I en dyp faglig samtale: Rpoar Smelhus (t.h.) og Roar Ramby Johannesen. Fotomontasje: ITBaktuelt

Roar møter Roar i samtale om bærekraft og innovasjon

Nok å ta tak i

0

Den lange reisen mot et vesentlig mer bærekraftig samfunn er i gang. Byggenæringen som står for en stor del av dagens CO2 utslipp har mye å ta tak i. Innovasjonstakten i næringen er svak og de nyttige og smarte løsningene tas i for liten grad i bruk. Hva dette skyldes, og hvordan takten kan økes, diskuterer våre to gjester Roar Ramby Johannesen og Roar Smelhus i dagens artikkel.

Tekst: Arne Eggen

Digitaliseringen i samfunnet har også truffet BAE- næringen. Tekniske bygningsinstallasjoner må gjennomgå en modernisering tilpasset nye krav og behov. Bedret bærekraft, redusert CO2 avtrykk, redusert energibruk, økt fleksibilitet og «smarte funksjoner» er krav som absolutt må svares opp av aktørene i bransjen.

Dette gjør oppgavene med prosjektering, gjennomføring og idriftsetting stadig mer krevende og gjelder for både byggherrene som står for valg og innkjøp, rådgiverne som har oppgavene med å gi anbefalinger, men også å utføre deler av prosjekteringen. I tillegg leverandørene som skal virkeliggjøre kundenes ønsker. Ønskene blir stadig sterkere utfordret.

Så langt har vi konsentrert oss om de tradisjonelle aktørene i næringen, i tillegg dukker det imidlertid stadig opp nye aktører fra andre teknologibransjer. Disse utfordrer eksisterende strukturer og løsninger – med nye innfallsvinkler og andre ord og uttrykk.

Behovet for innovasjon er tydelig. Spørsmålene som reiser seg, er hvordan dette er mulig innenfor dagens entreprise- og gjennomføringsmodeller og hvordan vi kan oppnå større bruker- og leietagerinnflytelse ved valg av tekniske løsninger.

ITBAktuelt har bedt Roar og Roar om deres betraktninger. Roar Ramby Johannesen er nyvalgt styreleder i Integra med mange års fartstid med bygningsautomatisering i GK Inneklima. Roar Smelhus har lang fartstid som rådgivende ingeniør, de senere årene som selvstendig rådgiver innenfor temaer som bærekraft, nye teknologi og hvilke mulighetsrom som finnes for BAE-næringen. For tiden er han engasjert av Integra for å utvikle og drifte ulike møteplasser hvor bransjens utvikling er av vesentlig betydning.

Roar og Roar om valg av teknologi og kundeverdier

– Første spørsmål: – I hvilken grad er nye ord og uttrykk kun Keiserens nye klær?

Roar Smelhus legger i vei; – Jeg har jo ikke den fartstiden innenfor automatiseringsfaget som min navnebror her, men mitt inntrykk er at det er en kombinasjon. Det er ingen tvil om at bransjen er i stor utvikling og mange vil nok oppleve helt nye teknologier og tjenester, mens andre løsninger i stor grad bare blir uttrykt med nye navn og betegnelser. Hva tjenestene heter eller blir omtalt, er ikke viktig. Det som er viktig er at bransjen evner å lede an i utviklingen, et utviklingsbehov som kommer fra flere hold. Først og fremst fra forbrukeren som etterspør smartere, bærekraftige og mer velfungerende teknologier og med bedre brukergrensesnitt enn hva som ofte er tilfelle i dag. I samfunnet for øvrig er forbrukeren ofte i kontakt med smarte løsninger, og blir godt vant. Det betyr økte forventninger til våre næringsbygg med tekniske installasjoner, og da slår det negativt ut når disse altfor ofte ikke fungerer tilfredsstillende. Det gjør det sjelden første gang. De tekniske anleggene må fungere, vi kommer ikke utenom dette. Brukerne ønsker seg mer data, slik at de i større grad kan ta datadrevne valg. Skal vi lykkes med det, må det være mye enklere å fange disse dataene enn hva som er tilfelle med en del eksisterende automasjons- og SD- anlegg.

