Katharina Th. Bramslev. Foto: Inge Trondsen - Studio Design

Smarte bygg krever smarte folk, gamle bygg krever genier

Drifterne er usynlige hverdagshelter

0

De mest bærekraftige byggene er allerede bygget. Men mange eksisterende bygg lever ikke opp til dagens standarder når det kommer til energieffektivisering.

Innlegg av Katharina Th. Bramslev, daglig leder i Grønn Byggalianse

Nye bygg har gjerne smarte tekniske installasjoner, men disse krever smarte folk. Praktisk driftskunnskap er gjerne undervurdert, og en utakknemlig oppgave da drift får mest fokus når det svikter.

Mange vaktmestre er faglærte, men mangler oppdatert teknisk spisskompetanse. Vaktmestre landet over har likevel operert som erfarne hverdagshelter med sunt bondevett i tiår. Ofte går økonomiske hensyn, som må tas på grunn av trange kommunebudsjett, hånd i hånd med hensyn til klima- og miljø.

Drift i dag krever en spisskompetanse på it og teknikk, som er gull verd for byggeier. En god drifter har en viktig rolle i å få brukerne av bygget til å trives og budsjettene til å gå opp.

Bærekraft på flere nivåer

Om smarte bygg krever smarte folk, så krever gamle bygg genier. I en verden som ikke har råd til at vi erstatter alle utdaterte bygg, er det viktig at de som er, driftes mest mulig effektivt. Dette er bærekraftig på flere nivåer, både økonomisk og miljømessig.

Stadig flere blir oppmerksomme på de store utfordringene og mulighetene som ligger i optimalisering av driften. I forbindelse med at Helse Nord HF ble medlem av Grønn Byggallianse løftet seksjonsleder for drift og eiendom, Lars A. Mickelsen, både utfordringer og muligheter: «Vi har en stor bygningsmasse driftet av mange dyktige og erfarne folk, men det er en komplisert bygningsmasse og virksomhet som er krevende med tanke på utslipp.»

Nå sender de drifterne sine på e-læringskurs, og vil være en del av et større nettverk for å dele og heve kompetansen.

Vår årlige kampanje «Fang energityven!» viser tydelig hvor stort potensiale som fins i de små og billige tiltakene.

Hvert år har mellom 60 og 90 bygg blitt sjekket som del av kampanjen. Alle bygg har sparepotensiale, men noen har mer å hente enn andre. De fleste erfarte at de kunne tjene mye på å styre lys- og ventilasjonsanlegg bedre. Gjennomsnittlig energireduksjon har i disse årene vært ca. 7 kWh/m² år.

Hadde alle våre medlemmer gjennomført tiltakene i sine bygg, ville det gitt et energireduksjonspotensiale på 330 GWh.

Med en energipris på 1 kr/kWh (inkl. mva.) er dette en kostnadsreduksjon på 330 millioner kroner per år. Penger spart er som sagt penger tjent, og både vi og kloden tjener på at vi ikke kaster bort dyrebar energi.

Meld deg på ITBaktuelts epostnyheter her