Byggautomasjonsfaget er i rask utvikling og kompleksiteten i prosjektene øker. Med avanserte tekniske systemer, sensor og trådløse nett oppstår det også en rekke utfordringer. Ingebjørg Foss Daae i Consigli jobber til daglig med utvikling av tjenester som forenkler kvalitetssikring av entreprisegrunnlag. Hun har sett mulighetene, men også fallgruvene med BAS (byggautomasjonssystem).
– Da jeg gikk fra prosessindustrien til byggenæringen i 2010 var byggautomasjon fortsatt et neglisjert fag. Det fantes nesten ikke beskrivelser eller kravspesifikasjoner for tekniske systemer, spesielt for byggautomasjonsfaget. Jeg vil påstå at byggautomasjon, styringssystemer og tekniske installasjoner har vært et glemt fag i byggebransjen, sier hun.
Selskapet utvikler programvare for datadrevet risikoanalyse, kvalitetssikring og optimalisering av prosjekterte underlag.
Økende kompleksitet og nye standarder
Foss Daae har sett hvordan økende kompleksitet og nye systemer som skal over på SD-anleggene har skapt store utfordringer.
– Den raske utviklingen har gjort at beskrivelsene fra rådgiverne ikke alltid har fulgt med på kompleksitet. Selv om det fortsatt er mange dårlige beskrivelser, har det skjedd mye bra etter lanseringen av ITB-standarden i 2011. Med ITB-standarden og stadig nye energikrav ble byggautomasjon et tema som mange etter hvert måtte ta på alvor.
Hun peker også på andre standarder og veiledere som gode rammeverk for prosjektering av BAS-leveranser.
– Prøvedriftsperioden har vært spesifisert en stund, men har også vært neglisjert i praksis, og har heller vært en oppryddingsfase. Med NS 6450 fra 2016 fikk vi et mye bedre rammeverk for prøvedriftperioden. I tillegg har vi BA 2015 for systematisk ferdigstillelse som ser på hele prosjektløpet fra prosjektering, gjennom byggefase til ferdigstillelse. Til sammen er dette et godt rammeverk for byggautomasjon.
– Når vi ser tilbake har det skjedd mye bra i bransjen. Det er mange som har jobbet hardt for å utvikle standarder, løfte leverandørene opp i prosjekthierarkiet og fase ut fragmenterte løsninger til fordel for styringssystemer fra en systemleverandør. Jeg tror det er en riktig utvikling, sier hun.
Saken fortsetter under illustrasjonen
Blander gammel og ny teknologi
I dag ser hun hvordan byggebransjen i økende grad blir påvirket av teknologiutviklingen i IT-bransjen.
– Nå skal trådløse sensorer, APIer, stordata, maskinlæring og kunstig intelligens plutselig brukes på de eksisterende systemene. Dette er fortsatt en vanskelig anskaffelse og et vanskelig område å navigere. Jeg har vært i flere prosjekter hvor man skal bygge nye systemer på gamle, og det fungere greit, men det er fortsatt mange utfordringer.
– I dag er vi i en mellomperiode for BAS hvor det er vanskelig å bestemme seg for hva man skal gjøre. Det er blant annet fordi store tradisjonelle leverandørene fortsatt har mye «legacy»-løsninger og krav til tilbake-kompatibilitet. I tillegg blir løsningene utfordret av nye krav til UX-design og brukeropplevelse fra IT-bransjen.
Selv med dyp innsikt i både bransjen og den nye teknologien, er hun usikker på utviklingen.
– I dag må man vurdere behovet for å hente ut sensorata i hvert enkelt tilfelle. Jeg er eksempelvis usikker på om det er lurt å sette opp alt på trådløse nett i et stort næringsbygg. Jeg tror vi kommer dit om ikke lenge, men i dag er det ikke driftssikkert nok. De store leverandørene har nå fokus på å løse utfordringen med å hente ut sensor-data i storskala, og det kan se ut som flertallet velger å gå for MQTT i parallell med de tradisjonelle protokollene.
– Alle prosjekter må vurdere hva som er viktigste; autonomi og driftssikkerhet eller trådløse nettverk og tilgang på store mengder data. Det blir spennende å se hva de store leverandørene vil gjøre videre, sier Foss Daae.
