Tore Fosaas har arbeidet i 26 år som automatikkleverandør, og har klare meninger ut fra erfaringer. Foto: ITBaktuelt/PH

Smarte bygg – leveranse av bygningsautomatisering

Prosjektgjennomføring, standardisering og kvalitetssikring

0

Prosjektgjennomføringen bør fornyes. Det er smart å standardisere og kvalitetsikre leveransen, sier Tore Fosaas, daglig leder i BAinfo i et faglig intervju. Selskapet hans utvikler kravspesifikasjoner for leveranse av bygningsautomatisering.

BAinfo har nettsiden Bygningsautomatisering.info og Fosaas har skrevet flere artikler i ITB-aktuelt.

-På bakgrunn av disse er mitt inntrykk er at du har lang erfaring med bygningsautomatisering. Hva er bakgrunnen din?

–  Jeg har arbeidet 26 år som automatikkleverandør, 15 år som rådgiver og 10 år med utvikling av kravspesifikasjoner. Dette betyr at jeg har vært i bransjen lenge før de første SD-anleggene kom på markedet og derved opplevd den store utviklingen for fagområdet bygningsautomatisering.

Tore Fosaas forklarer at han alltid har vært opptatt av standardisering for å effektivisere gjennomføringen av prosjekter.

–  Som rådgiver har jeg prosjektert mange skoler og barnehager, to store sykehus og mange andre prosjekter for offentlige og private byggherrer, sier han.

Han sier videre at han alltid sterkt engasjert i bygningsautomasjon fordi det har vært store utfordringer å angi krav til leveranse av bygningsautomatisering på grunn av den teknologiske utviklingen og mange avhengigheter mellom aktørene i prosjektene som må ivaretas.

–  Jeg har lenge forstått hvorfor det er store utfordringer med slike leveranser og hvordan byggherren må gjennomføre leveransen for å lykkes. Derfor ønsker jeg å dele mine erfaringer og startet BAinfo i 2009 for å bidra til at leveranser av bygningsautomatisering kan gjennomføres enkelt med et forutsigbart godt resultat i Norge.

–  Utviklingen av en prosjektstandard startet i 2009 og ble ferdig først i 2019. Det har vært svært tidkrevende å utarbeide alle krav til alle aktører for leveranse av bygningsautomatisering tilpasset alle entrepriseformer og alle typer bygninger, sier han.

–  Min erfaring er at det ikke er nok å ha tilfredsstillende kravspesifikasjoner fordi det må kvalitetssikres at kravene blir oppfylt.

Vet alle hva en leveranse av bygningsautomatisering er?

–  Leveransen er knyttet til inneklima, miljø, energieffektivisering og lastkontroll, fastslår Tore Fosaas.

Han påpeker at i en leveranse av bygningsautomatisering inngår derfor regulering- og styrefunksjonene for inneklima og miljø og driftsfunksjonene for å sikre at dette til enhver tid er som forutsatt med minimaliserte kostnader til drift og personell. Alt automatikkutstyr, fordelinger for drift og alle ytelser inngår. Og funksjonene etableres i SD-anlegget og et eventuelt system for romfunksjoner.

–  Det er en fordel at leveranse av bygningsautomatisering leveres av én leverandør for å oppnå et samlet funksjonsansvar.

Han viser til at enkelte byggherrer også har en eller flere toppsystemleverandører for sine bygninger.

Tema «Smarte bygg» er ofte nevnt i fagpressen og Fosaas har sine meninger om dette

–  I et bygg finnes en rekke sikkerhetssystemer som adgangskontroll, dører, nødlys, heiser m.m. med funksjoner som bør være smarte.

–  Det skal også være smarte løsninger for parkering, utleie, effektiv bruk av byggets arealer, renhold, kjøkken og kantine og mye mer. For alle disse funksjonene arbeides det med kunstig intelligens med blant annet maskinlæring, mobilteknologi, nye sensorer m.m.

–  Mitt fagområde er knyttet til leveranse av bygningsautomatisering og jeg er derfor opptatt av inneklima, miljø, energieffektivisering, lastkontroll og byggets driftsfunksjoner, sier han.

Smart utførelse, smarte VVS- og elektrosystemer og smarte funksjoner

–  For å oppnå høy kvalitet for dette bør bygget ha en smart utførelse, ha smarte VVS- og elektrosystemer og smarte funksjoner. Og for at byggherren skal få smarte funksjoner må disse være tydelig angitt i tilbudsdokumenter eller avtales i et samspill mellom byggherren og entreprenøren før en avtale undertegnes.

