Arvid Skjold er utdannet sivilingeniør i industriell elektronikk og har over 20 års erfaring innen bygg- og industriautomasjon. 67-åringen er en av landets nestorer innen bygningsautomatisering og har vært med på en rivende utvikling innenfor et bredt fagområde. Med kompetanse på elektroteknikk, automatiseringsteknikk, fysikk, digitalisering, IT og prosjektledelse har han sett hvordan byggfaget har utviklet seg.
– Jeg har alltid vært nysgjerrig og interessert i teknikk, mekanikk og elektronikk. Jeg begynte å leke med det og endte etter hvert opp med en seriøs hobby. Allerede mot slutten av ungdomsskolen hadde jeg en klar ide om at jeg skulle ta yrkesfag innen svakstrøm. Det var ingen selvfølge, siden jeg også syntes motor var gøy, sier Skjold.
Han jobbet lenge som fagansvarlig i GK Norges divisjon for byggautomasjon og har deltatt i utvikling av NS 3935 som medlem av Integra, samt deltatt i komiteene for utvikling av NS6450 og 3420YB. Nå jobber han som systemintegrator i det nye Regjeringskvartalet og underviser i norske prosess-standarder for Standard Online sine ITB-kurs.
Oppvekst på gartneri
Skjold vokst opp med familien på et gartneri utenfor Tønsberg, men fant fort mer spennende oppgaver innen olje- og gassindustrien.
– Da jeg begynte på elektrofag på yrkesskolen i 1973 fantes det ikke noe faglig tilbud innen automasjon. Jeg tok derfor generell elektro og svakstrøm over til sammen tre år, tilsvarende et fult fagbrev i dag. Siden arbeidsmarkedet for svakstrøm var veldig bra, ble jeg tilbudt jobb etter fulført førstegangstjeneste. Jeg begynte som instrumentoperatør i vedlikeholdsavdelingen i Esso med optimalisering av instrumenter og automasjonsutstyr for prosessindustrien, spesielt olje- og gass. På den tiden var det svært enkel automatisering med få utfordringer innen byggautomasjon, så det var industriautomasjon, både i prosess- og produksjonsindustri, som var interessant.
Han forteller om en lang vei fra jobben i Esso til en karriere innen byggautomasjon.
– Jeg ble inspirert av sivilingeniørene i Esso som jeg så drev med mange interessant automasjonsprosjekter. Samtidig syslet jeg med tanken om videreutdanning og vurderte NTNU, men siden det ble vanskelig på grunn av manglende samordning mellom fagskoler og ingeniørskoler, valgte jeg å ta hele sivilingeniørutdannelsen i USA, hvor jeg spesialiserte meg innen reguleringsteknikk og programmering.
– Dette var tidlig i utviklingen av programmeringsspråk og det var veldig spennende å studere faget. Det er mange tilfeldigheter under et studieløp, men jeg husker godt flere professorer som inspirerte meg, sier Skjold.
Programmering på 80-tallet
Etter fullførte sivilingeniør-studier i 1985 begynte han å jobbe med modellering og programmering for skipsindustrien. Etter en periode med programmering gikk han tilbake til industriautomasjon og ble engasjert i flere kompliserte prosjekter.
– Jeg jobbet i Honeywell da de fikk et stort prosjekt innen byggautomasjon. Dette var i 1999 og byggfaget hadde fått større behov for automasjon. Det var litt tilfeldig at jeg gikk fra offshore til byggautomasjon, men kombinasjonen av erfaring fra begge områdene ga meg jobben.
Han forteller at byggautomasjonsfaget på den tiden gikk fra å handle om varmestyring av hus, til å handle om avansert styring av store næringsbygg.
– Det som virkelig fikk meg interessert i byggautomasjon var ved prosjekteringen av ny flyplass på Gardermoen. Dette var det første store prosjektet med sammenkoblinger av mange avanserte styringssystemer. Honeywell, min daværende arbeidsgiver, vant dessverre ikke oppdraget. Det var allikevel det først oppdraget hvor jeg så hvor spennende det var å jobbe med byggautomasjon. Jeg har vært i bransjen siden, og ser at både faget og jeg har utviklet seg siden da, sier han.
Standard-arbeid
Da Skjold begynte å jobbe med større prosjekter utvidet han også interesse-området, og han havnet etter hvert i Standard-Norge med forbedring av gjennomføringen av prosjektene innen byggautomasjon.
– Prosjektene var ofte store og jeg så at det ble gjort mange feil og dårlig arbeid sammenlignet med det strukturerte arbeidet i offshore. Jeg så et stort potensial i å forbedre prosjektene både med tanke på kvalitet, fremdrift og lønnsomhet hos entreprenørene. Jeg ble derfor engasjert i en komité i Standard Norge som jobbet med standardisering og systematisk ferdigstilling av prosjekter.
Over årene har han tilegnet seg ekspertise på strukturering av prosjekter innen byggautomasjon.
