Illustrasjon: Anunatak/ Skanska

Hva er egentlig VDC? Les om hvorfor det gir mening!

Ekspert i Skanska, Roar Fosse forklarer

0

Det sies om VDC at det er en av de tre bokstavsforkortelsene som brukes i byggenæringen som virkelig gir mening. Er VDC fremtiden eller enda et nytt «buzz-word»? Vi har bedt VDC-ekspert i Skanska, Roar Fosse, om å fortelle oss hva VDC egentlig handler om.

Hva er det med disse tre bokstavene som gjør at forkortelsen er så meningsfull for byggenæringen?

VDC er en forkortelse for Virtual Design and Construction, et begrep som har sin opprinnelse fra Stanford University i USA.

Det høres ut som enda et nytt digitalt verktøy. Er det ikke nok med BIM?

VDC er ikke et nytt verktøy eller teknikk, men altså kjente, effektive teknikker og moderne verktøy satt i system. BIM er et sentralt element i VDC, sammen med involverende planlegging og en møtemetodikk vi kaller ICE. Men fokuset er like mye på arbeidsprosesser som verktøy, det handler om teknologi og samarbeid mellom mennesker. Tankesettet bak er fra LEAN Construction, som gjerne kalles «Trimmet Bygging» på norsk, og skal gjøre byggeprosjekter slankere i alle faser ved blant annet å involvere aktører, måle ytelsen på prosesser og kontinuerlig forbedre praksis.

Mye av dette har vi hørt om før. Hva er det nye?

Hovedmetodene involverende planlegging, BIM og ICE opplever jeg vi har vært svært gode på i Skanska i flere år. Men VDC har nok fått stor popularitet ute i bransjen de siste årene fordi man nå forstår hvordan verktøyene skal brukes sammen i et systematisk helhetsbilde.

Så dette er ikke bare enda et «buzz-word» som forsvinner om noen år?

Det kan skje, men til nå har det eksistert i ca. 15 år. Jeg er ikke så opptatt av hva man kaller ting, men tror det er positivt at vi snakker om de samme tingene internt i selskapet og på tvers av bransjen.

Forklar disse prinsippene da. Gi meg en «VDC for dummies»?

Prinsippene er enkle og gjelder for alle i prosjekt, både innenfor prosjektering og produksjon, og spesielt MELLOM disse. Prosjektdeltakere reduserer misforståelser og gjør riktig første gang ved at de tydelig kommuniserer sine behov, utfordringer og løsninger med visuelle verktøy som lappeplaner og BIM. ICE-møter er svært nøye planlagte og deltakere godt forberedt, så man får aktiv problemløsing i såkalte BIG ROOM, som er store møterom med god veggplass til lappeplanene, touchskjermer til BIM-modellene og annen viktig informasjon. Jeg mener det er ekstremt viktig i byggeprosjekter å gi de ute i produksjonen best mulige forutsetninger for å jobbe effektivt, så digitaliseringen dras videre ut på plassen gjennom blant annet nettbrett og BIM-stasjoner.

Hva får vi så ut av dette?

BIM, lappeplanlegging og ICE-møter er alle visuelle metodikker som krever at folk er tydelige med hverandre. Prosjekter melder tilbake at prosjektdeltakere nå er mer involvert og ansvarliggjort. De forstår hverandre rett og slett bedre, både i forhold til det store måneds- eller ukes-bildet, men også i hverdagen. Så man blir bedre sammen. Redusert tidsbruk, ventetid og misforståelser øker vår operasjonelle effektivitet og kostnader reduseres. Å løse problemer i fellesskap er ikke bare raskere, men gir også bedre løsninger, som gir kunden økt verdi. I tillegg brenner jeg personlig for sikkerhet, og tror at sikkerhet blir bedre når folk føler de har bedre oversikt og kontroll i prosjekthverdagen.

Er det da slik at de prosjektene vi har gjennomført med VDC er bedre enn tradisjonelle prosjekter?

Det er vanskelig å sette en klar definisjon hva et VDC-prosjekt er, og av de omtrent 30 prosjekter jeg har bistått med ulike metodikker, har ca. en tredjedel bedt om en helhetlig tilnærming til VDC. Det er litt tidlig å konkludere, men jeg får høre at disse prosjektene har fått en god start.

Var vi i Skanska sent ut med VDC?

Vi kunne kanskje tidligere satt sammen bitene til en helhet og kalt dette noe, men som sagt mener jeg vi har vært svært gode på enkeltbitene i flere år. Involverende planlegging med lappeteknikk er brukt mye i produksjon, og nylig også i prosjektering og andre prosesser. BIM-gjennomføring har Skanska et velfortjent rykte som særdeles dyktige på. ICE-teknikken er fortsatt litt ny for oss, men vi har kommet godt i gang. Jobben nå fremover er å sette de ulike delen sammen på en standardisert måte og tilpasse alle prosjekttyper og –faser. Jeg mener vi har kommet langt på kort tid, og har spesielt fått skryt fra Stanford og andre i næringen at vi har fått med oss bredden.

