– Det er i prosjekteringsfasen vi tar alle beslutninger for funksjonalitet, materialforbruk og energiforbruk – det er her vi må gjøre noe. Dagens prosjekteringsprosess virker dårlig. Den er tidkrevende og kostbar, byggene bruker mer energi enn planlagt, vi overforbruker materialer. I tillegg får høye driftskostnader fordi vi må bruke mye tid i driftsfasen på å rette opp feil og mangler.
Ordene tilhører Ingebjørg Foss Daae, COO hos Consigli. Det Oslo-baserte selskapet Consigli har store ambisjoner om å skape såkalte selvprosjekterende ingeniører gjennom å ta i bruk et spekter av teknologier innen kunstig intelligens og matematisk optimering for å revolusjonere dagens prosjekteringsprosess.
– Men det må tas i bruk suksessivt av bransjen for å skape nødvendig trygghet og tillit, sier COO Ingebjørg Foss Daae til ITBaktuelt.
– Vi sammenligner gjerne med utviklingen av selvkjørende biler. Som sjåfør har vi fått mange automatiske hjelpere gjennom tiden, som til slutt gjør at bilen kan kjøre selv.
– Det samme prinsippet gjelder for selvprosjekterende ingeniører. Hadde vi stengt oss inne i fem år og utviklet løsningen, hadde det ikke vært noen som hadde turt å prøve den. Så det vi gjør nå, er å ta fram mange små hjelpere i prosjekteringsfasen som skal klare å lage bedre bygg, bedre løsninger og bedre beslutningsgrunnlag for byggherrene. Til slutt skal vi lage det så komplett at du omtrent kan trykke på en knapp og få prosjektert ut alle rådgiverfagene.
80 prosent automatisk
Foss Daae anslår at det skal være mulig å gjøre dette 80 prosent automatisk, mens de siste 20 prosentene må menneskehjernen ta seg av.
– Vi henter aktuelle, eksisterende teknologier inn i vår bransje for å gjøre prosjekteringsfasen både mer effektiv og bedre.
Hun viser til at kompleksiteten i byggene har økt suksessivt gjennom mange år; via TEK 10, TEK 17, Breeam, miljøsertifiseringer, passivhuskrav, ombruk osv.
– Det er nå så mye krav til å prosjektere et bygg at vår hypotese er at menneskelige hjernen ikke klarer å forholde seg til alt på en god måte lenger. Vi ser gang på gang at det gjøres feil i prosjekteringsfasen og at tekniske anlegg ikke fungerer fordi det ikke er koordinert. Spesielt tekniske rom er ofte lite gjennomtenkt og dårlig planlagt for drift. Alle fagene må kjempe om plassen, og vi ser mange dårlige, lite gjennomtenkte løsninger. Et teknisk rom er faktisk en arbeidsplass i forbindelse med testing, overvåking, service og vedlikehold, minner hun om.
– Det er mye som skjer i et bygg som mange av de som sitter og prosjekterer ikke er klar over. Og det tror jeg handler om hvordan bransjen er satt opp med tette siloer mellom byggherrer og rådgiverne.
Ingen snakker med drift
Å få med driftsavdelingen inn i prosjekteringsfasen, mener hun er litt av nøkkelen for et bedre sluttresultat.
– Det er en krevende oppgave å skulle snakke med alle som drifter bygg, og det tar man seg aldri tid til. Vi har derfor snakket med driftspersonell og eiendomsselskaper om hva som typisk blir glemt, og det handler om elementære ting som sluk i kjeller, plassering av fettutskillere i rom som er for varme osv. osv. Listen er lang. Når vi får denne input-en, kan vi kode og bearbeide den, og slipper å måtte spørre hver gang maskinen skal prosjektere selv. Tanken er å ta både driftsinformasjonen og den praktiske kunnskapen og flytte den inn i prosjekteringsstadiet – i kombinasjon med kunstig intelligensen og matematisk optimalisering og alle fysiske lover som kombineres med det.
Automatisert kvalitetssikring
Fremover lanserer Consigli en rekke tjenester som støtter opp under Byggherrene og Entreprenørenes forretningsprosess. Vårt første kommersielle produkt har vi allerede klart i markedet. Det er en automatisert kvalitetssikring og risikoanalyse av konkurransegrunnlag. Vi finner motstridende tekster, ulike ansvarsforhold, referanser til utdaterte standarder, motstridende tidsfrister, formatteringsfeil, dupliserte tekster, vage formuleringer som ikke er kravstillende og mye mer. Byggherrer og entreprenører kan selv laste opp hele konkurransegrunnlaget sitt i vår Saas-tjeneste og få ut en risikoanalyse på under en time.
Foss Daae forteller at de har 25 betalende kunder på produktet og får nå henvendelser å få Consigli inn i kundenes kvalitetssystemer.
