Schneider Electric har utfordret andre aktører til å stjele deres posisjon. Tradisjonell tenkning er å kjempe for egen posisjon, så hva tenker selskapet på? Jo, alt fra å opprette kvinnenettverket Elektra til å bygge faglige konstellasjoner på tvers av bransjer og kunnskapsmiljø. – Vi som har evnen, har også forpliktelser, blant annet for klima, sier direktør for bærekraft i Schneider Electric Norge, Jonas Normann.
Han forklarer at konkurranse i dag ikke handler om produkter og systemer, men hvordan man jobber. Der vi før solgte produkter, selger vi i dag «digitale partnerskap» med kundene.
Schneider Electric har en lang historie for sitt engasjement innen bærekraft, og har høstet mange medaljer gjennom årene. I fjor var de nummer 1 på den anerkjente listen fra Corporate Knights, blant 100 selskaper.
I år har de «falt» til fjerdeplass. Men det gjør ingenting, erklærer Normann. Det at selskapet ligger i verdenstoppen, er en bekreftelse på selskapets internasjonale posisjon innen bærekraft. Han påpeker at utvelgelsen skjer blant 7000 av verdens selskaper med stor tyngde, og mange proffe selskaper med engasjerte mennesker som strekker seg langt for å utfordre begrepet bærekraft.
Forpliktelsene ligger i å dele
Posisjonen forplikter, og forpliktelsene ligger i å dele så mye som mulig med sine kunder og konkurrenter. Men før vi skriver om hva Schneider Electric har å dele, så litt om bakgrunnen for fjorårets delekampanje, og ønsket om at et norsk selskap kan overta posisjonsplassen.
Jonas Normann forteller at prisen Corporate Knights er som Nobel-prisen innen bærekraft. Det finnes et stort antall kåringer innenfor feltet. Mer eller mindre valide, og mer eller mindre anerkjente. Denne prisen topper fordi det ligger et solid arbeid bak hos Corporate Nights, mener han, i bærekraftens ånd, metode og vekting.
– Vi har ligget i toppskiktet på listen over flere år, og dette gjør oss ydmyke til hvordan vi tenker rundt bærekraft. Bærekraft er for oss et konkurransefortrinn, selv om det ikke er en konkurranse. Med førsteplassen i fjor kom det også en ansvarlighet rundt det å kunne dele, hva kan vi gjøre for å ta vår kunnskap ut til flere. Verden vinner på at flere selskaper blir mer bærekraftige. Dette er grunntanken bak kampanjen vi gjorde, da vi inviterte andre til å stjele vår posisjon, fordi vi vil lære bort hvordan vi jobber med bærekraft. Døren er åpen.
Eget miljømålekort i mange år
10 år før FN kom med sine bærekraftmål, hadde Schneider Electric sitt første miljømålekort, internasjonalt kalt score card. Samtidig har temaet vært integrert i selskapsstrategien, og fra 1990-tallet har det gått fra å være et vedheng til strategien, til en sentral del av den.
– Dette er ikke noe som kun står i årsrapporten, men hvordan vi bygger forretningen vår, fra valg av råmaterialer til hvordan vi drifter fabrikkene våre, hvordan vi planlegger programmer for utfasing av produkter, gjenbruk av bestanddeler osv, sier Normann.
Han viser til at klimautfordringene er kjernen av bærekraft. Og tiden vi har for å nå Paris-forpliktelsene, blir kortere og kortere.
– Dessverre kortere og kortere for hver dag. Så det å proaktivt dele, er et viktig element ved vår egen bærekraftagenda.
– Hva kan kunder og konkurrenter stjele fra dere?
– Bærekraft er et vidt begrep. Schneider Electric linker dette tett opp mot FNs definisjon av bærekraft, og de 17 bærekraftsmålene. Disse er hele verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.
Har dissekert bærekraftsmålene
– Schneider Electric har dissekert disse, og tilpasset dem vår agenda. Vår tilnærming er delt i to. Den ene handler om hva vi gjør internt og er direkte under vår kontroll, slik som å drifte organisasjonen på en så bærekraftig måte som mulig, sørge for mangfold, ivareta miljø og mange andre aspekter.
– På den andre siden er hva vi kan gjøre for å hjelpe våre kunder, slik at de kan bli bedre på bærekraft og å ta hensyn til økosystemene rundt oss.
