Nordlandssykehuset Bodø hvor ITB Brukerforum hadde sitt møte 15. mars 2022.

Nordlandssykehusets byggeprosjekt fra tre til ett toppsystem

ITB Brukerforum i Bodø fikk servert hele prosessen

0

Nordlandssykehuset Bodø har vært igjennom store ombygninger og nybygging siden 2014. Eldre teknologi i tre toppsystemer er byttet ut og overtatt av ett fremtidsrettet toppsystem. Dette var tema på ITB Brukerforums åpne møte 15. mars.

ITB Brukerforum i Bodø startet med at Helge Antonsen fra Nordlandssykehuset Bodø gikk igjennom en overordnet oversikt over hele det omfattende og komplekse prosjektet, fra start til i dag.

Han ble etterfulgt av Frode Østerlie fra COWI, som kom med tanker og konkrete løsninger fra byggeperioden 2009 – 2020, med både ombygging og nybygg i Bodø og Stokmarknes.

Det ble ikke holdt ITB-møter, fortalte han, men i andre møter hadde man noen av de samme avklaringene som tas i ITB-møter. Hvordan dette ivaretas er mindre viktig, men at det blir ivaretatt er viktig, sa han.

Innledende problemstillinger rundt toppsystem i slike møter var skjermbilder, automatiseringsgrad, integrert automatikk, merkesystem, FDV-system

Energimåling med EOS-anlegg og romkontroll-system basert på KNX eller LON.

Viktige beslutninger var at driftsavdelingen skal kunne bistå ved feil i Vesterålen via felles SD-anlegg og at hjemmevakt skal kunne benyttes i større grad enn det som da var vanlig.

Standardene NS3420, beskrivelse av SD-anlegg NS8405 ble lagt til grunn i alle faser av fremdriften.

– Løsningen med integrasjon ble åpne protokoller basert på BACnet og Modbus via IP

OPC mot KNX, sa Østerlie. Og la til at krav til åpne protokoller må dokumenteres. Åpne protokoller bør også benyttes mellom automasjons-nivå og administrasjons-nivå.

Han var klar på at kun godkjent utstyr kan kobles til datanettverk. Dette er sentrale krav fra myndighetene og ble skjerpet i 2020/21.

Sykehuset hadde opprinnelig et SD-anlegg fra Nordkontakt basert på PLSer. Flere tekniske anlegg skulle rives, slik som varmesentral, hovedtavle og hovedsentral for IKT. For de anlegg som skulle stenges ned måtte signaler til SD-anlegg utkobles i forkant.

Det ble bygd nye tekniske anlegg før gamle kunne rives. Det nye var blant annet høyspentanlegg, reservekraftaggregater, hovedtavler UPS-anlegg og  gassentral. De nye systemene ble tilknyttet nytt SD-anlegg levert av GK. I denne perioden hadde sykehuset det opprinnelige SD-anlegget fra Nordkontakt og SD-anlegg fra GK.

– I deler av denne perioden hadde sykehuset tre SD-anlegg å forholde seg til: det opprinnelige SD-anlegget fra Nordkontakt og SD-anlegg fra GK, og nytt SD-anlegg fra Nordkontakt. Etter hvert ble dette til ett toppsystem, sa Frode Østerlie.

Dødssynd å tegne før det er laget funksjonsbeskrivelse

Brynjulf Skjulsvik, PROIM ITB fastslo umiddelbart at byggeprosessen i seg sjøl er ikke viktigst, men det er derimot driftsfasen.

– Vi bygger for drift. I dagens anlegg er det ikke noe tablå eller display. Nå bruker vi nettbrett. Ved å se på et kjøleanlegg eller varmepumpeanlegg forstår du ikke mye av prosessen, sa han.

Han er opptatt av at alle bilder, all informasjon skal være tabellarisk informasjon i en prosesstyrt tabell osv. Alle må ha et prosessbilde eller et planbilde så du kan lese informasjonen.

– Det er eneste måten vi klarer å anvende systemer på fordi at vi kan ikke tenke som i gamle dager, da vi baserte oss på at driftsansvarlig hadde alle prosessbildene i sitt hode. Den tid er forbi. Derfor er det viktig at prosessbildene er riktige og forteller hvordan prosessen er.

Her er et eksempel fra et bygg:

Et bra instrumentert prosessbilde, slik Brynjulf Skjulsvik viste under sitt innlegg.

– SD-anlegg i dag er ikke bare VVS. Nå er det mer elektro. VVS klarer vi å få til å fungere. Det viktige nå er å ta inn elektrosignalene. Ved oppstart av et prosjekt, så begynner du fire-fem år før du er ferdig. Hvis du tenker deg fem år tilbake, så skal det være nuet når du flytter inn. Det betyr at det er krevende for både rådgivere og entreprenører å være fremsynte, og forstå at vi bygger for fremtiden, sa Skjulsvik.

– Når en totalentreprenør kjøper teknologi fra en underentreprenør, og dette eksempelvis er fire år gammelt. Når prosjektet skal være ferdig om to år, da blir teknologien 6 år gammel. Turnover på teknologi i dag er fem år.