Fosaas sier at leveranse av bygningsautomatisering inngår regulering- og styrefunksjonene for inneklima og miljø og driftsfunksjonene for å sikre at dette til enhver tid er som forutsatt med minimaliserte kostnader til drift og personell.

–  Funksjonene etableres i dag, der det er nødvendig, med kunstig intelligens basert på regelbaserte systemer. Det benyttes maksimalt behovstyrte funksjoner for minimalisering av energiforbruk og toppbelastninger, og det benyttes funksjoner for kontroll av energieffektiviseringen med varsling og selvlærende funksjoner for å sikre sparemodus lengst mulig.

Teknologiutviklingen innenfor bygningsautomatisering, sier Fosaas, går mot kommunikasjon mellom alle automatikkomponenter med eller uten trådløs teknologi og ytterligere integrerte funksjoner i byggenæringens systemer.

–  Byggherren bør sette overordnede krav til teknologiens sikkerhet slik at funksjonene for inneklima og miljø blir ivaretatt selv om kommunikasjon med for eksempel Internett blir brutt, presiserer Fosaas.

–  Hvilke utfordringer mener du må løses for at byggherren skal lykkes?

–  Aktørene i et prosjekt er byggherren, byggherrens prosjektleder og rådgivere RIV og RIE, totalentreprenør, leverandørene av automatikk, rør, ventilasjon, elektro og eventuelt en eller flere toppsystemleverandører. Kravspesifikasjonene må inneholde standardiserte, komplette, entydige og relevante krav til alle aktørene tilpasset alle typer entrepriseformer og alle typer bygninger.

– Det er leverandørene av rør, ventilasjon og elektro som leverer de systemer som skal automatiseres. Systemene og hovedkomponenter i disse leveres med integrerte funksjoner i stadig større grad. Dette gir mye kommunikasjon mellom SD-anlegget og systemene, sier han.

– Dette er utfordrende og grensesnittene mellom leveranse bygningsautomatisering og rør-, ventilasjon og elektroleveransene er omfattende. Det er nødvendig at kravene til grensesnitt er komplette og inneholder krav til kommunikasjon, og hva som skal overføres i denne, i tekniske opplysninger, fordeling av hvilket utstyr og funksjoner som skal leveres av hvilken leverandør, felles test, lik bruk av merkesystem m.m.

Byggherren må ha mulighet til å legge til krav tilpasset prosjektet i tilbudsdokumentene uten å endre på sin standard kravspesifikasjon.

Meld deg på ITBaktuelts ukentlige nyhetsbrev her
Kontakt oss når du har noe aktuelt vi kan skrive om

Konflikter i prosjektene

Fosaas påpeker at det i dag er konflikter i prosjektene. For å unngå disse må alle krav være ferdig før prosjektstart.

– Det må finnes kvalitetssikringsrutiner som er enkle å bruke og som sikrer at kravene blir oppfylt. Kravspesifikasjonene må oppgraderes jevnlig for å være tilpasset dagens teknologi, ivareta utfordringene og utnytte fordelene med den raske teknologiske utviklingen i byggenæringen.

Selv om byggene blir smartere er det helt nødvendig å beskrive regulering-, styre og driftsfunksjoner for å oppnå et forventet inneklima og miljø med minimaliserte driftskostnader. Det vil fortsatt bli helt nødvendig å angi kravene til prosjektgjennomføringen, understreker Fosaas.

– Den teknologiske utviklingen skjer så raskt at det i all hovedsak blir aktuelt å angi krav til funksjoner.

Han mener at leverandørene må få velge teknologiske løsninger tilpasset utviklingen, men oppfylle i all hovedsak de funksjonsbaserte krav som er satt.

– Krav til funksjoner for energieffektivisering må være smarte, relevante og komplette slik at energiforbruket i bygget blir minimalisert.

– Og prosjektet må være enkelt å overta uten feil og mangler. For å løse dette bør alle driftsfunksjoner og funksjonene til inneklima og miljø normalt leveres av kun automatikkleverandøren.

Betydningen av driftsfunksjoner

– Driftsfunksjonene etableres i SD-anlegget og må være komplette, smarte, enkle å bruke og ivareta følgende behov, sier han og trekker frem syv poenger:

  • Sikre at inneklima og miljø til enhver tid er som forventet.
  • Sikre et minimalisert energiforbruk med behovstyrte funksjoner for energieffektivisering.
  • Sikre minimaliserte elektriske og termiske effekttopper med lastkontrollfunksjoner.
  • Kontroll av VVS- og elektroanleggenes status både i sanntid og over tid.
  • Gi driftspersonellet nødvendige oversikt- og prosessbilder for de systemer som finnes i bygget for inneklima og miljø med nødvendig informasjon.
  • For kontroll av VVS-anleggenes status bør driftspersonellet har enkel tilgang til dimensjonerte verdier for sammenligning mot verdier som vises i prosessbildene.
  • Gi generell informasjon om prosjektet.

