheim.
– Jeg har tro på å samle fagmiljøene mer. Når man setter seg ned sammen og omgås mer, kan fantastiske ting skje. Emnet Eksperter i team har jo eksistert på NTNU i årevis, nå er det på tide at vi alle blir det, sier hun.
– Hun er god på ledelse, og det er viktig for å bygge opp et velfungerende prosjektteam. Hun er også dyktig på kommunikasjon, og det blir essensielt i dette prosjektet å ha god dialog med både NTNU og omverden, sier økonomi- og eiendomsdirektør Frank Arntzen ved NTNU i en pressemelding.
NTNU er i dag Norges nest største universitet med sju fakulteter og til sammen 51 institutter. Universitetet har omtrent 23 000 studenter og 5 000 årsverk, hvorav ca. 3 000 er vitenskapelige stillinger. NTNU disponerer bygningsmasse på ca. 604 000 kvm fordelt på to hovedcampus, Gløshaugen og Dragvoll, samt flere mindre campus rundt i Trondheim.
Metier og Møre Forskning Molde har utarbeidet en rapport til Kunnskapsdepartementet og Finansdepartementet, «Framtidig lokalisering av Campus NTNU».
Her står det at prinsipielt skal man først vurdere hvorvidt man skal foreta en oppgradering av NTNUs bygningsmasse fra dagens situasjon (nullalternativet). Minste merkostnad (netto nåverdi) for en oppgradering er beregnet til 0,9 milliarder kroner (alternativet Samlet campus), når vi betrakter en flytting fra Dragvoll isolert sett. Beslutningen om oppgradering fra dagens situasjon kan dermed ikke begrunnes ut fra en tallfestet nytteside. Den kvalitativt bestemte nyttesiden gir heller ingen entydig inndekning av denne merkostnaden. Begge utbyggingsalternativene, og spesielt
Samlet campus, viser imidlertid økt sannsynlighet for måloppnåelse, sammenlignet med nullalternativet. Fusjonen med HiST forsterker nyttesiden veden utbygging. I løpet av en 20-års periode vil naturlig forringelse og slitasje dessuten utløse behov for vedlikehold og oppgradering som går ut over det som normalt inkluderes i et nullalternativ. Ut fra en samlet vurdering mener Metier og Møre Forskning Molde at et av utbyggingskonseptene bør gjennomføres. Dernest bør man vurdere hvilket av konseptene Delt eller Samlet campus som bør velges.
Målt i nåverdi så er Delt campus med en oppgradering av tilsvarende areal som i Samlet campus, beregnet å være rundt 0,6 milliarder kroner dyrere. Ser vi på begrenset oppgradering i Delt campus der kun Dragvoll 1 og Dragvoll 2 oppgraderes, blir merkostnaden redusert til 0,2 milliarder kroner. Hvis man ikke inkluderer sparte reisekostnader (som er en prissatt gevinst på 0,5 milliarder kroner i Samlet campus) blir Samlet campus henholdsvis 0,1 milliard kroner rimeligere enn Delt campus med full oppgradering og 0,3 milliarder kroner dyrere enn Delt campus med begrenset oppgradering.
Metier og Møre Forskning Molde mener imidlertid at reisekostnadene bør inkluderes iht. DFØs retningslinjer for slike analyser (jf. drøftinger av reisekostnader og tidsverdier i Vedlegg 4, der det framgår at tidsverdiene er satt relativt lavt i EKS’ analyse). Delt campus synes derfor å falle ut fra en betraktning av de prissatte effektene alene. Dette fordrer imidlertid at utbyggingen overholder de anbefalte kostnadsrammene.
Konseptet Samlet campus forsterkes ytterligere ved de ikke-prissatte virkningene. Her rangeres Samlet campus framfor Delt campus når det gjelder sannsynligheten for at konseptet skal oppfylle tiltakets effekt- og samfunnsmål. Særlig synes det å foreligge et større potensial i Samletcampus for å kunne realisere et mer rikholdig tilbud for studentene. I tillegg er det forskjeller blant annet knyttet til attraktivitet som også går i Samlets favør.
Samlet campus fremstår som å bli mer styrket av en integrasjon mellom NTNU og HiST, sammenlignet med Delt campus.Av ulike grunner så synes ikke NTNU ennå å ha tatt ut potensialet i integrasjonen mellom Norges tekniske høyskole (NTH) og Den allmennvitenskapelige høgskolen (AVH) på 1990-tallet.
Dette kan henge sammen med organisasjon, ledelse og tradisjon, men det kan også skyldes begrensninger som følge av fysisk avstand. Ved etableringen av Realfagsbygget var tanken å samle realfagmiljøene ved NTH og AVH. Flere interessenter fremhever imidlertid at man her ikke har tatt ut gevinstpotensialet ved samlingen. Dette understreker at byggetiltak ikke bidrar til gevinster og synergier alene, men at samarbeid og utvikling i større grad avhenger av faktorer som ledelse, strategi og kultur.
Ut fra en samlet vurdering av behov, kostnader og kvalitative indikasjoner, anbefaler EKS å gjennomføre konsept Samlet campus i løpet av investeringsperioden.Det betyr at det i mellomperioden ikke bør gjøres vesentlige investeringer ved Dragvoll utover ordinært vedlikehold for å opprettholde dagens funksjonalitet.
Hele rapporten kan hentes som PDF-dokument her
Merete Kvidal.
