Riktig innetemperatur til forskjelliog arbeid påpekes i DiBKs veleder for termisk inneklima. Foto: Pixabay

DiBK gir råd til rett innetemperatur gjennom veiledning

Byggteknisk forskrift (TEK17)

0

Direktoratet for byggkvalitet, DiBK har laget en veiledning til bestemmelsen i Byggteknisk forskrift (TEK17) om termisk inneklima. Her kan man også se anbefalte innetemperaturer ved forskjellig arbeid. Ved tungt arbeid anbefales helt ned i 10 grader, mens ved lett er 19 minstekravet, og aksepteres helt opp til 26 plussgrader.

Både høy og lav lufttemperatur kan forårsake komfort- og helseproblem. Høy og lav lufttemperatur reduserer muskelfunksjon og medfører redusert arbeidsprestasjon og økt ulykkesrisiko. Ubehag ved at luften føles tørr henger ofte sammen med høy innetemperatur. Sammen med høy fuktighet kan høy temperatur fremme vekst av husstøvmidd og mikroorganismer samt bidra til å øke emisjoner fra overflatematerialene i rommet.

Stråling fra kalde eller varme omgivende flater som gir ubehag, må unngås, påpekes det i veiledningen.

Termisk inneklima i rom for varig opphold skal tilrettelegges ut fra hensynet til helse og tilfredsstillende komfort ved forutsatt bruk, og DiBK bidrar med en definisjon av rom for varig opphold.

I veiledningen kan v lese at det anbefales at lufttemperaturen så langt mulig holdes under 22 °C når det er oppvarmingsbehov. Lufttemperatur tilpasses rommets funksjon og bruk, og muligheter for individuelle reguleringsmuligheter bør tilstrebes.

Anbefalte verdier for operativ temperatur (samlet virkning av lufttemperatur og termisk stråling) er 19 til 26 plussgrader ved lett arbeid, 16 til 26 grader ved middels hardt arbeid og 10 til 26 grader ved tungt arbeid.

Med unntak for situasjoner med feil ved anlegg eller andre driftsforstyrrelser, bør de laveste grensene alltid kunne holdes. På dager med høy utetemperatur er det vanskelig å unngå at temperaturen innendørs blir høyere enn de anbefalte verdier. Overskridelse av den høyeste grensen bør derfor kunne aksepteres i varme sommerperioder med utelufttemperatur over den som overskrides med 50 timer i et normalår (se meteorologiske statistiske data for maksimaltemperaturer).

Passive tiltak som kan bidra til å unngå overtemperatur mener veiledningen at er for eksempel: redusert vindusareal i solbelastede fasader, eksponert termisk masse, utvendig solskjerming, åpningsbare vinduer som gir mulighet for gjennomlufting og plassering av luftinntak/utforming av ventilasjonsanlegg slik at temperaturstigning i anlegget på grunn av høy utetemperatur blir minimal (< 2 °C).

For boligbygning uten installert kjøling bør noe høyere innetemperatur kunne aksepteres i korte perioder. Dette begrunnes med at boligbygninger har et bruksmønster som gir brukeren større personlig påvirkning og mulighet til å tilpasse seg høy innetemperatur, f.eks. ved lettere bekledning og gjennomlufting i oppholdssonen. For boligbygning vil kravet til termisk inneklima vanligvis være oppfylt dersom minst to av ovennevnte passive tiltak er gjennomført.

Lufttemperaturforskjell over 3-4 °C mellom føtter og hode gir uakseptabelt ubehag, likeså daglig eller periodisk temperaturvariasjon utover ca. 4 °C.

Ved fastsettelse av energikravene gitt i kapittel 14 er det forutsatt at det utføres tiltak som eliminerer bygningens behov for lokal kjøling. For flere bygningskategorier er det likevel nødvendig med sentral kjøling (kjøling av ventilasjonsluften) for å overholde de anbefalte verdier for operativ temperatur. Dette forutsetter at ventilasjonsanlegget utformes slik at luftmengde og tilluftstemperatur oppfyller behovet for kjøling uten at det oppstår andre ulemper som for eksempel trekk eller støy.

Kvalitetsprinsipper for fremtidens bygg og områder

Katharina Bramslev skriver kronikk i Fremtidens by. Bilde: Bjørnar Øvrebøe