Sivilingeniørutdanningen i bygg- og miljøteknikk ved NTNU er et 5-årig masterprogram. Etter de to første felles årene velger studentene mellom fem ulike studieretninger. Sigrid Fagerheim og Ingrid Wøllo går nå siste året på bygg- og miljøteknikk med spesialisering i brannteknikk. I masteroppgaven ser de nærmere på utfordringer forbundet med branndører.
– Høsten 2021 skulle vi velge fordypningsprosjekt som innledende oppgave mot masteroppgaven. Når vi satte oss inn i problemstillinger rundt dørmiljø så vi at det var mye å se nærmere på. I tillegg oppfordret veilederne våre til at noen skulle skrive en oppgave om branndører på grunn av stor interesse for feltet. Vi så at det manglet forskning på området og ble motivert av fagmiljøet rundt oss, sier Fagerheim.
Kartlegger ekspertise
Studentene er nå inne i litteratur- og dokumentasjonsfasen hvor de kartlegger hva som finnes av forskning på området fra før.
– Vi er i en prosess hvor vi samler det som finnes av forskning og dokumentasjon, samt lover og regler på området. Nå forbereder vi intervjuer med relevante aktører og prøver å høre på hva bransjen og de som jobber med til det til vanlig møter av utfordringer, og hva de ønsker vi skal finne ut av, sier Wøllo.
– Når vi snakker med entreprenørene ser vi at noen ikke har rutiner eller store tanker rundt det, mens andre har gode systemer og bruker mye ressurser på det. Vi snakker med de som har dørmiljø som ansvarsområde, leverandører av dører og låser, brannvesenet, brannrådgivere og byggherrer. Vi prøver å få med oss hele verdikjeden.
Utfordringer i flere ledd
Fagerheim forteller om en rekke utfordringer forbundet med dørmiljø i byggeprosjekter.
– Vi har allerede nå sett at det er store utfordringer forbundet med foreningen av alle fagene. Siden det er så mange krav til dørmiljø er det viktig å gjøre det riktig uten at det går på bekostning av noe annet. Vi ser også på hvilke konsekvenser sene endringer får for dørmiljø. Vi ser at det ofte mangler kompetanse på dørmiljø og en «rød tråd» gjennom prosjektet. Vi tror man burde bruke noen som kan dørmiljø fra tidligfase og videre gjennom prosjektet.
Et annet områdene hvor de ser store utfordringer er når det kommer endringer sent i prosjektet.
– Om det skjer endringer i løpet av byggeprosjektet blir det ofte mye «last minute»-løsninger. Det kan være kabler utenpå døren, utforinger til en dør som er feil, eller adgangskontroll på en dør som ikke skal ha det. Det gjøres endringer som fører til at dørmiljøet ikke fungerer som det skal. I fordypningsprosjektet så vi også på grensesnittproblemer, montering og vedlikehold.
– Det høres kanskje litt enkelt ut, men jeg tenker at desto mer «duppeditter», jo mer kan gå galt med tanke på brukerfeil. Eksempelvis knapper og funksjoner som kan ødelegges av slitasje eller feil bruk. Alt henger sammen og vi må sette oss inn i alle komponentene som inngår i et dørmiljø for å forstå hva som kan gå galt. For å forstå utfordringer med dørmiljøet må vi se helheten, sier Fagerheim.
Vil spre kunnskap om branndører
Nå er de i sluttfasen av studiene og jobber med å fullføre intervjuene og analysere resultatene.
– Vi setter sammen alle kravene og lovene for å øke bransjens kunnskap på området. Vi ønsker å spre kunnskap om branndører, hvordan de brukes, viktigheten av at den fungerer som den skal, og hva man kan gjøre for å unngå feil.
– Vi begynner å få oversikten, men må sortere og samle det som er relevant for oppgaven. Etterpå må vi sette oss ned for å komme frem til en konklusjon om hvorfor døren ofte er det svakeste leddet i bygget, avslutter Wøllo.
Etter fullført studier til høsten fortsetter begge som brannrådgivere i Norconsult.
