Julija Pauriene, direktør eiendomsdrift og serviceleveranser i Usbl.

Bærekraft og gunstig eiendomsdrift – for deg, ditt hjem og resten av samfunnet

Julija Pauriene, direktør eiendomsdrift og serviceleveranser i USBL

0

Vesentlig mer samarbeid mellom fagområdene IT og automatisering, mellom teknologiselskapene og deres kunder må til for å nå målene mer bærekraftig eiendomsdrift.

I ITBaktuelts artikkelserie om bærekraft og gunstig eiendomsdrift har vi i dag møtt Julija Pauriene, Direktør eiendomsdrift og serviceleveranser i Usbl. Hun deler her noen av sine erfaringer og sine betraktninger med tydelig språk.

– Først litt om Usbl, hvem er dere?

– Usbl er et av Norges største boligbyggelag med over 115 000 medlemmer, 1 700 borettslag og sameier under forvaltning over hele Østlandet og med over 330 ansatte. Usbl ble etablert i 1948 av unge mennesker som ønsket å få fart på boligbyggingen etter andre verdenskrig. Vi har hovedkontor i Oslo og avdelingskontorer i flere byer på Østlandet, forteller Julija Pauriene.

– Hva er de vesentligste forskjellene på boligbygg og forretningsbygg når det gjelder gjennomføring av tiltak for bærekraftig drift?

– I boligselskaper er det opp til årsmøtet/generalforsamlingen å beslutte gjennomføring av bærekraftige tiltak, rehabiliteringer og fornyelser. Interessen for bl.a. energibesparende tiltak har økt med de høye strømprisene, men gjennomføring av disse har direkte påvirkning på beboerens personlige økonomi gjennom økt husleie/felleskostnader. Godkjennelsen av tiltak er derfor avhengig av interesse og økonomisk evne hos hver beboer og hvor lenge man tenker å bli boende for i snitt bor vi kun syv år i samme bolig i Norge, sier hun.

– I tillegg krever gjennomføring av slike tiltak også høy kompetanse hos styrer, noe som er varierende. I forretningsbygg står finansiell avkastning på kort og lang sikt langt mer i fokus. Det gjør også kravene fra myndighetene og oppfølgingen av disse. Vår oppgave er å være en god rådgiver ovenfor de enkelte styrene.

– Vi yter rådgiving innenfor områder som energieffektivisering, ventilasjon og oppvarming/kjøling, elbil lading men også innenfor valg av digitale løsninger for låsing, bildeling, innkjøp og andre forhold som vil styrke boligselskapets og beboerens bærekraftbidrag. Vi hjelper også våre forvaltede boligselskap med å søke finansiell støtte til slike tiltak gjennom Bomiljøfondet. Julija sitt store engasjement kommer tydelig frem og vår nysgjerrighet øker, sier Julija Pauriene.

Julija Pauriene, hennes faglig bakgrunn og spesielle interesser

Julija jobber som direktør for eiendomsdrift og serviceleveranser i Usbl. Hennes ansvarsområder er forvaltning av Usbl sine bolig- og næringseiendom, samt regnskap, eierskifte og tjenester innen eiendomsdrift til borettslag og sameier.

Julija har 17 års erfaring innen strategi, forretningsutvikling og datadrevet innsikt fra bank og finans, teknologi og eiendom. Med bakgrunn i matematikk og finans, har hun trolig en noe annen profil enn mange i eiendomsbransjen. Hun har mastergrad i kvantitativ finans fra University of London og trives best med å jobbe der forretning, prosess og teknologi møtes med et mål om å skape verdi.

Gjennom sin karriere har hun vært med på utvikling av innovative tjenester innen kunstig intelligens, analyse og robotics som har skapt betydelige verdier gjennom kostnadsbesparelser eller endret forretningsmodeller. Julija er en aktiv bidragsyter i det norske proptech-miljøet, har flere styreverv og er en del av et ekspertpanel i Forskningsrådet.

