På grensa mellom Oslo og Bærum sitter Lasse Stølen Kvalheim, fagspesialist for Bygg, industri og eiendom hos Sweco og jobber for at NS6450 skal skrives inn i kontrakter med byggherrer. Dette begrunner han med at bygningsautomatisering er blitt langt mer kompleks enn for bare få år siden.
– Kompleksitet i tekniske anlegget har tatt av fra midten av 1990-tallet, og akselererte kraftig etter at vi gikk inn på 2000-tallet. Men vi ser hvor lite standardisering som brukes på mange prosjekter, så at noen samler trådene, er viktig for at alt sammen skal virke til slutt, sier han om betydningen av standarden NS6450 og at en ITB-rollen er på plass i prosjektet.
Han forklarer at Sweco har et bevisst forhold til NS6450. Dette har ikke minst kommet på plass gjennom samarbeid med Undervisningsbygg KF i Oslo. I dette samarbeidet har Stølen Kvalheim og kolleger sett hvordan testing og oppfølging er blitt langt bedre med standarden i bunn.
Tidligere var denne bevisstheten også mangelfull hos Sweco, innrømmer han. Men nå er det strammet inn, og i alle tilbudsunderlag som utarbeides er NS6450 med.
– Da snakker jeg om automasjon og ITB. Vi tar dette med i kapittel 0 i tilbudsunderlaget. Da vet alle som skal levere til prosjektet at det skal testes og idriftsettes i henhold til denne standarden. Ut fra dette blir det kontraktsmessige forhandlinger hvordan dette skal gjennomføres og hvilke frister som skal gjelde, sier han.
I de siste store prosjektene har Sweco skrevet inn testprosedyrer og funksjonsbeskrivelser som skal brukes for å oppfylle kravene i NS6450. Dette må kunden være villig til å betale for, og Stølen Kvalheim mener at mange forstår det.
Sluttfase og prøvedrift
Standarden NS 6450 regulerer sluttfase og hvem som skal foreta prøvedrift. Det står klart at prøvedrift skal foretas av byggherren som også har det fulle ansvar for driften av bygget under prøvedriften.
– Men samtidig skal jo alle feil og avvik, det vil si tuning av bygget foretas av leverandøren. I løpet av kontraheringen bør dette komme på plass i avtalen.
Sammenlignet med tidligere da det kun var viftesystem med luft inn og luft ut, så påpeker Stølen Kvalheim at tekniske anlegg er blitt svært kompliserte etter hvert. I dag har man høyteknologiske reguleringssystemer med så mange parametere at det kan bli et mareritt å regulere.
Han synes også at det er vanskelig å regulere korrekt, fordi det sjelden blir gjort utregninger på dette på forhånd. Dette er en mangel bransjen må ta innover seg. Mange bygger altfor ofte på erfaringstall, med kun empiri uten intelligentsia på regnenivå som legges til grunn når det settes inn parametere, for eksempel i en regulator. Er det da en som ikke er så flink til å kjøre i gang dette, eller prosjektet har tre entrepriser som krysser hverandre, så får man problemer hvis det ikke er en som kan koordinere, både i sluttfase og i prøvedrift.
– Kanskje derfor NS6450 ble så godt mottatt, da den kom, kommenterer han.
Meld deg på ITBaktuelts ukentlige nyhetsbrev
Bygningsautomatisering presses mot slutten
Bygningsautomatisering blir tradisjonelt presset inn mot slutten, i den siste delen av leveransen. Og de som skal gjøre denne jobben er de som får minst tid til å gjøre seg ferdig, når alt annet «brenner» før overtakelse av bygget.
– Du glemmer ikke å sette opp en vegg. Men det er fort gjort å tenke at det ikke er så nøye om SD-anlegget ikke er helt på plass når du leverer nøkkelen til eieren, sier han.
– Men det er jo det som er farlig. Da har du ikke kontroll med det som er levert. Hvis testing og idriftsettelse ikke er gjort forsvarlig og ikke dokumentert, så har man heller ikke godt grunnlag for å starte prøvedrift. Da blir jo prøvedriften fort en ny idriftsettelse. Ingen grei situasjon hvis ikke alt er i orden etter at bygget er blitt fullt av folk som skal jobbe, og kostbart utstyr og maskiner er på plass, sier Stølen Kvalheim.
Lasse Stølen Kvalheim er fagspesialist for automatisering, og han sitter i fagrådet hos Sweco. Han bistår med faglige spørsmål og er ITB-ansvarlig for elektro.
Han har jobbet med bygningsautomatisering i Siemens, ABB og SD-Consult før han kom til Sweco for 5 år siden. Utdannelsen er maskiningeniør med fordypning i Mekatronikk, en tverrfaglig disiplin innen ingeniørfag som kombinerer mekanikk, elektronikk, datateknikk, reguleringsteknikk, og systems engineering design i utvikling og produksjon av nyttige nye produkter, slik faget er beskrevet i leksikonet Store Norske.
25 med minst 5 års erfaring hos Sweco
Stølen Kvalheim forteller at på bygningsautomatisering er det mange i Sweco. Men på ITB er det omlag 25 personer med minst 5 års erfaring, de fleste med erfaring fra 10 år og mer.
Han sier at utgangspunktet for valg av nivå på bygningsautomatisering er forskjellig for byggherrene. En privat byggherre som kan tilby godt inneklima, lavt energiforbruk etc, kan bruke dette som salgsfremmende poenger. Og det er ingen hemmelighet at dette når frem hos leietakere. Det offentlige har på sin side egne standarder å gå etter, og dermed andre krav.
– Når man lager et tilbudsunderlag og skriver kravspekk må den være laget på en sånn måte at alle forstår, at leverandørene gis muligheter til å stille spørsmål og få svar på hvordan de skal forstå det underlaget som gis dem.
Uansett om det er private eller offentlige byggherrer må det være en kvalitetssikring for byggbare løsninger.
– Vi har ISO 9000-sertifikat når det gjelder kvalitetssikring (KS). Vi utfører en faglig KS som vi er pålagt å gjennomføre. For eksempel; om vi lar en junior styre et prosjekt, har vi alltid en senior som følger opp. Har vi en kunde som ønsker at vi skal være innovative, så kanskje vi går på en smell, men går ikke i gang med innovative løsninger uten avtale om mulige problemer, sier han til slutt.
Meld deg på ITBaktuelts ukentlige nyhetsbrev
