Karianne Johnsen Landa, bærekraftsansvarlig i Fana Sparebank. Foto: Fana Sparebank.

Nå stiller EU nye miljøkrav til din bedrift

Hva betyr klassifiseringssystemet om bærekraft for norske bedrifter:

0

EU-taksonomien ble innført 1. januar 2023. Men hva betyr klassifiseringssystemet om bærekraft for norske bedrifter?

Energi du ikke bruker, er den grønneste. Derfor er energioptimalisering en viktig del av å skaffe nok fornybar kraft for å redusere klimautslippene. I 2023 ble EU-taksonomien innført som en del av norsk lovgivning. Den setter en rekke føringer for norske bedrifter og virksomheter.

Viktor Vitell, CMO i Kiona.

– Alle bedrifter burde føre et klimaregnskap når EU-taksonomien er her. En del av dette regnskapet bør innholdet hvor mye man har lagt ned i energisparende tiltak, sier Viktor Vitell, markedssjef i proptechselskapet Kiona.

Han legger til:

– Et klimaregnskap trenger pålitelige data. Det får bedriftene som bruker våre systemer for å spare energi. Alle dataene vi samler inn kan brukes av kundene og bør være med i ethvert miljøregnskap.

– Må satse på energieffektivisering
Selv om det meste av den elektriske kraften i Norge kommer fra fornybare kilder som vannkraft, har vi akutt behov for mer elektrisk kraft for å redusere klimautslippene.

Skal vi tro en fersk rapport fra Miljødirektoratet kan industriens klimagassutslipp kuttes med 67 prosent innen 2030. Men da er det behov for 15 TWh fornybar kraft. Dette kommer i tillegg til økt behov på 9 TWh til olje- og gassindustrien. Til sammenligning var Norges totale kraftforbruk på 140 TWh i 2021.

– Tilstrekkelig kraft til ny grønn industri er nøkkelen i den grønne omstillingen. Både økt produksjon og tiltak for energieffektivisering vil være nødvendig. Utbygging av ny ren energi kan ha konsekvenser for natur og areal, derfor må vi se på løsninger hvor vi både får energi og tar vare på natur, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide i en kommentar til rapporten på Klima- og miljødepartementets hjemmeside.

Nye miljøkrav
Alle norske bedrifter må forholde seg til EU-regelverket fra 1. januar 2023. Men hva betyr dette for norske bedrifter? Karianne Johnsen Landa er bærekraftsansvarlig i Fana Sparebank, en av finansinstitusjonene som gir råd til bedriftskunder.

– EU-taksonomien er et klassifiseringssystem, som definerer hva som er en bærekraftig aktivitet. Bedrifter blir påvirket av taksonomien gjennom økte rapporterings- og attestasjonskrav. Disse kravene kan igjen påvirke bedriftens strategi, risiko og finansieringskostnad.

Påvirker taksonomien bunnlinjen til bedriftene?
– Banker og investorer har stor etterspørsel etter å finansiere grønne prosjekter. Dersom bedriften som søker finansiering kan dokumentere at prosjektet er grønt i henhold til taksonomien, vil det kunne bidra til bedre betingelser på lånet.

Alle bør rapportere
Taksonomien skulle i utgangspunktet tre i kraft i 2022, men ble utsatt til 2023. Det betyr i praksis at bedrifter som er rapporteringspliktige, skal rapportere i samsvar med taksonomien, såkalt alignment, for det kommende regnskapsåret.

– I dag er det mange bedrifter i Norge som vil falle utenfor disse lovpålagte rapporteringskravene, men det betyr likevel ikke at man som bedrift ikke blir påvirket, sier Landa og utdyper:

– Både bankforbindelser, og forsikringsselskaper vil etterspørre denne informasjonen til egen bærekraftsrapportering. I tillegg kan EU-taksonomien bli brukt som evalueringskriterier i anbudsrunder. Det kan derfor være nødvendig for mindre bedrifter å forholde seg til, og frivillig rapportere på taksonomien.

Skal så lite til
Bygninger bruker mer enn halvparten av elektrisiteten i Fastlands-Norge, ifølge NTNU og Sintef. De peker på det store potensialet i energioptimalisering. Sparer vi strøm i store kontor- og forretningsbygg, kan det frigjøre elektrisitet til annet bruk og redusere strømregningene.

Ifølge Vitell fra Kiona har vi mye å gå på ennå. NVE slår fast at energieffektivisering av bygg kan være et raskere og mer effektivt alternativ til utbygging av ny kraft.

– EU-taksonomien vil gi en økt bevissthet rundt dette. Men vi etterlyser flere og bedre subsidier for energioptimalisering. Vi som utvikler disse løsningene, ser at det skal så lite til for å utløse en enorm miljøgevinst, sier Vitell.