«Det er mulig med forskjellige løsninger og forskjellige tolkninger, men man må begrunne og dokumentere valgene mer i dag enn tidligere.» EN16005 ble innført i 2013 av European Committee for Standardization (CEN) for å harmonisere kravene til automatiske dører i Europa. Etter at standarden ble harmonisert i Norge i 2024, har markedet stått i en krevende omstilling. Tolkningsrommet har snevret inn, kravene til sikkerhetssensorer har økt og ansvaret ligger i stor grad på dem som idriftsetter dørene.
– Det er fortsatt mange i bransjen som har en del misforståelser om hva en standard og en lov innebærer. Selv om man følger en standard er det opp til oppdragsgiver å velge løsninger som ivaretar loven. Etter at EN16005 ble innført og harmonisert med norske standarder og lover har det norske markedet etablert en egen bransjestandard, hvor man sier at det er greit med sikkerhetssensorer basert på risikoanalyser underveis. Samtidig er det utviklet tester og bransjen har gått over til gjennomføring av risikoanalyser som sier at man må ha sikkerhetssensor på dørene. Poenget mitt er at man må gjøre en grundig risikoanalyse for å velge sikkerhetsnivå før man bestemmer budsjettene, sier Odd Harald Danielsen.
Dormakaba er en av verdens største tilbydere av adgangs- og sikkerhetsløsninger med en omfattende portefølje av produkter og tjenester for hoteller, butikker, idrettsarenaer, flyplasser, sykehus, boliger og kontorer.
Kompliserende røyk-tester
Han forteller at det er forskjell på hvordan standarden ble tolket før og etter harmoniseringen.
– Selv om det er forslag til løsninger i standarder og lover, kan man eksempelvis gjøre en sikkerhetsanalyse som sier at man ikke trenger sikkerhetssensorer fordi døren bare skal lukkes ved brann. La oss si at det blir gjort en røyk-test som viser at en installert sikkerhetssensor reagerer på røyk. Da sier loven og brannvesenet at sikkerhetssensoren må kobles ut fordi dørene ikke kan stå oppe ved brann.
– Samtidig skal sikkerhetssensorene sørge for at døren ikke åpnes eller lukkes om noen beveger seg gjennom den. Poenget med branndører med selvlukkingskrav er at de skal lukkes ved brann, og da må sensorene kobles ut. Tidligere hadde man færre sikkerhetssensorer fordi man tolket det dithen at det ikke var behov for det. Nå er det kommet en uoffisiell røyk-test som gjør at man må koble ut sikkerhetssensorene ved brann. Alt dette blir dessverre en svær «røre», noe jeg snakket på under Adgang 2025.
Debatten under konferansen viste hvordan standarden kan tolkes, og ikke minst grensene for hva byggherre er villig til å betale for sikkerhet.
– I dag kan man ikke lenger velge bort sikkerhetssensorene fordi dørene må CE-merkes. Siden dører defineres som en maskin etter maskindirektivet er det den som idriftsetter maskinen som har ansvaret. Da burde vedkommende som idriftsetter opplyse om kravene til sikkerhetssensorer, og at døren ikke kan godkjennes uten. Foreningen norske låsesmeder driver derfor med kursing av medlemmer i CE-merking.
– For å komplisere ytterligere kan dører med samme låseprodukt ha forskjellige funksjon. Da er det viktig at man har gjort en risikoanalyse før man prosjekterer løsningen. Man må vite hvor døren skal være og hvordan den skal brukes, for så å lage sikkerhetsløsninger etter disse behovene, sier han.
Viktigheten av risikoanalyser
Danielsen forteller at bransjen har jobbet med risikoanalyser lenge, men at de ofte gjøres basert på personlig erfaring.
– I dag bør sikkerhetsanalysen gjennomføres for hvert enkelt bygg. På en barnehage er sikkerhetsanalyse ganske enkel med krav til klemsikring på hengsler og sikkerhetssensorer på automatikken. Er man på et næringsbygg hvor deler kun er for de som kjenner bygget kan man velge andre løsninger. Noen dører står i brannskille som alltid står oppe, de behøver ikke sensorer siden de skal kobles ut ved brann, men kanskje ha sikkerhetsgardin på hengselsiden. Det er mulig med forskjellige løsninger og forskjellige tolkninger, men man må begrunne og dokumentere valgene mer i dag enn tidligere.
– Jeg anbefaler alle å gjøre en egen risikoanalyse på sikkerhet og trygghet, både med tanke på dørmiljøer og mer generelt i byggene. Det handler om å ta bevisste valg på alarm og hvilket FG-nivå man skal legge seg på, mens rømningsveier ofte blir bestemt av brannkonsulent. Det vil som i andre prosjekter komme justeringer, og om man har prosjektert et helt bygg uten sikkerhetssensorer på dører som skal åpnes automatisk kan det bli overraskelser og ekstra kostnader. Da blir det viktig å gjøre slike valg allerede i budsjettfasen. Spesielt siden sikkerhetssensorer på automatiske dører er lovpålagt som følge av maskindirektivet.
– Det er et paradoks at man skal bruke mye penger for at ingenting skal skje. Det viktigste er å gjøre risikoanalyser slik at man er klar over hva man trenger og da er standarden viktig, sier han.
Ulike krav i andre land
Danielsen forteller at i EU-land, eksempelvis Irland, blir standarden etterprøvd av myndighetene og firma må være godkjent for å lage risikoanalyser, mens her i Norge er byggherre sin egen kontrollør.
– Her i Norge er vi litt «imellom flere stoler» på dette, men Foreningen norske låsesmeder, DiBK og produsentene jobber for å få dette klargjort i lovtekstene. Det handler blant annet om krav til produktene og hvordan røyk-testen gjennomføres. Under konferansen sa DIBK at det kan ta noen år før dette blir konkretisert. Prosessen er startet, men hvor klar lovteksten blir er fortsatt usikkert.
– Jeg mener det burde etableres kurs i gjennomføring av risikoanalyser for medlemmer av Norske låsesmeder og brannkonsulenter. Da hadde det blitt lettere for entreprenører som har totalansvaret, siden byggherre kan komme i etterkant å påstå at det ikke er i henhold, og ta det videre til produsentene. Det er et problem at ingen kan bekrefte hvordan det skal være, avslutter Danielsen.