Det generelle inntrykket etter å ha saumfart høringssvarene er at de fleste mener at endringsforslaget ikke svarer på utfordringene vi står overfor i dag. Det er i hovedsak 3 grunner til dette:
  1. Det er ingen krav til CO2-utslipp/primærenergi, eller vektet levert energi.
  2. Det er fritt fram for å bruke direkte elektrisitet til oppvarming.
  3. Det er ingen krav til maksimalt effektbehov for elektrisitet.
I en forskrift som skal være førende for nybygg frem mot 2030, er dette svært problematisk. Forslaget vil ikke føre til noen nedgang i klimautslipp fra bygningssektoren, og følger ikke opp klimaforliket hvor målsettingen er at alle nybygg fra 2020 skal være på nær-nullenergi nivå (NZEB). Krav (eller rettere sagt mangel på krav) til bygningers energiforsyning, som ble innført i 2016, blir videreført i endringsforslaget. Disse kravene har ført til at veldig mange bygninger de siste seks årene er oppført med direkte elektrisk oppvarming. I sum fører dette til en økning av elektrisk energibruk og økning i maksimalt effektbehov på kalde dager. Videreføring av dette regelverket i lys av de siste månedenes strømkrise virker lite gjennomtenkt. For å løse problemene beskrevet over er det vanskelig å se noen annen løsning enn å innføre krav til primærenergi eller vektet levert energi. Siden det i dag kun er tre aktuelle energibærere i nye bygninger (el., fjernvarme og bio), bør det være overkommelig å få dette på plass. Et annet moment er at dette vil være mer i tråd med regelverket for EUs taksonomi. Den største endringen i forslaget er krav til dokumentasjon av byggematerialenes indirekte klimagassutslipp ved produksjon. Imidlertid er det ikke lagt inn noen krav utover dokumentering. I tillegg er underetasje/fundamentering, transport og energibruk i byggefasen og drift utelatt fra regnskapet. Det er derfor bare en liten del av bygningens totale klimagassutslipp som er tatt med. I sum virker dette som et relativt halvhjertet forsøk på å inkludere klimautslipp i forskriftene. Høringssvaret fra Asplan Viak gir en god gjennomgang av dette, og har mange gode forslag til hvordan man kan utforme krav på dette området. Det er derfor å håpe at utsettelsen er et tegn på at DiBK er i gang med et revidert endringsforslag som er mer fremtidsrettet. Vi venter i spenning