– Siden automasjonsfaget er involvert i både elektro, rør, ventilasjon, heis, brann og adgang er vi med i hele prosessen fra begynnelsen til overlevering. Det å jobbe med disse utfordringene innen byggautomasjon er veldig spennende, sier han.
Greier ikke å legge interessen bak seg
Tross alderen greier han ikke å legge interessen bak seg og er nå involvert i prosjekteringen av Regjeringskvartalet.
Saken fortsetter under bildet:
– Jeg greier ikke å slutte å jobbe, og gleder meg til å gå på jobb hver dag. Jeg er en sosial type som liker å treffe folk og å diskutere. Store prosjekter som Regjeringskvartalet passer meg veldig godt, da er jeg i mitt ess.
De tekniske løsningene i Regjeringskvartalet er konfidensielle, men han forteller at GK er engasjert med automasjon og systemintegrasjon.
– Jeg jobber som systemintegrator og er sterkt engasjert i alle delprosjekter på tvers av fagene. Vi er involvert i hele prosjektet, noe de færreste fag er. Jeg driver ikke direkte med prosjektering, men jobber med å finne tekniske løsninger, og da spesielt det å knytte samme tverrfaglige systemer som går inn i det sentrale systemet for alle byggene. Det nye Regjeringskvartalet er nesten som en liten landsby.
– Hvor lenge jeg holder på er avhengig av oppgavene jeg blir tildelt, og hvor lenge jeg orker. Enn så lenge ser jeg ingen grunn til å slutte, sier Skjold.
Aktuelle problemstillinger
Byggenæringen står i begynnelsen av en bølge av digitalisering, energieffektivisering, miljøkrav og en rekke andre endringer. Skjold mener automasjonsfaget er nøkkelen til å løse mange av utfordringene.
– For meg handler det om å gjennomføre gode automasjonsprosjekter og energieffektivisering er noe av det viktigste vi driver med. Det å ha gode tekniske systemer hvor man kan analysere bygget er viktig. Jeg er opptatt av instrumentering slik at vi kan se prosessene, i motsetning til å spare på kostnader forbundet med automasjon. Det å bruke penger på automasjon får man igjen for gjennom redusert energibruk og bedre vedlikehold. Ved hjelp av moderne verktøy kan vi analysere prosessene og se når det er behov for vedlikehold. Dette er også et veldig spennende område.
Skjold mener det grønne skiftet forutsetter gode prosesser og tekniske systemer.
– Det er fortsatt for mange dårlige tekniske løsninger som ikke fungere som forventet, eller at det er spart inn slik at man ikke kan analysere prosessene godt nok. Innsamling av data vil bare bli viktigere når vi får bedre systemer for å analyser prosessene, for eksempel med maskinlæring og kunstig intelligens.
– Jeg har fremdeles evnen til å se fremover, sier han med et glimt i øyet.
Mange muligheter
Selv om Skjold aldri har jobbet som fagskolelærer, har han undervist kurs for Norsk Standard det siste året.
– Jeg underviser i standarder som går på gjennomføring av prosjekter på en systematisk måte. Utdanningssystemet har endret seg veldig siden jeg begynte. Når man begynte på skolen i min tid, valgte man yrkesfag og en bestemt karriere. Det stoppet der, og mange kom seg ikke videre faglig. I dag er det mye bedre koordinert slik at fagskoleelever kan fortsette med en ingeniørutdannelse og en mastergrad. Det er en fantastisk fin ting som har skjedd med utdannelsen. Det manglet den gangen jeg var ung.
Han mener også flere elever og studenter bør studere og jobbe i utlandet.
– Ønsker man å stoppe med en fagutdannelse er det fint. Allikevel anbefaler jeg alle å ta minst et år i utlandet. Det vil man ha mye igjen for, ikke nødvendigvis faglig, men for å se hvordan andre kulturer jobber. Det handler også mye om å skaffe seg et internasjonalt nettverk, sier han.
Både smarthus og smarthytte
Mellom øktene på Regjeringskvartalet slapper Skjold av sammen med kona hjemme eller på hytta.
Saken fortsetter under bildet:
– Etter at jeg formelt pensjonerte meg har jeg bygd ny hytte hvor jeg koser meg veldig. Nå ser jeg frem til å bruke mer tid her, hvor jeg kan trene masse. Om vinteren går jeg mye på ski og om sommeren sykler og løper jeg masse. Jeg har jeg også et drivhus og bruker mye tid på hagestell. Jeg er tross alt født og oppvokst på et gartneri.
– Siden jeg ikke jobber direkte med de tekniske løsningene på jobb, synes jeg det er morsomt å bruke fritiden på tekniske utfordringer. Det har blant annet resultert i fjernstyring av varme og belysning, både hjemme og på hytta. Jeg tror kona er litt frustrert over det, sier han muntert.
– Det er fint å være pensjonist på hytta, men jeg gleder meg fortsatt til å gå på jobb, avslutter Skjold.