ITBaktuelt har fulgt opp Monika Wojcik og Roar Smelhus fra Hjellnes Consult sin prosjektoppgave i masterprogrammet Grønn Vekst ved Handelshøyskolen BI.

To års perpektiv – Blir det et «Grønt skifte»?

Blikk på spennende prosjektoppgave i ettertid

0

For to år siden presenterte Monika Wojcik og Roar Smelhus fra Hjellnes Consult sin prosjektoppgave i masterprogrammet Grønn Vekst ved Handelshøyskolen BI. Hvilken utvikling og holdningsendring har skjedd i byggebransjen i løpet av to år? Her svarer forfatterne av masteroppgaven hvordan de ser på dette.

Masteroppgaven fikk tittelen ” Hvilke kjennetegn og status har «det grønne skiftet» i BAE (Bygg, anlegg og eiendom) i Norge i dag og hvilke utviklingstrekk kan vi forvente i nær fremtid?”

Etter at den ble presentert er det gått snart to år, og byggebransjen er under sterk endring, både teknologisk og holdningsmessig.

ITBaktuelt stiller noen spørsmål til Monika Wojcik og Roar Smelhus med utgangspunkt i hva de skrev i masteroppgaven.

Innledningsvis i masteroppgaven skriver de at: ”Klimasituasjonen i verden er kritisk, og fortsetter vi i samme takten som i dag, vil den globale temperaturen øke fra 3,2 ºC til 5,4 ºC i 2100, noe som er katastrofalt for jorden og menneskenes liv (IPCC 2014). Utviklingen fortsetter mot mer urbanisering, og Oslo er en av Europas raskest voksende byer (Lavenergiutvalget 2009). Med en slik vekst følger også en betydelig byggeaktivitet. BAE- næringen er en av de næringene med størst påvirkning på klimaproblematikken (Lavenergiutvalget 2009). Gitt disse forutsetningene er det stort potensial for å fremskynde «det grønne skiftet» i denne næringen. ”

-Det var dette dere så på i studien. Er man i løpet av et par år på vei til å utnytte potensialet?

-Vi ser at det skjer noe nå, særlig etter at Parisavtalen ble undertegnet i fjor høst. Vi opplever at Oslo kommune kjører knallhardt på et grønt skifte, blant annet fikk de vedtatt sin klima- og energistrategi i juni i fjor. Det er også utarbeidet en rapport for grønn konkurransekraft som er basert på 11 veikart, blant annet for eiendom og for avfall eller sirkulærøkonomi. Oslo kommune kjører nå en runde med innspill til klimabudsjettet for 2018, og måler løpende mot målsetninger satt i strategien. Strategien er blant de mest ambisiøse i verden. Miljøsertifisering er blitt nesten obligatorisk for kontorbygg, og dette sprer seg, noe vi kan se i data fra NGBC, sier Roar Smelhus, markedsdirektør hos Hjellnes Consult AS.

-Men det går langt tregere på statlig nivå, hvor man blant annet fortsatt er opptatt av oljeutvinning. Han er redd for oppbremsing fra USAs side, men har samtidig tro på at markedskreftene er sterke, og viser til at sol- og vindkraft har fått veldig oppsving i løpet av et par år.
– I masteroppgaven så dere på status den gang og ville se på hva som kunne forventes av utviklingstrekk de nærmeste årene. Er utviklingen på gang?

-Det er behov for omstilling og innovasjon, vi liker det vi kaller 70-20-10-regelen. Det bli spennende å følge valget til høsten, det kan se ut til at de store partiene ønsker sikre arbeidsplasser fremfor å hensynta miljøet. Gjennom grønn vekst kurset på BI jobbet vi jo nettopp med dette, nemlig det å bruke omstilling og et nødvendig skifte til å skape ny vekst eller grønn vekst gjennom bærekraftige prosjekter og løsninger.

Noen ser kun på den omstillingen vi står overfor som utfordringer, mens vi ser også fantastisk store muligheter i et grønt skifte.

Oslo kommune vedtok som sagt sin strategi i juni i fjor, og vi ser at aktører som Omsorgsbygg og Undervisningsbygg følger dette seriøst opp gjennom kommende prosjekter. De bruker nå også sin innkjøpsmakt til å presse frem endring i ønsket retning. Se blant annet prosjektet til Omsorgsbygg som går på fossilfri byggeplass. Når det offentlig har at ambisiøst lovverk å forholde seg til, kan de enklere følge dette opp gjennom prosjektene sine, og deretter må markedet svare på forespørselen. Neste her fra Omsorgsbygg er utslippsfrie byggeplasser. På den måten lykkes man med et skifte, og man kan samtidig se at det skapes masse ny business i kjølvannet av de grønne innkjøpene. Dette er jo slikt vi må få til i en enda større skala fremover skal de ambisiøse målsetningene nås. Statsbygg prøver å få til flere ambisiøse prosjekter, men støter på problemer fordi signalene fra regjeringen gir for treg fremgang, sier Monika Wojcik.

