Kommunal- og distriktsdepartementet har laget en rettleding om energirammer for nesten nullenergibygg og primærenergibehov. Dette er gjort i forbindelse med taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet.
Rettledingen avklarer hva som er relevante ved beregning av energibehov og energirammene for nesten nullenergibygg. Denne er ment å benyttes ved vurderinger om en aktivitet oppfyller kriteriene i taksonomien for oppføring av nye bygg og rehabilitering av eksisterende.
Taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet er et klassifiseringssystem som skal legge til rette for at finansmarkedene kanaliserer kapital til lønnsomme bærekraftige aktiviteter og prosjekter.
Finansmarkedene er viktige i omstillingen til en lavutslippsøkonomi, men har hittil ikke hatt felles definisjoner av hva som er bærekraftig. Det har gjort det vanskelig for investorer og banker å identifisere bærekraftige investeringer. Målet med taksonomien er å være det verktøyet investorer og selskaper til nå har manglet.
Taksonomien skal bidra til å hindre grønnvasking og den skal danne grunnlaget for standarder og merkeordninger for grønne finansielle produkter og instrumenter. Taksonomien legger ingen føringer for private eller offentlige investeringer, men er et verktøy som skal gjøre det enklere for aktørene i finansmarkedene å vurdere om investeringer er i tråd med langsiktige europeiske klima- og miljømål, samt gi selskaper bedre mulighet til omstilling.
Taksonomiforordningen etablerer det overordnede rammeverket for klassifiseringssystemet. En ny lov om bærekraftig finans som gjennomfører taksonomiforordningen i norsk rett ble satt i kraft 1. januar 2023. Forordningen definerer seks klima- og miljømål som økonomiske aktiviteter kan bidra til oppnåelsen av:
For at en aktivitet skal defineres som bærekraftig, må den bidra vesentlig til oppnåelsen av minst ett av målene, og ikke ha betydelig negativ innvirkning på de øvrige målene. I tillegg må aktiviteten oppfylle minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold.
Europakommisjonen skal fastsette nærmere kriterier for når konkrete aktiviteter kan defineres som bærekraftige, det vil si når de kan anses å bidra vesentlig til et mål og når de kan anses å ikke ha betydelig negativ innvirkning på de øvrige målene. Kriteriene fastsettes av Europakommisjonen i såkalte delegerte rettsakter, og vil bli gjennomført i norsk rett i forskrift fastsatt av Finansdepartementet.
Det første settet med kriterier dekker aktiviteter som kan bidra til å redusere og forebygge klimagassutslipp og til klimatilpasning. Kriteriene trer i kraft i Norge 1. januar 2023.
Gjennomføring av taksonomiregelverket i norsk rett reiser enkelte problemstillinger, som hvordan norske aktører skal anvende taksonomikriterier som viser til EU-regelverk som av ulike årsaker ikke gjelder i Norge. Klima- og miljødepartementet og Finansdepartementet har i samråd med andre berørte departementer kartlagt det første kriteriesettet for å identifisere aktiviteter hvor det kan være manglende samsvar mellom kriteriene og norske definisjoner. Departementene har i den forbindelse utarbeidet en oversikt over henvisninger til EU-regelverk i de to vedleggene til den første delegerte rettsakten med kriterier, som blant annet indikerer hvor EU-regelverket er gjennomført i norsk rett.
Oversikten er ikke nødvendigvis utfyllende og er kun ment for informasjonsformål. Ved vurderinger av om hvorvidt aktiviteter oppfyller taksonomikriteriene må norske foretak må se hen til kriteriene, slik de kommer frem i den delegerte forordningen.
Formålet med taksonomien er å skape et europeisk rammeverk for klassifisering av bærekraftige økonomiske aktiviteter på tvers av land.
Kriterienefor flere aktiviteter i bygg- og eiendomssektoren viser til definisjoner i EUs bygningsenergidirektiv. Hvilke definisjoner skal norske aktører bruke når de klassifiserer bygg etter taksonomien?
Kommunal- og distriktsdepartementet har utarbeidet en veiledning om energirammer for nesten nullenergibygg og utregning av primærenergibehov, målt i primærenergi (pdf). Veiledningen kan benyttes ved vurderinger av om følgende aktiviteter oppfyller kriteriene i taksonomien: «Oppføring av nye bygninger» og «Renovering av eksisterende bygninger».
For aktiviteten «Anskaffelse og eierskap av bygninger» stilles det krav om at et bygg må ha energimerke A (målet om reduksjon av klimagassutslipp) eller bedre enn C (målet om klimatilpasning). Alternativt må bygget være blant de henholdsvis 15 og 30 prosent beste i den nasjonale eller regionale bygningsmassen, uttrykt som primærenergibehov.
Finansdepartementet vil sammen med andre berørte departementer vurdere hvilken metode som kan benyttes for å identifisere hvilke bygg som er blant de 15 og 30 prosent beste i Norge.