Hva kreves av de ulike aktørene i et prosjekt for å lykkes med VDC?

Vi bør forplikte de som skal jobbe med oss ved kontrahering om å bruke metodene, det har i praksis vist seg å være uproblematisk. Jeg opplever de fleste UE’er, rådgivere og arkitekter som veldig positive til arbeidsmåtene, og forberedt på at entreprenører og byggherrer krever mer og mer samhandling og digitalisering. Når folk er positive er forutsetningene veldig gode.

Hvor lang tid tar det før alle Skanskas prosjekter gjennomføres på denne måten?

Det er et spennende spørsmål, men jeg våger ikke spå om det. Vi er fortsatt i en prosess hvor vi jobber med å definere hva VDC-metodikk i Skanska er. Det er utnevnt VDC-koordinator i alle våre regioner, og sammen skal disse nå utvikle og implementere vår felles norm.

Hvordan ble du VDC-ekspert?

Jeg fordypet meg først i Lean og VDC som utvekslingslingsstudent i USA, og skrev deretter en masteroppgave ved NTNU for Skanska om Lean på byggeplass. Jeg jobbet først i BIM-avdelingen i Skanska før jeg fikk muligheten å jobbe med Lean og VDC i Bygg Oslo.

Bør de som drømmer om en jobb i byggenæringen spesialisere seg innen VDC?

Absolutt! Vi jobber med veldig mange ekstremt dyktige mennesker som kan ulike ting. Når de med solid prosjekterfaring får jobbe sammen med yngre mennesker som har spisskompetanse innen moderne prosesser og verktøy, så har man en ekstremt kraftig kombinasjon. Jeg tror nyutdannede med VDC-kompetanse blir mer og mer ettertraktet fremover.

Så VDC er med andre ord fremtiden?

Kan jeg si at jeg mener det er nåtiden? Vi har flere prosjekter som er godt i gang og jeg gleder meg til jobb hver dag fordi jeg tror vi har begynt på en kjempespennende reise!

Det sies om VDC at det er en av de trebokstavsforkortelsene som brukes i byggenæringen som virkelig gir mening. Er VDC fremtiden eller enda et nytt «buzz-word»? Vi har bedt VDC-ekspert i Skanska, Roar Fosse, om å fortelle oss hva VDC egentlig handler om.

Hva er det med disse tre bokstavene som gjør at forkortelsen er så meningsfull for byggenæringen?

VDC er en forkortelse for Virtual Design and Construction, et begrep som har sin opprinnelse fra Stanford University i USA.

Det høres ut som enda et nytt digitalt verktøy. Er det ikke nok med BIM?

VDC er ikke et nytt verktøy eller teknikk, men altså kjente, effektive teknikker og moderne verktøy satt i system. BIM er et sentralt element i VDC, sammen med involverende planlegging og en møtemetodikk vi kaller ICE. Men fokuset er like mye på arbeidsprosesser som verktøy, det handler om teknologi og samarbeid mellom mennesker. Tankesettet bak er fra LEAN Construction, som gjerne kalles «Trimmet Bygging» på norsk, og skal gjøre byggeprosjekter slankere i alle faser ved blant annet å involvere aktører, måle ytelsen på prosesser og kontinuerlig forbedre praksis.

Mye av dette har vi hørt om før. Hva er det nye?

Hovedmetodene involverende planlegging, BIM og ICE opplever jeg vi har vært svært gode på i Skanska i flere år. Men VDC har nok fått stor popularitet ute i bransjen de siste årene fordi man nå forstår hvordan verktøyene skal brukes sammen i et systematisk helhetsbilde.

Så dette er ikke bare enda et «buzz-word» som forsvinner om noen år?

Det kan skje, men til nå har det eksistert i ca. 15 år. Jeg er ikke så opptatt av hva man kaller ting, men tror det er positivt at vi snakker om de samme tingene internt i selskapet og på tvers av bransjen.

Forklar disse prinsippene da. Gi meg en «VDC for dummies»?