Roar Ramby Johannesen tilføyer engasjert; – Automatiseringsbransjen består i all hovedsak av seriøse hardtarbeidende aktører. Vi forleder ikke våre kunder til å kjøpe løsninger uten faktisk innhold. Integras medlemmer tar aktivt del i den teknologiske utvikling, hvor vi blir utfordret på mulighetsbildet i digitaliseringsbølgen. Vi bør og skal stå på et fundament av god og solid automatisering uavhengig av bygg eller kunde. Jeg synes vi nå ser at flere og flere store byggherrer ser viktigheten av gode og innovative automatiseringsløsninger, som forhåpentligvis hjelper dem i en mer bærekraftig retning. Så analogien til «keiserens nye klær» synes jeg ikke er spesielt treffende.

– I hvilken grad oppfatter dere at bransjen gjennomgår en rivende utvikling?

Roar Smelhus innleder sitt svar på spørsmålet med; – Det mener jeg bestemt den gjør og jeg synes spesielt kombinasjonen tradisjonell automasjon, SD og eiendomsteknologi er spennende. Hvordan vi bruker bygg og by endrer seg på flere nivåer, og det viktigste er relatert til at vi er nødt til å skape en mer bærekraftig verden hvor vi benytter teknologier som verktøy for å få til det vi ønsker. For å skape denne verden trenger vi innovasjon, og for å lykkes med det trenger vi risikoavlastning mot prosjektene. Vi vil komme tilbake til dette senere i artikkelen.

Roar Ramby Johannesen følger opp med; – Helt enig Roar Smelhus, utviklingen går raskt og påvirker hele næringskjeden i byggebransjen. Bransjeforeningen Integra rommer, i tillegg til bygg, også samferdsels- og industriautomasjon. Vi ser at den teknologiske utviklingen muliggjør «benchmarking» mellom bransjer. Moderne digitale løsninger fra eksempelvis fiskeoppdrett kan åpenbart tas med over og inn i utviklingen av «smarte bygg». At byggebransjen blir utfordret av helt nye aktører er positivt og vil bidra til innovasjon og utvikling.

Leverandører og kundeverdi

– I hvilken grad tilfører leverandørene økt kundeverdi?

Roar Smelhus svarer at de beste gjør det, men at mange bransjeaktører har mye å gå på. – I mine større rådgivningsoppdrag involverer jeg ofte en tjenestedesigner for å bistå oss i tidlig fase, og det gjør vi nettopp for å få kartlagt brukerbehovene før vi går i gang med å designe løsningene som da relateres til reelle problemer eller behov. I en bærekraftig verden må vi gjør de riktige valgene første gang, og på den måten får vi fornøyd brukere, vi reduserer risiko samtidig som vi reduserer unødvendig ressursbruk i form av materiell, økte kostnader og overforbruk av menneskelige ressurser. Fortsatt er det slik at den mest energieffektive m2 er de vi ikke bygger, og vi må bli mye flinkere til å bruke de eksisterende byggene på en smartere måte.

Roar Ramby Johannesen tilføyer at generelt vil han si at digitaliseringen av bransjen allerede resulterer i leveranse av økt kundeverdi, og fortsetter: – Hva den enkelte kunde definerer som økt kundeverdi bør Integras medlemsbedrifter trolig bli bedre til å beskrive. Selvfølgelig skal vi fortsatt jobbe med å redusere energibruken i bygg, men hvis eksempelvis arealutnyttelse er enda viktigere for kunden, så bør vi som aktører levere løsninger som fanger opp et slikt valg. Vi er vel alle enige om at vi bør strebe etter å levere «riktige løsninger med en gang», men samtidig må vi trene mer på å håndtere innovasjon og utvikling underveis i prosjektene. Økt kundeverdi er ingen statisk «greie». I et godt samarbeid mellom byggherrer og automasjonsaktører, så implementerer vi nye løsninger og tjenester lenge etter at bygget står der «ferdig ferdig».

