Ingve Olai Ulimoen, Sivilingeniør Norconsult

Utydelig regelverk gir svette sommernetter

Regelverk solskjerming:

0

Plutselig er det for mye varme som er utfordringen i kalde Norge. Dette har vært kjent og omfattes – dog noe utydelig – også av regelverket (TEK10), men viljen til å ivareta kravene er lav hos aktørene i byggebransjen. Med revidert TEK10 blir regelverket enda mer utydelig.

Endringer og ikke endringer i revidert TEK10
I revidert TEK10 (ofte kalt TEK15) faller minstekravet til total solfaktor (g-verdi < 0,15 for glass/vindu inkludert solskjerming) bort. Dette betyr at bygninger med kjølebehov kan slippe utvendig solskjerming mot øst, sør og vest, så lenge de ivaretar energirammekravet.
For bygninger uten kjølebehov fører ikke revidert TEK10 til noen endring i praksis. Dette gjelder i første rekke for boligblokker der praksisen i lang tid har vært at både utbyggere, rådgivere og entreprenører neglisjerer behovet for solskjerming i frykt for at det motsatte vil føre til at man ikke får jobb.

Eksempel på vanlig situasjon i gamle TEK10
Tenk dere en boligutvikler som byggherre. Byggherren kontraherer en totalentreprenør til å ferdigstille en boligblokk ut i fra et konkurransegrunnlag. I konkurransegrunnlaget står det at boligblokken skal tilfredsstille gjeldende tekniske forskriftskrav. Entreprenøren priser ikke inn utvendig bevegelig solskjerming fordi dette ikke er spesifisert. Dersom vedkommende priser det inn, risikerer vedkommende å miste jobben fordi prisen blir for høy sammenlignet med andre tilbydere.

Prosjektet går sin gang, og i enkelte prosjekter blir det bemerket at alle solutsatte fasader må ha lav total g-verdi dersom det ikke kan dokumenteres at bygget ikke har kjølebehov (§ 14-5). VVS-rådgiver viser til VTEK § 13-4, og sier at boligene har eksponert termisk masse og åpningsbare vinduer som gir mulighet for gjennomlufting, og dermed ikke kjølebehov. Vinduene behøver derfor heller ikke utvendig bevegelig solskjerming. I motsatt fall – altså ved å si at boligblokken må ha utvendig solskjerming – pålegger rådgiveren entreprenøren en ekstrakostnad. Risikoen er at entreprenøren velger en annen rådgiver for neste prosjekt. For én ting er sikkert – det finnes mange rådgivere som mener det ikke er behov for utvendig solskjerming.

Ingen av partene i prosjekterings- og utførelsesprosessen er interesserte i å montere utvendig solskjerming. Beboerne involveres på et tidspunkt hvor de kan få kjøpe utvendig solskjerming som tilvalg. De kjenner normalt ikke sine rettigheter, og veien til å kreve dette fra utbygger er lang.

VTEK gir rom for feiltolkning
VTEK § 13-4 beskriver at for boligbygning vil kravet til termisk inneklima vanligvis være oppfylt dersom to passive tiltak er gjennomført. Passive tiltak kan for eksempel være eksponert termisk masse, åpningsbare vinduer som gir mulighet for gjennomlufting eller redusert vindusareal på solbelastet fasade.

Oppfyllelse av to passive tiltak er likevel ikke tilstrekkelig for å dokumentere at en boligbygning ikke har kjølebehov og dermed ikke behøver å tilfredsstille minstekravet til total solfaktor. Norconsult har bedt DiBK om å fjerne teksten fordi det er helt tydelig at mange rådgivere misforstår når de mener at dette er preaksepterte tiltak som eliminerer behovet for solskjerming. Svaret fra DiBK er at de mener teksten er tydelig – det må gjøres vurdering og dokumentering av hvert tilfelle. Listen over passive tiltak er kun en anbefaling.

Når vi vet at rådgivere misforstår teksten enten ufrivillig eller med vilje og DiBK ikke ønsker å endre teksten, er eneste vei videre å gjøre bransjen oppmerksom på dette gjennom opplysning.

Så hva bør gjøres?
Først må man finne ut hvilken temperatur det er akseptabelt å ha innendørs. Er det greit å sove med 30 °C innetemperatur? De fleste synes det er altfor varmt. Faktisk synes de fleste at 26 °C er alt for varmt, men det avhenger selvfølgelig av hvor varmt det er ute, og det kan jo variere mye her til lands.

Dessverre er også VTEK lite tydelig på hvilke temperaturkrav som gjelder for bolig, så også her syndes det mye. Samme krav bør gjelde for boliger som for næringsbygg, det vil si at innetemperatur over 26 °C bør kunne aksepteres i varme sommerperioder med utelufttemperatur over den som overskrides med 50 timer i et normalår.

Temperaturen blir fort høy
La oss se på en 70 m2 stor leilighet i Oslo med fasade mot sør og vest. Hver fasade har kun 4 m2 vindu, hvor det mot vest er en overhengende balkong med dybde 2 m. Leiligheten får 30 °C innendørs klokka 24:00. Med manuelt styrt utvendig solskjerming ville temperaturen vært 26 °C klokka 24:00. Dette er enkle beregninger gjort med et enkelt simuleringsprogram (SIMIEN), men de viser forskjellen i temperatur med og uten utvendig bevegelig solskjerming.

Hvem skal betale for solskjermingen?
Det er nok mange som vil påstå at regningen til slutt uansett må betales av boligkjøperne. Det er nok mange som også vil si at ved å ha dette som tilvalg er det kun de som har behov for det som må betale for det. Det er noe korrekt med denne argumentasjonen, men det er også noen mangler. Det er sjelden at en boligkjøper vet hvor varmt det blir i leiligheten før første sommer. Ettermontering vil koste mer enn montering som tilvalg. Igjen vil tilvalg koste mer enn om solskjermingen hadde vært priset inn i prosjektet i konkurransefasen. Til slutt vil det være boligeieren som betaler for solskjermingen, men kostnaden vil være høyere ved ettermontering.

Vi må ha et tydelig regelverk
Bransjen er avhengig av å ha et regelverk som gir konkurranse på like vilkår med minst mulig usikkerhet. Med utydelige krav risikerer man at entreprenører priser seg for høyt (eller lavt) på jobber, eller at leilighetskjøper ikke får det de er berettiget til.

Revidert TEK10 har ikke fjernet krav til solskjerming. Revidert TEK10 har kun gjort det enda enklere å tolke seg vekk fra krav til solskjerming. Det er dermed ingen grunn til å tro at det vil bli færre svette sommernetter fremover – hvis ikke hele bransjen (og spesielt utbyggerne) innser at solskjerming må inkluderes. Alternativt kan DiBK endre veiledningen til TEK slik at kravet for boligbygninger blir tydelig.