– Dere stilte opp noen av de barrierene mot endring som dere møtte til daglig i byggebransjen. Er barrierene fortsatt like høye i dag?

-Fortsatt må mange bedrifter innovere. Vi må tenke radikalt annerledes for å komme videre, tenke bærekraft. Og vi må ha en utvikling i forhold til kontraktsformer som kan fremme bedre løsninger, svarer Smelhus.

Sitert fra oppgaven kan vi lese at: ”Resultatene som kommer fra undersøkelsen indikerer at det er økonomi og kompetanse som har størst betydning av de forhåndsoppstilte barrierene, noe som de begge hadde forventet. Litt mindre kritisk var mangel på informasjon og incentiver. ”

-I arbeidet med oppgaven fant dere en rekke andre barrierer som hindrer takten på «det grønne skiftet» i bygg- og anleggsnæringen. Dere påpekte at viktige motkrefter for handling i prosjekter ligger blant annet i økonomisk kortsiktighet, lav energipris, mangel på restriktivt lovverk, passivitet fra myndighetene, risikoaversjon, psykologi, samt lite forankrede og dårlig realitetsbehandlede klima- og energistrategier i de selskapene vi har analysert i oppgaven. Hva ser dere i dag av fremgang?

-Vi ser at næringen er i ferd med å lide under det som kalles disrupsjon, det vil si at vi i stor grad blir forstyrret, at gamle forretningsmodeller slår sprekker. Byggebransjen må jobbe med å utvikle seg og være i forkant og være proaktive. Og her kommer 70-20-10-regelen inn, sier Roar Smelhus.

-I spørsmålene til intervjuobjektene kom dere inn på sertifiseringsordningen BREEAM. Mange påpekte at BREEAM har vært viktig for å få fart på næringen, men volumet den gang var ikke stort. Hvor stor har farten vært frem til i dag? Og hva tror dere om tiden fremover?

-Fra NGBC får vi vite at flere og flere går for ”Very Good”. Det er for så vidt en god ting, så får vi opp volumet. Kontorbygg har utgjort 80 % av volumet, nå er det 60 %. Dette betyr at BREEAM sprer seg til flere kategorier bygg, sier Monika Wojcik.

-Og nå er det kun unntaksvis at noen setter i gang kontorbygg i Osloområdet som IKKE satser på miljøsertifisering. Så og si hele nybyggmarkedet blir miljøsertifisert. Også til andre av de store byene sprer BREEAM seg, påpeker hun.

Men samtidig sier hun at det ikke er så stor interesse for BREEAM Excellent, noe som kanskje betyr at ”Very Good” er en god sertifisering. Sertifiseringen har også andre gode kvaliteter utover miljøet. Det er også et kvalitetsstempel, og det er en veldig fin dokumentasjon på prosessen.

-I oppgaven påpekte dere også at det skjer en del for nye bygg med blant annet ”passivhus 2015 og nær nullhus 2020». Men at det for et par år siden manglet et tilsvarende ambisiøst lovverk for eksisterende bygningsmasse.

-Her skjer det fortsatt svært lite. Og det er nok derfor mange etterlyser en egen rehab. tek, det trenger vi, sier Roar Smelhus.

-Avslutningsvis viser dere til at Statsbygg vil kutte klimagassutslipp med 30 prosent, og null utslipp i 2030, og at dette er en viktig handling gjennom de offentlige byggherrene. Dette er signaler næringen trenger, og mange i næringen vil følge etter. Gjør de det?

-Dessverre holder regjeringen igjen på et reelt grønt skifte. Vi får håpe de store partiene vil kjøre på dette mot valget. De må tenke nytt, og våge å lære av noen av små partiene som har fullt fokus på dette. De store har selvfølgelig den politiske helheten, men må våge mer på miljøområdet.

– Det offentlige investerer jo for formidable summer i året gjennom sine innkjøp, så det gjenstår å se hva som vil stå i forespørslene fremover.

Vi må tenke mer helhetlig
og forenkle teknikken