Mange skoler i Norge er bygget på 1950-, 60-, og 70-tallet. Alderen tilsier at de trenger omfattende oppgraderinger og vedlikehold. Dette kan være dyrt, og mange kommuner og skoleeiere kan ha problemer med å finansiere nødvendig oppgradering og vedlikehold. – Omtrent 50 prosent av all kommunal og fylkeskommunal bygningsmasse er kartlagt minst én gang, sier Robin Sæterøy i Multiconsult.
Et annen forhold kan være at mange skolebygg er bygget med billige materialer og svake konstruksjonsmetoder. Dette kan føre til problemer med fukt og mugg, dårlig isolasjon, og andre vedlikeholdsproblemer.
Brukerne av skolebygg, elever, lærere og øvrige personell oppholder seg ofte i usunt inneklima. For elevene kan dette påvirke skoletimene på flere måter. For det første kan dårlig inneklima påvirke elevenes konsentrasjon, oppmerksomhet og læringsevne, og i verste fall føre til helseproblemer.
Problemer med fukt, mugg og elendig luftkvalitet kan gi allergiske reaksjoner, hodepine, luftveisproblemer og utmattelse.
Resultatet blir mye fravær blant elever, og heller ikke glemme lærerne og andre som oppholder seg på skolen mange timer i løpet av en uke.
Masse skriverier, hva er resultatene?
I 2018 skrev NRK om Varden skole i Bergen hvor en tredel av elevene meldte om astma- og allergiplager. Lungespesialister konkluderte med at det kunne ha samanheng med inneklimaet. I 2019 skrev igjen NRK om Ramberg skole i Lofoten, som måtte stenge på grunn av muggsopp.
I 2019 undersøkte statsforvalternehvordan de ivaretar dette ansvaret. Konklusjonen var at en del kommuner ikke la til rette for å føre tilsyn med helse og miljø i skoler. Helsetilsynet har i en rapport fra 2020 påpekt at dagens ordning viser at kommunen ofte har en dobbeltrolle fordi de både eier og driver skolene, samtidig som de skal føre tilsynet.
Arbeidstilsynet lagde den siste samla oversikten over inneklimaet ved norske skoler i 2012. Krav til det fysiske arbeidsmiljøet er regulert i Arbeidsmiljøloven.
En rapport fra Norges Astma- og Allergiforbund fra 2020 viser at over halvparten av norske skoleelever går på skoler med dårlig inneklima. Rapporten indikerer også at fukt og mugg, dårlig ventilasjon og for høyt CO2-nivå er blant de største problemene i norske skolebygg når det gjelder inneklima.
Regjeringen har satt av midler til oppgradering av skolebygg i flere år, blant annet gjennom programmet “Bedre skolemiljø”, som har som mål å bedre inneklimaet i skoler.
Multiconsults State of the Nation
I Multiconsults State of the Nation 2021 beskrives det om et behov for 160 milliarder kr til oppgradering av kommunal bygningsmasse. Kan man anta – ifølge Multiconsult – at 60 prosent av denne kostnaden kan tilfalle skolebygg, altså 96 milliarder kroner, som tilsier litt over 5 300 kr per kvm.
I State of the Nation kan vi blant annet lese: «Tilstanden til dagens kommunale og fylkeskommunale bygg har betydelig vedlikeholdsetterslep og trenden er nedadgående. 70 prosent av byggene er over førti år og lite tilpasset virksomheten. Dårlig teknisk tilstand og manglende vedlikehold gjør at en del bygg blant annet har dårlig inneklima og unormal vekst av muggsopp.»
Videre står det: «Vedlikeholdsetterslep vil bidra til forverring av den tekniske tilstanden på byggene, noe som videre vil påvirke inneklima og forårsake helsemessige problemer. Det finnes grundig forskning, både norsk og internasjonal, som viser en direkte sammenheng mellom inneklima og helse, trivsel og produktivitet. Astma, hodepine og utvikling av allergier er blant de helsemessige konsekvenser av dårlig inneklima. Å «sikre god helse og fremme livskvalitet for alle», i henhold til FNs bærekraftsmål nummer 3, krever umiddelbar handling.»