– Hvilke nye funksjoner løser ny teknologi bedre enn gårsdagens løsninger?

Roar Smelhus sine synspunkter om dette er; – En god del ting innenfor eiendomsteknologi gjør det og jeg tror at vi må få enklere systemer for å fange data, data vi igjen kan bruke for å ta våre valg. Min erfaring er at lett tilgjengelige data kan gi store gevinster i dialog med bruker og kunde. Det å faktisk vite, skaper ikke bare tillit, men også en større forståelse for problemet som skal løses. Ofte gjør vi antagelser basert på egne erfaringer, erfaringer som er i ferd med å gå ut på dato grunnet hastigheten i utviklingen innenfor disse nye teknologiene.

For å implementere nye teknologier, trenger vi både testarenaer og laboratorier for de tjenestene som enda ikke er modne. I tillegg trenger vi risikoavlastning slik at vi gradvis kan løfte de etter hvert nye og modne teknologiene inn i prosjektene. I dag har vi slik risikoavlastning gjennom ordninger som administreres av blant annet Innovasjon Norge, Forskingsrådet, SIVA og Enova, men vi har foreløpig ikke et innovasjons- og risikofond som muliggjør mer innovasjon i en næring som ligger langt bakpå når det gjelder både digitalisering og bærekraft.

Roar Ramby Johannesen supplere; – Først vil jeg være veldig konkret og vil nevne noen eksempler på pågående forbedringsprosesser i automasjonsbransjen ifm digitalisering.

*Enklere tilgjengelighet til informasjon (eksempelvis via din smartphone)
*Enklere bruk og betjening

*Større teknologisk åpenhet og mulighet for datafangst fra ulike systemer

– Roar, jeg støtter deg veldig på at vi må søke etter finansieringsordninger som stimulerer til nyskapning og ikke minst til risikoavlastning for de som ønsker å teste ut ny teknologi. Personlig har jeg god erfaring knyttet til ordninger hos Forskningsrådet, Innovasjon Norge og «Skattefunn» ordning.

Utdatert kompetanse og prosjekter som hindrer innovasjon

– Hva betrakter dere som bransjens største utfordringer?

Roar Smelhus svarer raskt: – Utdatert kompetanse og at vi setter opp prosjekter og prosesser som hindrer innovasjon og de bærekraftige løsningene. Gjennomføringsmodellene er i stor grad de samme vi brukte på 80/ 90 tallet, mens løsningene vi nå skal levere er noen helt andre. For å ikke snakke om forretningsmodellene. Disse er i BAE- næringen i liten grad bærekraftige. Sammen med Æra og Statsbygg mobiliserer vi nå for Byggfloken 2.0 som er en innovasjonsprosess som går over et halvt år med en dedikert prosjektgruppe rekruttert fra hele verdikjeden i BAE- næringen. Undertegnede skal bistå med ledelse og fasilitering av floken sammen Æra og Statsbygg mfl.

GK er en av prosjektpartnere som ønsker å kartlegge sitt innovasjonsarbeid knyttet til inneklima «as a service». Det er gledelig å se at GK har laget en ny bærekraftstrategi og at de følger opp strategien med konkrete handlinger. Handlinger hvor effektene måles av tiltakene underveis. Det er prisverdig at noen går foran, det er akkurat det næringen trenger nå, samtidig som de deler med oss alle hva de tenker og hva de gjør. På den måten kan andre følge etter, istedenfor at alle må gjøre de samme utviklingstrinnene. For å tilfredsstille FN sine bærekrafts mål sammen med Parisavtalens mål skal vi gjøre store kutt i utslipp av klimagasser med første store milepæl i Oslo 2030, verden og Norge 2050. Dette vil kreve massiv innovasjon. Ikke kun på inkrementelt nivå, men med radikal innovasjon. Byggebransjen synes å være på etterskudd og interessen er begrenset.

