Mobilbransjen er sterkt involvert i kampen for å trappe opp innsatsen og nå netto nullutslipp i 2050. Hvorfor? På grunn av det store behovet for digitalisering. Schneider Electric på COP26:
  • Vi er en delegasjon fra Schneider Electric Norge som denne uken deltar på COP26-konferansen i Glasgow – beskrevet som det viktigste klimatoppmøtet siden COP21 i Paris i 2016, der 191 land skrev under på Parisavtalen.
  • Vi er her for å lære av pionerer, dele av våre egne erfaringer og danne nettverk med andre organisasjoner – fra næringsliv til frivillige organisasjoner ­– som i likhet med oss er opptatt av bærekraft.
Betydningen av COP26 er vanskelig å underdrive. Til glede for både oss i Schneider – og verden generelt – er det handlekraftige politikere, ikke minst fra land som USA, Storbritannia, Frankrike og Tyskland, som denne gangen er innstilte på å bruke enorme summer på å stoppe blant annet avskogingen av regnskogen, og redusere utslippene av metangass. Dette er to kritiske avtaler det var viktig å få på plass for at vi skal ha mulighet til å nå klimamålene, og stoppe oppvarmingen av kloden. Samtidig som verdenspressen retter – med rette – mesteparten av sitt fokus mot disse avtalene, pågår det andre viktige samtaler på tvers av bransjer og fagområder som bidrar til viktige fremskritt mot en grønnere planet. Arrangementene jeg vil trekke frem var en paneldebatt vi overvar onsdag, hvor teknologi- og mobilselskapet Nokia visste et sterkt og viktig engasjement for den videre eksistensen for planeten vår. Selskap Nokia spiller en enormt viktig rolle i å utvikle grønne, digitale løsninger for bransjer som i dag fortsatt drives tradisjonelt – og med mye utslipp. – Det er ikke mulig å gjennomføre det grønne skiftet uten digitalisering, sa Pekka Lundmark, CEO i Nokia, gjentatte ganger under paneldebatten med vår egen Kelly Becker, Zone President for Schneider Electric i Storbritannia og Irland. – 70 prosent av industrien er ikke digitalisert. Vi har mye å gjøre for å hjelpe industrien med å bli grønn. Blant næringene som bør bidra mer og bli mer digitalisert er de energikrevende industriene, blant annet oppdretts- og landbruksnæringen. «Smart landbruk» bør så absolutt være et satsningsområde, påpekte Lundmark. I tillegg trakk han frem andre industrisegmenter som enormt energikrevende, som metallindustrien, som ifølge Lundmark vil ha behov for å bli grønnere. Han pekte videre på private investeringer og myndigheter som skaper riktige rammeverk som nøkler til at disse industriene skal få til den helt nødvendige utviklingen. – Det er behov for smarte reguleringer mer enn subsidier – et forpliktende lovverk som begrenser utslipp. Da lar du markedet innrette seg, sa Lundmark, før han oppsummerte: – Digitalisering er først av alt en strategisk og forretningsmessig revolusjon. Vi trenger nye forretningsmodeller. Digitalisering av operativ teknologi er fortsatt et uutnyttet område. Etterspørselen etter data er enorm og vil bare øke. Så mye som 15 millioner industribedrifter må digitalisere. Kunstig intelligens viktig Kelly Becker poengterte på sin side at Schneider Electric har vært på en 15 år lang reise med fokus på både energieffektivisering og digitalisering, og ønsker både private og offentlige investeringer velkommen. – Informasjon og kunstig intelligens er kjempeviktig for å gi mennesker muligheter til å handle og iverksette grønne tiltak. Smart måling er derfor grunnleggende for at en prosess skal bli smart og kunne anvende digital teknologi på systemet, var et av Beckers poenger. Innovasjon vil altså bli mulig kun takket være datainnsamling, og dermed blir datasentre sentrale i revolusjonen. Datatrafikken øker eksponentielt, så det er essensielt å gjøre datasentre grønne og hjelpe dem med å spare energi. Det er Green Mountain- og Digiplex-datasentrene i Norge et eksempel på. Becker trakk så frem et scenario som for alvor illustrerer behovet for at vi i årene må tenke annerledes rundt energieffektivisering. – Elektrifisering av alt mulig, fra transport til tunge industriprosesser som fortsatt er avhengige av fossilt brensel, vil medføre at strømforbruket vårt vil dobles i løpet av de neste 20 årene. Det vil være en enorm utfordring for alle, spesielt for nettleverandørene og energiselskapene, sa Becker. Den største bygningsmassen vi har i dag er eksisterende bygg som ikke er smarte og grønne. For å nå netto null utslipp er det derfor vesentlig å rehabilitere bygg, noe som ifølge Becker ikke er nok i fokus i dag. Ingen tid å miste I Schneider Electric jobber vi daglig med å utvikle og forske på grønne løsninger som kommer samfunnet til gode. Vi mener, og vet, at det finnes utrolig mange løsninger allerede i dag som kan være med å bidra til å løse de mange problemene vi står ovenfor – og som ikke minst er grunnen til at verdens ledere fra både politikk og næringsliv når er samlet i Glasgow. Hjemme i Norge så vi tidlig i høst skyhøye strømpriser som førte til sjokkbølger over spesielt Sør- og Østlandet. Vi leser om næringsbygg som lekker varme og bruker enorme menger energi til å «fyre for kråka». Samtidig sitter aktører som Schneider, og mange andre i teknologi og kraftbransjen, med bærekraftige løsninger som vil gi umiddelbare resultater med tanke på energieffektivisering. Vi skulle ønske det var enda større fokus på dette i Glasgow, men aller mest hjemme i Norge. Vi håper at COP26 er med på å bidra til at politikere og næringslivsledere i Norge, og rundt om i verden, benytter seg av «momentet» konferansen gir og i mye større grad benytter seg av mulighetene som finnes for å redusere utslippene.  Vi må innse at vi har ingen tid å miste, enten det er snakk om modernisering av metallindustrien, digitalisering av jordbruket eller energieffektivisering av næringsbygg. Og har du lyst til å lese en rapport som viser hvordan det er mulig å nå klimamålene innen 2050? Schneider lanserte tidligere denne uken rapporten «Back to 2050» ­– den ser nærmere på hvilke konkrete vi må gjøre i hjemmene våre, hvordan vi må optimalisere og endre våre transport-vaner – og ikke minst hvilke tiltak industriene må gjøre for at vi skal klare å nå klimamålene innen 2050.