– For energieffektivisering bør automatisk beregning av starttidspunkt med selvlærende startfunksjon for å ha sparemodus lengst mulig finnes.

– Det bør også gis feilmelding dersom variabler for energieffektiviseringen er feil innstilt og/eller at energiproduserende systemer har et avvik i forhold til forutsatt virkningsgrad.

Han understreker også at børverdier felles for flere rom skal kunne innstilles på ett sted.

– Driftsfunksjonene bør være like slik at driftspersonellet “kjenner seg igjen” i prosjektene, fastslår han.

Fordel toppsystemet på flere Web-servere

– Det er en del byggherrer som er interessert i toppsystem for drift av sine bygninger. Hva mener du om dette?

– En vanlig grunn til at byggherren ønsker toppsystem er for å få lett tilgjengelige, like, relevante og komplette driftsfunksjoner for sine bygg levert av samme leverandør.

– Løsningene for toppsystem kan bli forskjellige avhengig om det er en offentlig byggherre eller ikke. Videre kan løsningen bli forskjellig avhengig av størrelsen på bygningsmassen. Dersom det for eksempel er en stor landsdekkende bygningsmasse, bør toppsystemet fordeles på flere Web-servere.

– Uansett er det en fordel for byggherren å ha flere toppsystemleverandører for å få konkurranse på tilknytningen av det lokale anlegget som kan leveres av andre enn toppsystemleverandøren. Dette er viktig for offentlige byggherrer med hensyn til kravet til offentlige anskaffelser.

– For private byggherrer kan konkurransen gjelde hele prosjektet mellom de firmaer byggherren har avtale med som leverandør av både toppsystem og lokalt anlegg.

– Selv om byggherren har toppsystem er det nødvendig med standard kravspesifikasjoner og kvalitetssikring som jeg har nevnt tidligere.

Prosjektgjennomføring, standardisering og kvalitetssikring

– Tore Fosaas, hvorfor mener du at standardisering og kvalitetssikring er så viktig? Kan du være så snill å skrive noen linjer for leserne om betydningen av dette?

Fosass skriver da at prosjektgjennomføringen av leveranse av bygningsautomatisering må bli vesentlig bedre, og bør fornyes, for å bli smart og bærekraftig.

Videre skriver han at standardisering og kvalitetssikring er smart og bærekraftig fordi følgende oppnås:

  • Prosjektgjennomføringen blir alltid helt lik både for byggherren og byggenæringens aktører i alle prosjekter.
  • Byggherrens tidsforbruk blir minimalt p.g.a. at prosjektgjennomføringen i hovedsak blir å kvalitetsikre at leveransen er utført i henhold til standardiserte krav.
  • Det blir ingen konflikter eller tilleggskostnader i prosjektet.
  • Det blir ingen kostnader til prosjektering, ITB-ansvarlig og avklaringer for leveransen.
  • Kostnaden til prosjektet blir ytterligere minimalisert p.g.a. leverandørenes muligheter for å kunne kopiere løsninger fra prosjekt til prosjekt.
  • Når kvalitetssikringsrutiner finnes vil byggherren sikre at alt blir levert i henhold til kontrakt.
  • Overtakelsen blir sikker, lik og enkel i alle prosjekter. Det er smart at byggherren kan peke på sine standardiserte krav og be automatikkleverandøren vise at kravet er oppfylt. Resultatet blir et prosjekt uten feil og mangler.
  • Driftsfunksjonene blir alltid komplette og helt like til stor fordel for driftspersonellet.

Kontakt oss når du har noe aktuelt vi kan skrive om
Meld deg på ITBaktuelts ukentlige nyhetsbrev her


Verd å vite: ITBaktuelt.no er Norges eneste helt dedikerte magasin for ITB-kompetanse, Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner

Leverer nytt toppsystem til nærmere 800 bygg

Kontraktssignering: Trond Brunstad fra GK, Morten Westland fra OBY, Tore Fredriksen fra OBY, Kristin Gjessing fra OBY, Håvard Ellann fra OBY og Bjørn Erik Østli fra GK.