Noen begreper slik Julija forstår dem:

  • Ny – noe som gir ny innsikt eller verdi som ikke var mulig før. Det kan være en ny teknologi eller nytt bruksområde av eksisterende teknologi. Det kan også være det å se på gamle måter å gjøre ting på med et nytt syn eller en ny innfallsvinkel.
  • Nyttig – noe som skaper konkret verdi/effekt, enten kvantitativ eller kvalitativ og som kan måles.
  • Bærekraftig – for oss i Usbl, i tråd med FNs bærekraftsmål, betyr bærekraft at vi skal skape verdier samtidig som vi reduserer negativ påvirkning på klima og miljø. Dette gjelder når vi bygger, drifter og rehabiliterer, men vi må også sikre at vi bruker vår posisjon til å påvirke våre medlemmer, kunder og samfunnet på en positiv måte gjennom våre tjenester og produkter. Vi satser derfor mye på kompetanseutvikling innen digitalisering og bærekraft internt i Usbl. Bærekraft er også en bærebjelke i vår strategi. Vi er medlem av Grønn Byggallianse, og har tilsluttet oss deres 20 strakstiltak for boligutviklere. Vi har også signert Bygg21 sine anbefalinger for beste praksis i byggenæringen, for å bidra til å effektivisere boligproduksjonen. Vi sertifiserer nybygg og større rehabiliteringsprosjekter. I tillegg er vi Miljøfyrtårn sertifisert. Dette er noen av viktige tiltak for å øke vårt fokus på bærekraft både internt og eksternt.
  • Effektiv teknologi – eller mer om rollen teknologi kommer til å ha i denne utviklingen

– Proptech, eiendomsteknologi, kommer til å være en viktig bidragsyter i det å oppnå en mer bærekraftig eiendomsbransje. Dagens løsninger viser potensial til betydelig effektivisering i alle byggets livsfaser – fra planlegging, bygging, drift og gjenbruk/rivning. Norge er ledende på gode teknologiløsninger for bransjen og min klare anbefaling til etablerte selskaper er å bygge kompetanse om mulighetene dette kan skape. Skal vi klare å betydelig kutte våre utslipp er vi nødt til å bygge om og effektivisere våre prosesser og leveranser, sier Julija Pauriene.

Tettere samhandling

– Vi står overfor en formidabel oppgave som selskap og bransje der tettere samhandling og erfaringsdeling er nødvendig. Vi får nye lovkrav gjennom bla EUs Taksonomi som skal dytte kapitalen til de «grønne» prosjektene. Dette kommer til å øke kravene til aktørene i eiendomsbransjen om å bygge og drifte på en mer bærekraftig måte. Skal man overleve i fremtiden er man nødt til å etterleve regelverket.

– Klarer man ikke det, risikerer man å sitte på bygg som ikke kan lenger finansieres, rehabiliteres eller selges lønnsomt. Det gjenstår fortsatt å etablere beste praksis og standard for etterlevelse av bla EU Taksonomien, men det gir bransjen et felles mål og øker samarbeidet på tvers, sier hun.

– Hindringer i forhold til å nå målene om 50 % energireduksjon innen 2030 og hvordan kan disse reduseres?

– Effektivisering av eiendomsdrift krever ofte datadeling på tvers av løsninger og leverandører. Dataene må også standardiseres slik at de skal kunne analyseres på en effektiv måte. Dette er en av de store tekniske utfordringene bransjen må løse. Grunnen til dette er ofte kulturelle barrierer i bransjen, mangel på kunnskap om forretningsmodeller for data og eierskap til informasjon, samt lover og rettigheter for datahåndtering, datalagring og personvern. Jeg tror at de nye lovkravene kommer til å bidra til fremdrift i å finne løsninger også for den type problemstillinger.

– Evnen til å måle effekten av bærekraftstiltakene er krevende akkurat nå i mangel av en felles standard for dette. Reguleringer med felles standard/beste praksis på kan oppnås gjennom bedre kompetanse om lovverk, teknologi og samarbeid med resten av bransjen og på tvers av bransjer, for eksempel med finansbransjen.

Som ivrig tilhenger av å prøve ut ny datadrevet teknologi, hvilke råd vil du gi til markedsaktørene, proptech selskapene, men også de tradisjonelle leverandørene av bygningsautomatisering.

Julijas svar er klart og entydig; bruk mer tid å forstå hverandres bidrag og kompetanse, lær dere å samarbeide til glede for kundenytten. De bærekraftige løsningene ligger i tettere integrasjon av ulike teknologier (IT og Automatisering) For å oppnå dette må alle parter dele sin kompetanse og sine data. Økt kundenytte i og under bygging, i drift og i ombruk eller sanering må til for å kunne nå målene for bærekraft – til glede for investorer og våre oldebarn.

Julija Pauriene er møteleder på konferansen «Ny teknologi, bærekraft og gunstig drift mot 2030» på Nasjonalmuseet i Oslo 27. oktober – mer om denne og påmelding HER

Få siste nytt, meld deg på ITBaktuelts nyhetsbrev her

DEL
Forrige artikkelDigital kommunikasjon i bygninger