Roar Ramby Johannesen følger opp med;  – Spør du om byggebransjen eller automasjonsbransjen? Jeg velger å svare med mine personlige betraktninger knyttet til byggautomasjonsbransjen største utfordringer i byggebransjen. Utfordringene er størst i segmentet «nye bygg». Norske byggestandarder har sitt hovedfokus på konstruksjon, bygging og montasje av fysiske installasjoner. På de «tunge» tekniske fagene, elektroteknikk, rør og ventilasjon, er hovedfokuset montasje av kabler, rør og kanaler, til rett tid med riktig kvalitet. Automasjonsbransjen monterer svært lite. Vårt ansvar er knyttet til funksjon og samspill mellom de tekniske installasjonene. Min erfaring er at norske byggestandarder generelt passer svært dårlig til automasjonsbransjen. Så hva gjør vi med det? Jo, bransjen har jobbet hardt med å utvikle og implementere standarder som kan hjelpe oss. NS3935 (ITB), NS6450 (Systematisk ferdigstillelse) og NS6460 (Drift av tekniske anlegg) er prosess-standarder, som skal hjelpe både byggherrene og oss aktører til å ende opp med fungerende bygg.

Dette er en lang reise, vi ser imidlertid at stadig flere byggherrer ser viktigheten av god automatisering. Flere og flere byggherrer løfter nå automatiseringsentreprisen opp og frem.

Men veien er både lang og humpete.

Om å forstå samfunnsbehov og trender

– Hva bør utdanningsinstitusjonene i større grad vektlegge?

Roar Smelhus deler sine betraktninger som følger; – Det starter med å forstå de store samfunnsbehovene sammen med trendene i tiden. Deretter må vi i større grad designe en fremtid basert på de preferanser brukeren vil ha i denne fremtiden. Altså må vi forstå brukerbehovene før de oppstår. Hvem andre enn Apple så at vi i fremtiden ville ha bruk for en iphone med tilhørende applikasjoner og funksjoner? Med en fantastisk forståelse for brukerbehov og fremtidens muligheter har de skapt markedet for de produktene de vil selge basert på nye produksjonsmåter og andre forretningsmodeller enn de tradisjonelle. Det er ikke bare utdanningsinstitusjonene som har mye å lære i dette, men det er ikke godt nok når disse henger etter det næringslivet de skal betjene med nye medarbeidere med oppdatert kompetanse. Det er dessverre i altfor stor grad tilfelle i dag, men heldigvis er det i ferd med å skje en positiv utvikling også på dette området. Utdanningsinstitusjonene er i ferd med å våkne, og innser at vi må skape initiativer og selskaper som er en del av løsningen på klimaspørsmålet, og ikke problemet. Vi må skape et næringsliv som løser samfunnsutfordringer, tuftet på bærekraftige forretningsmodeller, og fremover vil fornybar energi og elektrifisering erstatte eldre og snart utdaterte energikilder. Jeg er selv tett koblet på akademia i form av en pågående masterutdannelse på AHO (Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo), og ser at utviklingen går i riktig retning, men skulle gjerne sett at forskningen i enda større grad fokuserte vår tids største samfunnsutfordringer.

Roar Ramby Johannesen avslutter samtalen med: – Nå synes jeg du vel kritisk Roar Smelhus

Fundamentet i utdanningssystemet som treffer vår bransje synes jeg faktisk er ganske godt.

Nivåene fagbrev, fagskole, høgskole og universitet, treffer godt ulike behov i næringslivet.

Med de raske endringene i samfunnet generelt og innen teknologi spesielt, er det selvfølgelig utfordrende for utdanningsinstitusjonene å henge med. Og enda tydeligere samarbeid mellom næringsliv og utdanning er nok helt nødvendig. Jeg personlig yter mitt lille bidrag som timelærer på fagskolen i Oslo. Mitt råd er at vi søker å forbedre utdanningsløpene på et «læring livet ut» budskap.
Med den raske teknologiske utviklingen, så må elever/ studenter forberedes for kontinuerlig å ta til ny kunnskap i hele sitt yrkesaktive liv.