Én av fire plages av dårlig inneklima på jobb

Ny undersøkelse:

0

Det kommer frem i en ny undersøkelse gjennomført av Respons Analyse på vegne av GK. Undersøkelsen viser videre at det er de som jobber i helsebygg, i undervisningsbygg eller barnehage som utfordres mest.

Mads Mysen, foto: GK Gruppen AS

Av de som jobber i slike bygg oppgir fire av ti at det er dårlig eller svært dårlig inneklima på arbeidsplassen. Til tross for at arbeidsgiver ifølge arbeidsmiljøloven plikter å sikre et forsvarlig inneklima, vitner tallene ifølge fagdirektør i GK og professor på OsloMet, Mads Mysen, om at det gjøres alt for lite for å sikre de ansattes helse.

– Dårlig inneklima har lenge vært et utbredt problem på norske arbeidsplasser. En lignende undersøkelse fra LHL Astma og Allergi fra 2017 viste at 40 prosent var misfornøyde med inneklima på jobben. At vi fortsatt ser samme tall innenfor flere sektorer i dag er trist, sier Mysen.

Tallene fra undersøkelsen, som kalles «Inneklima i arbeidslivet 2022», viser at det er de som jobber i det offentlige, og særlig i kvinnedominerte yrker som helsearbeidere, lærere og barnehagepersonell som er de store inneklimataperne.

– Jeg er i tillegg bekymret for alle skoleelever og studenter som nå vender tilbake til undervisningsbygg med dårlig læringsmiljø, sier Mysen.

Kan gi helseplager
Det er særlig manglende eller dårlig ventilasjon, etterfulgt av feil innetemperatur som oppgis som viktigste årsaker til dårlig inneklima på jobb. Over halvparten av de som plages oppgir at de blir tunge hodet, to av fem oppgir at de føler seg varme og svette, og én av tre får hodepine eller konsentrerer seg dårligere. I tillegg viser undersøkelsen at nesten én av fem av de som utfordres av dårlig inneklima opplever luftveisplager som tørr, irritert hals eller hoste.

Kai Gustavsen, foto: Norges Astma og Allergiforbund, Tore Fjeld

– Dårlig inneklima kan bidra til sykdom og helseplager hos ansatte og elever. Konsekvenser kan blant annet være luftveisinfeksjoner og forverring av astma og allergier, sier fagsjef for inneklima i Norges Astma- og Allergiforbund, Kai Gustavsen.

Ifølge han er utfordringen i dag at mange offentlige bygg ikke bare mangler gode ventilasjonssystemer, men lider av for dårlig forvaltning, drift og vedlikehold.

– Vi ser at dette er problemer som særlig gjør seg gjeldene i norske skoler og undervisningsbygg. Det samme gjelder også praktisk kunnskap om inneklima, samt hvordan skolen og byggeier kan utarbeide gode bestillinger av drifts- og vedlikeholdsavtaler, sier Gustavsen, som oppfordrer til å ta i bruk virksomhetens internkontroll- og FDV-system som skal inneholde veileder og prosedyrer for å kartlegge og måle inneklimaet i bygningen.

Koster arbeidsgiver dyrt
Nesten 60 prosent av de som utfordres av dårlig inneklima på jobb oppgir at de plages ukentlig eller oftere ifølge undersøkelsen. For 13 prosent av de som utfordres er plagene så store at de vurderer å bytte jobb. I tillegg viser tallene at 10 prosent av de som opplever dårlig inneklima på arbeidsplassen har tatt ut sykedager som en konsekvens av plagene.

– Når vi i tillegg har forskning som viser at godt inneklima gir økt produktivitet, er det liten tvil om at en investering i godt inneklima ikke bare ville økt trivselen og helsen til de ansatte, men også ville vært økonomisk lønnsomt for arbeidsgiver, sier Mysen.
Nye ventilasjonssystemer enklere å betjene, behovstilpasset, og virker når det er behov og der det er behov. Dette sikrer godt inneklima og behagelig innetemperatur med minimal energibruk.

– Med tanke på energikrisen og klimautfordringene vi står ovenfor, er det viktig at vi ikke sløser med strømmen. Energieffektive tiltak i bygg, som behovsstyrt ventilasjon, bedrer ikke bare inneklima for brukerne, men kan halvere energibruken til klimatisering sammenlignet med fast luftmengde. Vi ser at slike løsninger har et uutnyttet potensial på mange skoler, kontorer og helsebygg i dag, avslutter Mysen.

Om undersøkelsen «Inneklima i arbeidslivet 2022»:
Undersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse for GK i juni 2022. Det er en landsdekkende undersøkelse med utgangspunkt i 1231 arbeidstakere mellom 18 og 66 år, utvalget er fordelt på kjønn, landsdel, inntekt, alder og utdanning. Dataene er vektet på befolkningstall fra SSB.