Statsbygg er godt i gang med planlegging av toppsystem i det nye regjeringskvartalet midt i Oslo sentrum. Prosjektet skal gjennomføres som samspillmodell, og nå utarbeides det med funksjoner, designspesifikasjoner, strategi for valg av underleverandører og grensesnittløsninger.
Senioringeniør i avdelingen Faglige ressurssenter hos Statsbygg, Kåre Kristiansen er assisterende prosjektleder for delprosjekt Tverrgående systemer hvor entreprise med navnet K303 Bygningsautomasjon inngår.
Han forteller at det forutsettes en løsning med ett felles toppsystem for hele regjeringskvartalet. Nå er man inne i samspillfase 1, og det er dette arbeidet som skal gi oversikt over mer detaljerte løsninger. Han tror at hvilke løsninger som endelig vil bli valgt, vil komme på plass nærmere sommeren.
Statsbygg har inngått kontrakt med GK Inneklima AS for K303. Jobben nå er design på toppsystem som skal videreutvikles fra forprosjekt. Senere i prosjektutviklingen går man løs på gjennomføringsavtalen med GK, hvor byggautomasjon, inklusive toppsystem skal detaljprosjekteres.
Det er allerede klart at i entreprisen for byggautomasjonen vil det inngå nødlysanlegg, brannalarmanlegg, programdistribusjon, talevarslingsanlegg, elektronisk skilting, SD-anlegg og automatisering.
Samspillmodell mellom byggherre, rådgivere og øvrige entreprenører
Kåre Kristiansen sier at samspillmodellen innebærer blant annet at detaljprosjektering gjennomføres i samspill med byggherre, rådgivere og øvrige entreprenører.
– Det forutsettes derfor at bearbeiding og detaljering av løsninger skjer i samspillfasen. Tilsvarende gjelder for planlegging og gjennomføring av arbeidene på byggeplassen, sier han.
– Samspillfase 1 gjennomføres som en tilpasset samspillentreprise direkte kontrahert av Statsbygg. Så skal et overordnet designkonsept etableres i samarbeid mellom byggherre, rådgivere og entreprenør.
Han påpeker at bygningsrelaterte samspillsentreprenører deltar i samspillsfasene for entreprise K303 Bygningsautomasjon og omvendt, der dette vurderes å være relevant.
– Underleverandører for systemer som inngår i entreprisen er med i samspillet. Videre skal bygningsrelatert utførelse prosjekteres av delprosjektentreprenører, og system- og utstyrsrelatert utførelse prosjekteres av entreprenør, sier Kristiansen.
Valg av systemløsninger og underleverandører for systemene, som er en del av denne entreprisen, skjer etter felles vurderinger mellom entreprenøren, prosjekteringsteamet og byggherren.
Funksjonskrav med lang tidshorisont
– De løsningene vi velger skal tilfredsstille funksjonskravene, være basert på teknologi med lang tidshorisont, med andre ord godt fremtidsrettet. De skal kunne kommunisere med øvrige systemer, sier han. Ønsket er åpne standarder – hvis slike finnes, og ikke minst ha en miljøriktig profil.
– Systemløsningene må selvfølgelig også understøtte effektive driftsforhold, fastslår Kåre Kristiansen.
– Bygningsmessige delprosjekter og delprosjekt tverrgående systemer har egne ITB-ansvarlige/-koordinatorer. Disse er teknisk organisert under «Gjennomføring, ferdigstillelse» sammen med «Planlegger ferdigstillelse», «FDVU-koordinator», «Driftskoordinator». Disse har egen prosjektleder og assisterende prosjektleder med ansvar for ferdigstillelse.
– Sammen med andre tekniske ressurser fra byggherren, prosjekteringsteamet og entreprenører deltar disse i møteserien «Ferdigstillelsesforum» som for lengst har startet med slutten. «Ferdigstillelsesforum» følger opp at presise og testbare funksjonsbeskrivelser og dokumentasjon foreligger forut for igangkjøring- og testaktiviteter, understreker Kåre Kristiansen.
Omforent plan for testing
Nå settes det i gang en omforent plan for testing. Denne skal gi oversikt over de systemer som skal testes og hvilke ferdigstillelsesaktiviteter som skal gjøres. I dette skal det også avklares hvilke avhengigheter det er mellom systemene, blant annet logiske avhengigheter og rekkefølge.
Endelig skal man se på hvilke tester som må gjennomføres på systemene, på hvilket nivå, og når de skal gjennomføres.
– Hvem som har ansvar for at hele systemet virker er viktig å få på plass. Også hvilke funksjonsansvar som ligger hvor, samt merking og testprosedyrer.
– Etter at alle tester er gjennomført og godkjent starter prøvedriftsperioden. Lengden på prøvedriftsperioden for den enkelte entreprise og anlegg bestemmes i samspillsfase 1, men det legges i utgangspunktet opp til ett års prøvedrift med brukere i bygget, etter at alle bygg i byggetrinn 1 er ferdigstilt. Overtagelse av byggetrinn 1 skjer først etter endt prøvedrift. Tilsvarende gjelder også for eventuelle senere byggetrinn, legger han til.
Til slutt tilkjennegir Kristiansen at prosjekt «Nytt regjeringskvartal» utgjør en stor, og stadig voksende organisasjon.
– Da er det bra at prosjektet har en dynamisk organisasjon som tilpasses etter hvert som prosjektet skrider fram og nye grensesnitt må ivaretas, sier han.
Få siste nytt, meld deg på ITBaktuelts nyhetsbrev her