– Når kom det første nettbrettet til Norge? Det var i 2010. Kan du tenke deg å jobbe uten nettbrett i dag? Nei! Det vil si at teknologien som ruller fremover nå, må vi være med på, og vi må være fremoverlent. Som ITB-koordinator er det da viktig å prøve å trigge alt som er i prosjektet, for å få det til.

– Det er dødssynd dersom man begynner å tegne før det er laget funksjonsbeskrivelse. Og da en funksjonsbeskrivelse som tanta mi kan forstå, som teknikeren kan forstå, som alle prosjektlederne kan forstå, at alle som sitter i prosjektet skjønner hva vedkommende har tenkt.

– Da tenker jeg ikke på en funksjonsbeskrivelse som sier pumpe starte, pumpe stoppe osv, men hva skal det dekke, hvilken funksjon og hvilket anlegg er det tenkt til. Jeg skal dekke strømforsyningen med et reservekraftanlegg, det skal dekke hele byggets forsyning, det vil si 100 prosent dekning, ikke femti.

– Funksjonsbeskrivelse og systemskjema er bibel! bedyret han.

– Så har det dukket opp i bransjen det som heter integrert funksjonsbeskrivelse. Det har jeg sett at ikke er så enkelt å få laget. Prøv å hold oss i stedet til såkalte scenarietester, slike som dekker scenarier. Dette er egentlig kun et annet begrep, men jeg ser at mange i bransjen misbruker begrepet integrert funksjonsbeskrivelse.

– Budskapet er da; hvordan kan en designer vite hva han skal tegne, hvis han ikke vet hvilken funksjon eller prosess det skal dekke? Jeg håper for fremtiden at alle rådgivere og ingeniører har gjort leksa si og lager enkel funksjonsbeskrivelse.

– Tabletest – eller bordtest. Det betyr at man setter alle aktørene sammen og så går man igjennom prosjektet. Men ikke gjennomfør dette før produsentene av utstyr er med. Automatikkleverandøren må med. De som leverer kjølemaskinen, pumper, strømaggregat, UPSer og alt som skal integreres må være med på en Tabletest. Først da er det mulig å få det til.

Et svært komplekst toppsystem

Andreas Larsen fra Nordkontakt tok for seg entreprenørens suksesskriterier i et komplekst sykehusprosjekt

Han fortalte at det er flere lokasjoner samlet i ett SD-anlegg, med tre i Bodø og én i Stokmarknes. I tillegg flere bygg på hver lokasjon.

Dette bildet viste Andreas Larsen fra Nordkontakt, en oversikt over oppbyggingen av SD-anlegget.

Kompleksiteten forklarte han ved å oppgi at det er 55 000 datapunkter/IO, med 11 200 verdier som logges. 12 600 KNX-punkter/IO og 362 IP-punkter er installert, KNX linjekoblere, gass, UPS, isolasjonsovervåking, osv.

Flere protokoller er i bruk over IP; Modbus, BacNet, EIP (EthernetIP), OPC DA, OPC UA og MQTT

Han var fornøyd med et godt grunnlag fra konsulent med grundig beskrivelse av systemtegninger og funksjonsbeskrivelser, at det var godt instrumentert og et merkesystem (TFM).

– Vi opplevde god kompetanse på både automatikk og sykehus hos konsulent og byggeleder SD/ITB slik at vi fikk til gode diskusjoner og løsninger, sa han. Og ikke minst god støtte i en aktiv ITB-koordinator.

– Under byggingen var det mange entreprenører og mye forskjellig utstyr, og vi så varierende kunnskap hos leverandører rundt hva som skal leveres, hvilke data og

hvordan få alt dette til. Det ble en kontinuerlig jobb å påse at leveranse var i henhold til avtaler og kontrakt.

Under sluttfasen gjaldt det om å få spenning på automatikktavler så raskt som mulig, og en del stress med å få til ferdigstillelse av teknisk utstyr som skulle integreres. Datanettet kom tidlig på plass og fikk kommunikasjon med SD-anlegget.

Nå går all kommunikasjon via ordinært datanett ved sykehuset, lagt i egne VLAN. Og egen representant fra Helse Nord IKT er plassert hos utbyggingsavdelingen.

At entreprenør var kjent på sykehuset fra før, bidro til smidige løsninger rundt både riving og bevaring av eksisterende systemer.

Han summerte med å fortelle at dette var et langvarig prosjekt, fra sommeren 2012 til sommeren 2020.

En del av jobben var å integrere eldre systemer, med noen undersentraler fra tidlig 2000-tallet. SD-anlegget var aktivt i bruk under igangkjøring og innregulering, samtidig som sykehuset var i full drift.

Det var Integra og Grønn Byggallianse som inviterte til ITB Brukerforum på Nordlandssykehuset Bodø den 15. mars. Deltagere fulgte frokostmøtet både fysisk og digitalt

Få siste nytt, meld deg på ITBaktuelts nyhetsbrev her