I Skien skal Odds fotballstadion Skagerak Arena neste år bli nærmest selvforsynt med strøm fra 5000 kvadratmeter med solceller på taket. Men siden den store toppen i strømforbruk er på kampdagen, må energien som produseres de øvrige ukedagene lagres i store batterier.
Batterier har blitt så billige at de kan brukes til mer enn dingser og elbiler. Nå vil nettselskapene ta dem i bruk for å stabilisere strømnettet.
Skagerak Arena inngår i prosjektet Skagerak Energilab som Skagerak Energi, fotballklubben Odd og flere partnere står bak. Her skal både batterier og balansering av lokal produksjon prøves ut som et brukercase i forskningssenteret CINELDI, skriver Gemini.no.
– Batterier har blitt standardtema i all prat om utvikling av kraftsystemer og fornybar energi, men veldig få skiller mellom bruksområdene og hvor realistisk det er å bruke batterier. Det er forskjell på hvordan batterier bør brukes i Norge, som har mye vannkraft, sammenlignet med land med mye sol- og vindkraft, sier professor Magnus Korpås ved Institutt for elkraftteknikk, NTNU.
Korpås leder forskning på bruk av litium-ion-batterier i Centre for Intelligent Electricity Distribution (CINELDI).
I prosjektet har forskere ved SINTEF Energi og NTNU har analysert hvordan batterier vil påvirke energisystemene i Norge og Europa. De ser at nytteverdien varierer veldig fra land til land.
SINTEF-forsker og senterleder i CINELDI, Gerd Kjølle, sier senteret er opptatt av den samfunnsmessige gevinsten av batterier i strømnettet.
– Det er viktig å finne ut hvordan batterier kan bidra til å glatte ut effekttopper, stabilisere strømnettet og gi økt utnyttelse av eksisterende nett for å unngå nettinvesteringer som ellers ville være nødvendige for å dekke effekttoppene, sier Kjølle.
En Tesla som bare brukes til småkjøring, vil ha et stort energilager stående i ro i lange tider.
I Europa er det flere og flere som har solcellepaneler på taket. Det er det også mange i Norge som har, enda strømprisene er så lave at de ikke tjener penger på det. Der et kraftselskap som Statkraft regner frem og tilbake på lønnsomhet før de investerer i et nytt kraftverk, vil privatpersoner investere i solceller og batterier som en livsstilsinvestering.
– Derfor kan det hende at det lokalt vil dukke opp mange solcelleanlegg fordi folk vil dekke sitt eget strømforbruk. Solkraft og energilagring hos forbrukerne blir en joker i energisystemet. Det vil potensielt ha mye å si for driften og utbyggingen av lokalnettet, sier Korpås.
Forskerne i Trondheim har gjort studier som viser at parkerte elbiler kanskje kan dekke mye av behovet for lokal energilagring i Norge, enten de står hjemme i garasjen eller på en offentlig parkeringsplass. En Tesla som bare brukes til småkjøring, vil ha et stort energilager stående i ro i lange tider.
– Noe av den batterikapasiteten kan utnyttes uten at jeg som bileier merker noe fra eller til. Da kan jeg for eksempel få gratis lading mot å la bilen være tilgjengelig som et energilager i nettet. Med hundretusen biler som stort sett står parkert er det ikke sikkert at vi trenger så mange ekstra batterier i nettet. Hvordan vi skal få det til i praksis, er et viktig forskningstema, blant annet i CINELDI, sier Korpås.
I dag brukes ofte kraftverk med fossilt brensel som reserve når produksjonen fra sol og vind er liten. Ved å sette inn batterier i stedet, kan de både sikre strømforsyningen og kutte utslippene av klimagasser.
– Batteriene bidrar til balanse mellom forbruk og produksjon i sentralnettet. Fordelen med batterier er at de kan levere kraft veldig raskt, sier han til Gemini.
Les hele artikkelen på Gemini.no
