Lars Myhre, teknisk sjef i Boligprodusentene. Foto: Johnny Syversen

Mange utfordringer med DIBKs forslag til nye miljø- og energikrav

Boligprodusentene etterlyser bedre dialog og entydige og gjennomførbare krav

0

Under DIBK sitt dialogmøte forrige uke ble det stilt flere uavklarte spørsmål fra deltakerne. Lars Myhre, teknisk sjef i Boligprodusentene, er positiv til nye krav, men usikker på hvordan kravene skal operasjonaliseres.

– DiBK skisserte en ny modell med obligatoriske basiskrav som alle bygg skal tilfredsstille, supplert med et nytt krav om at byggene må oppnå et visst antall tilleggspoeng knyttet til forbedret energi- og miljøkvalitet. Så vidt jeg forstod skal den nye modellen erstatte dagens energieffektivitetskrav, mens kravene til energiforsyning i § 14-4 skal beholdes som de er. Det som er nytt er innretningen med basiskrav og tilleggskrav, og en utvidet energiforståelse hvor også miljøtiltak kan medregnes, sier Myhre.

Skille mellom basis- og tilleggstiltak

Sentralt i forslaget som ble presentert på dialogmøtet står skillet mellom basiskrav og tilleggskrav.

– Slik jeg forstod det er det lagt opp til valgfrihet mellom hvilke tilleggstiltak ut over basiskravene som man må velge. Dette kan være teknisk installasjoner, vifteeffekt, mindre pumpeenergi, eller mer effektiv styring og regulering. Det virker også som det kan gis poeng for egenprodusert fornybar energi til eget bruk. Dette innebærer at solceller, solfangere, eller frikjøling kan krediteres. Det siste tiltaket som DiBK nevnte er knyttet til CO2-utslipp fra produksjon og transport av materialer, noe som byr på en del utfordringer, sier han.

Han forteller at dagens basiskrav måles i kWh, og at det kan bli vanskelig å måle tiltakene opp mot hverandre.

– Basiskravene virker å bygge på dagens forskriftsnivå i TEK17, men for CO2-utslipp fra materialer har vi ikke noe tilsvarende forskriftsnivå. Om DiBK velger denne modellen må de etablere en miljøvekting mellom CO2 og kWh, noe som er politisk kontroversielt, sier han.

Må ha entydige og operasjonelle krav

Myhre er utgangspunktet positiv til at fleksible krav, men er også opptatt av at kravene skal være gjennomførbare. Han peker på at vi mangler entydige krav, verktøy, standarder og metoder for flere av de nye kravene.

– Det er for tidlig å innføre slike krav uten at de entydige. For alle forskriftskrav må det være entydig definert hvordan de skal innfris før de kan tas i bruk. Når DiBK sier at definisjonen av nesten nullenergibygg skal være vid og ikke entydig, så er vel det det samme som å si at dette ikke er klart, spør han og legger til:

– Kravene må være gjennomførbare, og det er viktig at man ikke skal trenge å leie inn spesialkonsulenter for å innfri kravene. Om man skal gjøre ting på en ny måte uten å ha en gjennomarbeidet forståelse av hvordan man skal gjøre det, vil det føre til forvirring. Det som ble presentert var ufullstendig og vi må ha mer konkretisering før vi kan ta stilling til de nye kravene. Vi ser derfor frem til videre dialog i denne prosessen, avslutter Myhre.

Kontakt oss når du har noe aktuelt vi kan skrive om
Meld deg på ITBaktuelts ukentlige nyhetsbrev her


Verd å vite: ITBaktuelt.no er Norges eneste helt dedikerte magasin for ITB-kompetanse, Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner

Miljøsertifiserte bygg gir bedre økonomiske betingelser

– Grønne bygg vil etterhvert bli et krav for å få lån, skriver utviklingssjef i Grønn Byggallianse Anders Nohre-Walldèn i dette blogginnlegget.