Prinsippene er enkle og gjelder for alle i prosjekt, både innenfor prosjektering og produksjon, og spesielt MELLOM disse. Prosjektdeltakere reduserer misforståelser og gjør riktig første gang ved at de tydelig kommuniserer sine behov, utfordringer og løsninger med visuelle verktøy som lappeplaner og BIM. ICE-møter er svært nøye planlagte og deltakere godt forberedt, så man får aktiv problemløsing i såkalte BIG ROOM, som er store møterom med god veggplass til lappeplanene, touchskjermer til BIM-modellene og annen viktig informasjon. Jeg mener det er ekstremt viktig i byggeprosjekter å gi de ute i produksjonen best mulige forutsetninger for å jobbe effektivt, så digitaliseringen dras videre ut på plassen gjennom blant annet nettbrett og BIM-stasjoner.

Hva får vi så ut av dette?

BIM, lappeplanlegging og ICE-møter er alle visuelle metodikker som krever at folk er tydelige med hverandre. Prosjekter melder tilbake at prosjektdeltakere nå er mer involvert og ansvarliggjort. De forstår hverandre rett og slett bedre, både i forhold til det store måneds- eller ukes-bildet, men også i hverdagen. Så man blir bedre sammen. Redusert tidsbruk, ventetid og misforståelser øker vår operasjonelle effektivitet og kostnader reduseres. Å løse problemer i fellesskap er ikke bare raskere, men gir også bedre løsninger, som gir kunden økt verdi. I tillegg brenner jeg personlig for sikkerhet, og tror at sikkerhet blir bedre når folk føler de har bedre oversikt og kontroll i prosjekthverdagen.

Er det da slik at de prosjektene vi har gjennomført med VDC er bedre enn tradisjonelle prosjekter?

Det er vanskelig å sette en klar definisjon hva et VDC-prosjekt er, og av de omtrent 30 prosjekter jeg har bistått med ulike metodikker, har ca. en tredjedel bedt om en helhetlig tilnærming til VDC. Det er litt tidlig å konkludere, men jeg får høre at disse prosjektene har fått en god start.

Var vi i Skanska sent ut med VDC?

Vi kunne kanskje tidligere satt sammen bitene til en helhet og kalt dette noe, men som sagt mener jeg vi har vært svært gode på enkeltbitene i flere år. Involverende planlegging med lappeteknikk er brukt mye i produksjon, og nylig også i prosjektering og andre prosesser. BIM-gjennomføring har Skanska et velfortjent rykte som særdeles dyktige på. ICE-teknikken er fortsatt litt ny for oss, men vi har kommet godt i gang. Jobben nå fremover er å sette de ulike delen sammen på en standardisert måte og tilpasse alle prosjekttyper og –faser. Jeg mener vi har kommet langt på kort tid, og har spesielt fått skryt fra Stanford og andre i næringen at vi har fått med oss bredden.

VDC: Hva kreves av de ulike aktørene i et prosjekt for å lykkes?

Vi bør forplikte de som skal jobbe med oss ved kontrahering om å bruke metodene, det har i praksis vist seg å være uproblematisk. Jeg opplever de fleste UE’er, rådgivere og arkitekter som veldig positive til arbeidsmåtene, og forberedt på at entreprenører og byggherrer krever mer og mer samhandling og digitalisering. Når folk er positive er forutsetningene veldig gode.

Hvor lang tid tar det før alle Skanskas prosjekter gjennomføres på denne måten?

Det er et spennende spørsmål, men jeg våger ikke spå om det. Vi er fortsatt i en prosess hvor vi jobber med å definere hva VDC-metodikk i Skanska er. Det er utnevnt VDC-koordinator i alle våre regioner, og sammen skal disse nå utvikle og implementere vår felles norm.

VDC: Hvordan ble du ekspert?

Jeg fordypet meg først i Lean og VDC som utvekslingslingsstudent i USA, og skrev deretter en masteroppgave ved NTNU for Skanska om Lean på byggeplass. Jeg jobbet først i BIM-avdelingen i Skanska før jeg fikk muligheten å jobbe med Lean og VDC i Bygg Oslo.

Bør de som drømmer om en jobb i byggenæringen spesialisere seg innen VDC?

Absolutt! Vi jobber med veldig mange ekstremt dyktige mennesker som kan ulike ting. Når de med solid prosjekterfaring får jobbe sammen med yngre mennesker som har spisskompetanse innen moderne prosesser og verktøy, så har man en ekstremt kraftig kombinasjon. Jeg tror nyutdannede med VDC-kompetanse blir mer og mer ettertraktet fremover.

Så VDC er med andre ord fremtiden?

Kan jeg si at jeg mener det er nåtiden? Vi har flere prosjekter som er godt i gang og jeg gleder meg til jobb hver dag fordi jeg tror vi har begynt på en kjempespennende reise.

Artikkelen er opprinnelig publisert i Skanskas magasin Relasjon. Gjengitt med tillatelse av forfatter.

Lean-filosofi ved helsevitenskapelig institutt ved Universitetet i Tromsø