Mye av bygningsmassen ved norske skoler er oppført på 1950, 1960 og 1970-tallet, og det er denne bygningsmassen som har dårligst tilstand.
Multiconsult finner at mange varmeanlegg er eldre enn 15 år mangler soneregulering, at det er ujevn overflatevarme på radiatorer, lekkasjer osv og med stort behov for utskiftninger.
Når det gjelder kjøling er det mange skoler rundt i landet som har anlegg med antatt gjenværende levetid under 5 år. Det er lekkasjer, underkapasitet og omfattende skader. Stort behov for utskiftning/oppgradering. Og ikke minst; ofte driftsstans.
Seniorrådgiver påpeker: 38 prosent av bygningsmassen…
Robin Sæterøy, seniorrådgiver ved Eiendomsledelse hos Multiconsult mener at rundt 38 prosent av bygningsmassen har eller vil kunne oppleve tekniske utfordringer med varmeanleggene.
Han forteller til ITBaktuelt.no at rapporten er basert på kommuner og fylkeskommuners egenrapporterte tilstand av bygningsmassen, ved bruk av verktøyet multiMap.
– Omtrent 50 prosent av all kommunal og fylkeskommunal bygningsmasse er kartlagt minst én gang med verktøyet over en periode på 10-15 år. MultiMap-data benyttes blant annet i framskrevet form for State of The Nation-rapportene som en av flere kilder til kunnskapsgrunnlaget, sier han.
Notatet for skolebygg og ventilasjon ble bestilt av Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) for et objektivt uttrekk av bygningsmasse som benyttes til skolevirksomhet. Sæterøy påpeker at notatet forholder seg til teknisk tilstand, og ikke målinger av konkrete luftmengder/dimensjonering, inneklima og lignende.
– Man kan for eksempel ha et ventilasjonssystem i god tilstand, men som er underdimensjonert, eller ikke egnet for dagens bruk. Vi har skrevet om dette i notatet, forteller Sæterøy.
– Dette ble oversendt FUG som har stått for videre distribusjon og som underlag for saksinnspill og nyhetsartikler. Multiconsult har ikke stått for distribusjon av notatet eller hatt innsyn i eller innspill til artikler og lignende utover opprinnelig leveranse, legger han til.
– Utbedring i eldre bygg krever ofte inngripende tiltak
– Hvilken interesse har det vært for notatet i norske kommuner og skoleadministrasjoner?
– Av erfaring vet vi at tiltak for VVS-utbedring i eldre eksisterende bygg ofte krever inngripende tiltak i bygningsmassen. Ofte øker omfanget til å inkludere større deler av byggenes komponenter som elkraft, innvendige overflater med mer. Dersom den tekniske tilstanden på ventilasjonen er TG 2 eller TG 3 (se forklaring nederst) er det derfor stor sannsynlighet for at det er behov for betydelige investeringsmidler utover kun å skifte ett aggregat, beskriver Sæterøy.
– En TG 2 kan indikere behov for utskiftning på 5-10 års sikt, noe som ofte er et for langt perspektiv for å inkluderes i de politiske 4-års handlingsplanene. Flere kommuner og fylkeskommuner har planer på lengre sikt, gjerne 10-15 år, men for en betydelig andel er ikke dette kommende behovet politisk synliggjort, sier han.
Han forteller at Multiconsult anbefaler på generell basis å ha utviklingsplaner og vedlikeholdsplaner som strekker seg minimum 10 år fram i tid for å ivareta et helhetsperspektiv på vedlikeholdsbehovet.
– Hva har Multiconsult fått av tilbakemeldinger på innholdet i notatet?
– Dette er konfidensiell informasjon mellom oppdragsgiver og Multiconsult, avslutter han.
Forklaring: Tilstandsgrad 0 (TG0) betyr ingen avvik – helt eller nesten nytt, TG 1 betyr mindre eller moderate avvik, TG 2 betyr vesentlige avvik og behov for tiltak i nær fremtid og TG3 betyr store eller alvorlige avvik og at tiltak må iverksettes snarest da det kan være snakk om funksjonssvikt.
