– Nå skal gapet mellom digitalisering i elektrobransjen og BIM-verden lukkes. Elektrobransjen er kommet et godt stykke på vei med å digitalisere sine forretningsprosesser og produktdata. Byggebransjen er flink til å digitalisere bygg gjennom bruk av BIM. Men dette fungerer ikke godt nok sammen, sier adm. direktør Frank Jaegtnes i Elektroforeningen (EFO).
– Mange aktører lage sine egne systemer, men Akilleshælen er at disse ikke kan snakke sammen. Nå kommer det krav om at klimaregnskap skal på plass for bygg, og da må vi ut av siloene og ha en større samhandling på tvers av fagene, sier Jaegtnes.
I fjor etablerte Regjeringen et samordningsråd for digitalisering av bygg, anlegg og eiendomsbransjen. EFO ved Frank Jaegtnes fikk oppdraget med å lede dette arbeidet. I dette rådet deltar representanter fra hele verdikjeden, med arkitekter, rådgivere, entreprenører, forskere, statlige foretak, byggenæringen, handel og grossister.
Målet er at digitaliseringen skal fungere gjennom hele verdikjeden. Flere pilotprosjekter er godt i gang for å realisere dette målet, blant annet å fremskaffe maler.
Et av disse pilotprosjektene er å få til en løsning som viser klimaregnskap for en bygning.
Elektrobransjen visa digitale tvillinger
I dag går mye av den digitale produktinformasjon tapt hos elektroentreprenøren. Når f.eks. en grossist leverer elmateriell på arbeidsplass til elektrikere, monteres materiellet og det leveres samsvarserklæring på smarttelefon eller nettbrett i form av pdf. Noen ganger brukes Boligmappa for å lagre dokumentasjonen. Utover dette er det lite som blir videreført digitalt og her har elektrobransjen et forbedringspotensial, mener Jaegtnes.
– I den andre enden av verdikjeden har arkitekter og byggherrer vært flinke til å bygge digitale tvillinger av byggene ved å bruke BIM. Det er en prosess for å opprette og administrere informasjon om bygg gjennom livssyklusen og er sentralt i digitalisering av bygg- og eiendomsbransjen. Aberet er at informasjonen i liten grad er koblet sammen med produktdatabasene. Her er det et stort forbedringspotensial, sier Jaegtnes.
Digitalisering krever god produktinformasjon og må kunne følges i hele verdikjeden. EFO-basen er Norges ledende varedatabase for elektroprodukter og tilhørende produktinformasjon. Her kan hvert produkt identifiseres med bruk av GTIN og Elnummer.
Den videre digitaliseringsprosessen støter på problemet med at mange benytter lukkede systemer, noe som vanskeliggjør informasjonsdeling. Å få proprietære systemer til å prate sammen koster mye tid og ressurser og lar seg i mange tilfeller ikke gjøre.
Kun ved åpne standarder og grensesnitt kan systemene snakke samme språk, og dermed kan digital informasjon deles.
Kvaliteten skal opp og kostnadene ned
– Nå må bransjen finne ut hvilke systemer som skal være åpne og bransjeeide, slik at flest mulig aktører kan bidra med gode digitale løsninger som får opp kvaliteten og tar ned kostnadene, sier Jaegtnes.
– Nå må vi finne ut hvilke systemer som skal være åpne og bransjeeide for å kunne tilrettelegge for at flest mulig får tilgang til åpen informasjon og kan delta i digitaliseringen. Dette åpner opp for sunn konkurranse om de gode løsningene som er og systemene som gir gode tjenester for brukerne. Konkurransen er å levere de beste løsningene.
For å få fortgang i arbeidet med åpne standardgrensesnitt har bransjen etablert den nøytrale bransjeforeningen PDT Norge, der PDT står for Product Data Template. Formålet er å fremme standardisering og utveksling av produktinformasjon i bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen ved å utvikle, forvalte og distribuere digitale produktdatamaler.
– Disse datamalene vil dekke informasjonsbehovet til hele verdikjeden og sørge for at IT-løsningene kan spille sammen på en god måte, sier Jaegtnes.
Behov for mer IT-kompetanse
IKT Norge som er en del av det regjeringsutnevnte samordningsrådet peker også på at mangelen på IT-kompetanse blir en utfordring fremover.
– Bransjene sloss om de best kvalifiserte medarbeiderne. Skal vi bli en attraktiv bransje for dem, må vi kunne tilby attraktive oppgaver. Dette betyr bl.a. å fremme innovasjon, samarbeid, brukerorientert utvikling med stort innslag av bærekraft.
– Vi kan ikke sløse med knappe ressurser ved å utvikle proprietære systemer som ikke prater sammen eller ikke er skalerbare. Det er vi lite tjent med skal vi tiltrekke oss riktig IT-kompetanse, sier Jaegtnes til slutt.
Få siste nytt, meld deg på ITBaktuelts nyhetsbrev her