Fortsatt mye feil og mangler
Selv om utviklingen har vært positiv ser hun fortsatt mange utfordringer.
– Det er fortsatt mye feil og mangler på tekniske anlegg. Ved overtakelse kan drift bruke flere år på å få anleggene til å fungere. Nå har vi ITB-standarden, prøvedriftstandarden og veileder for systematisk ferdigstillelse. Dette er et veldig godt rammeverk for hvordan man skal jobbe i prosjektene, men det er fortsatt ulik praksis ute i prosjektene.
– I prosjekter hvor man følger alle standardene strengt, med systematisk ferdigstillelse, milepæler og frister knyttet til ferdigstillelse og testing ser man veldig gode resultater. Selv om ikke alt nødvendigvis fungerer ved overtakelse, har man i hvert fall god oversikt over hva som virker og hva som ikke virker.
Hun peker også på valg av entreprisemodell som en utfordring.
– Totalentreprisemodellen er effektiv for bygging av konstruksjoner i stål og betong, men er ikke tilpasset avanserte teknologi-leveranser. Kontraktmodellen fører blant annet til at man deler opp leveransen for mye. Det gjør det enda viktigere å følge rammeverket rigid i prosjektmodellen for å få til en god leveranse, sier hun.
Automatisert risikoanalyse
Hun forteller at slike utfordringer var bakgrunnen for etableringen av Consigli.
– Vi leverer tjenester som analyserer kravspesifikasjoner, entreprisegrunnlaget og andre dokumenter for å kunne kjøre risikoanalyser. Vi gjennomfører også setningsanalyser for å kartlegge ansvarsforhold og avdekker om det er uoverensstemmelser internt i entreprisegrunnlaget.
Saken fortsetter under illustrasjonen
– Det vi ser mye av, som jeg tror er en direkte konsekvens av kompleksiteten, er at kravene stilles flere steder på litt forskjellige måter. Vi ser også at mange skriver for mye i entreprisegrunnlaget og henviser både til ITB-standarden, NS 6450, BA 2015 og BREAM-krav. Kravene er veldig like, men ikke identiske. Mange byggherrer har også egne kravspesifikasjoner i tillegg. Da kan man ende opp med seks til syv dokumenter med motstriden informasjon om hvem som har ansvaret for hva. Dette er et stort problem, sier hun og tilføyer:
– Da blir det også veldig vanskelig for entreprenørene å prise leveransen riktig, noe som igjen kan føre til risikopåslag.
Selv om ITB-standarden har en tydelig rollebeskrivelse for delte entrepriser, ser hun utfordringer ved rolleforståelse.
– Dette er sikkert noen uenige i, meg jeg mener endringene i 2019 pålegger ITB-ansvarlig et for stort ansvar i totalentrepriser. Det er helt riktig i en byggherrestyrt eller delt entreprise, men i en totalentreprise pålegger det byggherre alt for stort ansvar i forhold til hva som er fornuftig. Dette er et «catch» med ITB-standarden.
– Det står at standarden må tilpasses prosjektets entrepriseform og at det skal etableres et organisasjonskart i tillegg til standarden, men det gjør veldig få i praksis. Om man henviser til standarden i en totalentreprise uten en tilleggspresisering påtar byggherre et veldig stort ansvar for ITB, ofte uten at man er klar over det. Dette er et eksempel på svakheter i entreprisegrunnlag vi kan fange opp med automatiserte risikoanalyser, sier hun.
Tid eller teknologi
Hva mener du aktørene i verdikjeden kan gjøre for å håndtere kompleksiteten?
– Enten leser alle aktørene seg opp på innholdet i standardene og bruker mer tid på manuell kvalitetssikring av entreprisegrunnlaget. Jeg har jobbet med konkurransegrunnlag og vet hvor krevende det er å lese hundrevis av sider i juridiske og tekniske dokumenter. Når man i tillegg må kjenne standardene tar dette veldig mye tid.
– Alternativet er teknologi. Vi har snakket om kunstig intelligens i mange år, men nå har vi løsninger som kan hjelpe oss med dette arbeidet. Jeg tror 2023 blir året da vi virkelig ser effekten av kunstig intelligens i byggebransjen, avslutter Foss Daae.