– Det er store eiendomsaktører som har gitt tilbakemelding om at dette har stor verdi for dem og flere nå ønsker vårt system som en del av sitt kvalitetssikringsystem. Konkurransegrunnlaget består av masse pdf-er og word-dokumenter. Vi gjør om dokumentene til data og kjører analyser på teksten. Har man husket alt det viktige i grunnlaget, er det henvist til de nødvendige standardene, er det riktig versjon av disse standardene eller henvises det til utgåtte standarder osv. Alt slikt blir fanget opp av den automatiske kvalitetskontrollen.
– Jeg har jobbet mye med konkurransegrunnlag og kvalitetssikring tidligere, og har tenkt det jeg har gjort har vært perfekt. Men når jeg kjører kvalitetssikringen med en maskin, ser jeg at den finner masse feil. Det er detaljer som nesten er umulig å fange opp med hjernen når du sitter og leser 100 dokumenter, og skal tenke koordinering, formatering, struktur og gode juridiske formuleringer osv. Det er en oppgave en maskin kan gjøre mye, mye bedre.
– Vi også skal gjøre det samme for tilbudsdokumentasjon, FDV-dokumentasjon og Due Diligence prosesser som også er en stor dokumentpakke som man trenger en kjapp vurdering av. Vår løsning laster du opp alle dokumentene, vi gjør teksten om til data og analyser – og så får du en liste over risikoen du har i prosjektet ditt.
Tar tak i tekniske rom
Neste etappe er å ta tak i tekniske rom.
– Løser vi det, løser vi mye. Vi jobber i et utviklingsprosjekt hvor vi har med oss aktører som Møller Eiendom, Entra, Selvaag Eiendom, Heldal Eiendom, Nordr, Neptune Properties, Heimdal Bolig og NCC i en prosjektgruppe hvor alle bidrar med data, kunnskap og erfaring. Kan vi bygge mindre areal, redusere antall meter med kabler og rør, mindre ventilasjonsjakter osv, så er det materialer og arealer spart og mindre CO2-utslipp. Eller med andre ord; mindre kostnader og mer bærekraft!
– Vi ser også på hva som er mest lønnsom plassering av teknisk rom i prosjektet. Bør vi for eksempel ha ett rom i hver etasje, eller sentralisert i kjeller? I dag tas den vurderingen ofte ut fra hva erfarne ingeniører tror er den beste løsningen – mens vi faktisk beregner hva du taper og vinner på den ene løsningen i forhold til den andre når det kommer til utleieareal, materialforbruk, tekniske systemer, størrelse på sjakter etc. Dagens valg baserer seg også stort sett på erfaring som er opparbeidet i en tid hvor bærekraft ikke var en del av vurderingen. Det kan vi ikke tillate oss å fortsette med. Vi ser på totalen, og dette er ekstremt komplekst så man må starte med å lage et system som kan optimalisere teknisk rom på en god måte.
– Så kan vi gå derfra og prosjektere hele bygget.
Fra rådgiver til teknisk tegner
Foss Daae mener det har skjedd en negativ utvikling i rådgiverfaget de siste årene, og hevder rådgiverne er blitt mer og mer blitt tekniske tegnere og BIM-orienterte på bekostning av funksjonsfokus.
– Geometri og 3D-modeller opptar i dag det meste av tiden deres, dermed har de ikke nok tid til å diskutere funksjoner. Den gamle gode rådgiveren som kan si at «nei, slik kan du ikke gjøre, du må heller gjøre slik og slik» og hjelper oppdragsgiveren til å ta de rette beslutningene, synes jeg er i ferd med å bli borte. I dag mottar de en bestilling fra byggherre, og utfører det.
– Rådgiverne slipper sjeldent til i driftsfasen og får sjeldent feedback på hvordan de prosjekterte løsningene faktisk fungerer i drift. Jeg synes også det er altfor lite fokus på funksjon. Hvor mye snakker man egentlig om hvordan denne varmepumpen skal integreres i varmeanlegget på en god måte og hvordan skal vi få til sesongskiftet på en god måte? Veldig lite – vi snakker mye mer om hvor det er plass.
– Vi håper med våre løsninger å kunne fjerne noe av det repeterende arbeidet som gjøres hver gang. Om vi kan erstatte 80 prosent, kan de siste 20 prosentens brukes til høykvalitetsmessige gode vurderinger av fagfolk som kan ta de menneskelige vurderingene og diskusjonene.
Foss Daae viser til at verdiskapningen/omsetningen for rådgivende ingeniører fra 2008 har gått opp med 78 prosent, og at dette fagområdet omsetter for over 32 milliarder kroner i Norge. Det er med andre ord en omfattende business. Hun understreker samtidig at de ikke har noen intensjon om å utradere rådgiverne, selv om de utfordrer dem.
– Våre løsninger kan sikkert føre til færre brukte timer til rådgiving, men kan bruke mer tid på å fokusere mer på beskrivelser, simuleringer, funksjonalitet og hvordan ting fungerer sammen. I dag handler det mest om en oppskrift på hva som skal med, og lite om hvordan alt skal sys sammen og styres.
– Jeg tror vi vil pushe rådgiver til å tenke mer på funksjonalitet; altså hvordan bygget skal fungere når det står ferdig. Ikke bare beskrive hva som trengs av innhold!