Jonas Normann peker på at de har invitert og fått med klassiske konkurrenter inn i et kvinnenettverk som heter Elektra. Dette ble startet av Schneider Electric fordi elektrobransjen og hele byggebransjen har et stykke å gå når det gjelder å få flere kvinner i bransjen. I dette forumet snakkes det ikke om forretningshemmeligheter, men om hvordan vi sammen kan løfte bransjen og sikre at kvinner blir i den, og får gode karriereveier.
– Så handler det også om å utvikle systemer for styring av bygninger, om den teknologien vi tar til kundene våre, slik som energieffektivisering gjennom smart styring. Schneider Electric har vært gjennom en lang reise; fra å være et teknologikonglomerat til å bli et software-selskap. Her er det tatt noen strategiske valg; vi bygger på åpne standarder og inviterer andre inn til å lage løsninger, eller vi er en del av deres løsninger. Vi skal ikke tvinge kundene til å velge kun A eller kun B av leverandører eller løsninger. Våre plattformer støtter tredjeparter og våre konkurrenter.
Samspill med konkurrenters plattformer
– At våre systemer kan fungere i samspill med andre konkurrenters plattformer, er et strategisk valg som gir kundene større gevinster enn bare energieffektivisering. Slik hjelper vi kundene med å nå sine bærekraftmål.
– Er dette dumt for konkurransen?
– Teknologiutviklingen går så fort, at det vi deler i dag, er noe helt annet i morgen. Det å kopiere er nesten ikke et tema i bransjen lenger, fordi utviklingen går så fort. Dette handler mer om å ha et miljø som er med i den løpende utviklingen, ikke at vi lanserer noe som står seg i 5-10 år, for så å relansere en oppgradering fra versjon 1 til 2 til 3. Det gjelder å utvikle en software-plattform i bunn som løpende er oppdatert og at innovasjonen bringes tilsvarende ut til kundene. Det er i disse digitale partnerskapene vi sammen skaper økt effektivitet og innsikt, som er godt for både økonomi og bærekraft.
– Oppskriften bak selve produktet er ikke lenger så sensitivt. Det er mer hvordan vi driver utvikling enn hva som er blitt utviklet, som er konkurransefortrinnet.
– Det er ikke vanskelig å kopiere praksisen vår, med å danne et kvinnenettverk, å ha en bilpark med kun elbiler, med å ha målsetninger på C02-utslipp. Men det som er vanskelig, er å kopiere tankesettet vårt rundt bærekraft i vår daglige drift. Dette er konkurransefortrinn.
Normann viser til samarbeidsplattformen Exchange. Her knyttes fagpersoner fra ulike bransjer sammen i et nettverk, hvor leverandører og partnere skal kunne lykkes med avanserte løsninger. Bærekraft blir ikke til uten å samarbeide.
Knytter mange fag sammen
Bransjen har lenge snakket om samarbeid. Gjennom Exchange får man innsikt i Schneider Electrics samhandlingsplattformer innenfor styring av industrielle prosesser og bygg. Mange fag kommer sammen; blant annet varme, ventilasjon, elektrisk, byggteknisk osv. Ofte jobbes det i «siloer». Silotilnærmingen hindrer utveksling mellom systemer og fag, og mangler effektiv utnyttelse, fordi systemene spiller ikke alltid hverandre gode, påpeker Norman.
– Vi mister effektivitet. Og da sløser vi. Når vi sløser, driver vi ikke optimalt.
Han synes det er gøy, sett fra et nordisk og norsk perspektiv, at Corporate Knights har flere nordiske selskaper på sin globale topp 100-liste for bærekraft. I år er det danske Vestas som står helt på toppen. Dette er et samarbeidsselskap for Schneider Electric; begge jobber med vindmøller, elektrifisering og fornybar kraft. Et annet teknologiselskap på listen er ATEA, nå et nordisk selskap med norsk utspring, og leverandør av IT-infrastruktur. Storebrand er der også; bærekraftig finans er en svært viktig forutsetning for å verdens klimamål.
– De som har evnen, har også forpliktelsen. Hvis vi ikke lykkes med klimakrisen, er alle tapere. Derfor må alle gjøre sitt for at vi kan lykkes. Og samtidig kjempe om den beste posisjonen, sier Jonas Normann til slutt.
Få siste nytt, meld deg på ITBaktuelts nyhetsbrev her
