Kronikk av Trond Bersvendsen

I en kronikk lørdag 3.11.2018 i Adresseavisa peker Eivind Junker på begrepet Smart Hus og byer. Spørsmålsstillingen er svært interessant, og begrepet Smart kommer opprinnelig fra databransjen og står for; Self-Monitoring, Analysis and Reporting Technology (S.M.A.R.T).
Smart-begrepet benyttes derfor som regel i forbindelse med økende grad av digitalisering og automatisering, og funksjoner som kommer ut av dette. Begrepet begynner kanskje å bli noe forslitt, og brukes/tolkes på mange måter. Innen bygningsautomasjon-teknologien betyr dette strukturert anvendelse av innsamlede data. I 2018 finnes utallige datamodeller som kan optimalisere og anvende bygningsdata til å sikre høy bygnings- og energieffektivitet.
For å skape en Smart-grid og -City, må man starte i det små. Det vil si byggene må være forberedt for å delta i et nettverk som for eksempel kan dele ressurser. Jo mer tilgjengelig data vi har i nettverket i de enkelte bygg, og nettverk av bygg, jo mer lagring, analysering og tolkning av data og bruksmønstre kan utføres. Gjennom anvendt IKT vil man kunne ta også andre smarte valg for tilknyttet samfunn og nettverk.
Det vi vet i dag er at urbaniseringen vil øke i årene som kommer, og med det en fortetting i byene som igjen stiller krav til effektiv arealutnyttelse. Anvendelse av oppdatert Smart-teknologi vil være essensiell for å møte fremtidens krav til effektiv areal- og energieffektivitet.
Utviklingen rundt alt fra sensorteknologi, IOT og større plattformer for energiutnyttelse og samarbeid er i kraftig utvikling. De store internasjonale bygg-teknologiselskapene drives av utviklingen hos de globale IT-selskapene og -motorene. Vi vet at vi nå står foran en overgang fra Smarte løsninger til intelligente, det vil si anvendelse av kunstig intelligens og en økt grad av analyser av bruksmønstre. Derav en økt mulighet for automatisert analyse, kontroll og styring.
For å iverksette innovative og Smarte løsninger, trenger man først og fremst «fremoverlente» byggherrer, private som offentlige. På Sluppen og på Brattøra har vi gode eksempler på dette, og vi ser nå også at det offentlige søker dialog med bransjen for å innhente råd, og for å se på trender i utviklingen fremover.
Trondheim og Norge er tidlig ute med å prøve og anvende ny teknologi, og er gjennom det på det globale kartet over «perfekte prøvekaniner». Flere byggherrer må melde seg på og gjøre sine nye bygg forberedt for å inngå i en eventuelt Smart City, samt tilby attraktive og energieffektive bygg i fremtiden.