Mange aktører og ulike krav til dørmiljø krever god prosjektering

Foreningen Norske Låsesmeder (NL) er en landsdekkende organisasjon som har spilt en betydelig rolle i å forme låsesmedbransjen. Med stadig økende behov for adgangskontroll har bransjen tilpasset seg, og det har blitt introdusert nye utdanningsreformer for å møte kravene til dagens dørmiljø. Nå jobber foreningen med en veileder som skal gjøre det enklere å prosjektere gode dørmiljøer.

– Digitalisering, IoT og skytjenester er utvilsomt en sterk trend i bransjen, men alt av digitale løsninger erstatter ikke det som ligger i bunnen av et dørmiljø. Mange forstår ikke at det ikke bare er å laste ned en app for å få et nytt og moderne dørmiljø. Det er fortsatt krav til rømming, tilbake-rømming, brannkrav og universell utforming. Selv om låsesmedene følger med på utviklingen er trendene bare en liten del av helheten i et dørmiljø, sier Anders Møller, nestleder i Foreningen Norske Låsesmeder og daglig leder i StepLock.

Foreningen Norske Låsesmeder har hoveddelen av medlemsbedriftene i de største byene, fra store firmaer til mindre firmaer med opptil fem ansatte. 

– Siden etableringen har bransjen gjennomgått omfattende utvikling og som forening er vi stolte av å ha lagt til rette for at låsesmedene har fått delta i utviklingen. Foreningen har formet bransjen til hva den er i dag, sier Møller.

I begynnelsen var utdanningen i bedrift, ofte i mindre håndverksbedrifter, i tillegg til kurs hos leverandørene. Etter hvert fikk man ett år på skolebenken med teknikk og industriell produksjon før man gikk ut i lære i tre år i bedrift. Da det ble planlagt en ny reform i 2016 så man behovet og muligheten for å utvide med elektrofaget og lengre utdanning på skolen. NL har vært sentral i endringene og det ble etablert en gruppe med NL-medlemmer sammen med Utdanningsforbundet for å få på plass et nytt utdanningsløp.

– Fra skoleåret 2020/21 fikk låsesmedfaget et nytt utdanningsløp med to pluss to år, med det det første året på elektro og det andre på automatisering, etterfulgt av to års opplæring i bedrift. Foreningen har tatt ansvar for endringene og har laget lærebøker for faget, en for mekanikk og en for elektromekanikk.

– For at læringene skal få ekstra kursing, i tillegg til utdanning i bedrift, ble det etablert to lærlingesamlinger på Steinkjer i 2008, før dette ble flyttet til Kuben Kurs- og Teknologisenter i Oslo i 2014. Siden elektrodelen i stor grad ble ivaretatt med nytt utdanningsløp ønsket NL å fokusere på de låsesmedfaglige kursene. På disse samlingene trekker foreningen frem dyktige låsesmeder fra medlemsbedriftene og eksperter fra produktleverandørene, sier han.

Møller forteller at starten på trendene vi ser i dag var behovet for adgangskontroll, ofte i form av en kortleser. Med en kortleser har man elektromekaniske låser som gjør jobben i døren på kommando fra et adgangskontrollsystem.

– Det er ingen tvil om at adgangskontrollsystemer utvikler seg i retning av digitale løsninger. Det kan være alt fra en kortleser eller fingeravtrykkleser til ansiktsgjenkjenning, men det er ikke slik at den ene løsningen er bedre enn andre. I dag har vi et mangfold av produkter som ivaretar adgangskontroll, men det handler alltid om behov, krav og regler. 

– Adgangskontroll er et behov som bruker eller eier av et bygg har. I tillegg kommer offentlige og obligatoriske krav som rømming, tilbake-rømming og universell utforming. Så kommer pålagte krav om innbruddssikring fra forsikringsselskapene. Da får man bruker og eiers ønsker og krav, offentlige krav og pålagte krav. Det er tre ulike hensyn som kan gi konflikter i forhold til løsningene i døren. Låsesmeder må derfor være eksperter på å utarbeide løsninger som ivaretar alle disse kravene, sier han.

Møller forteller at NL nå jobber med en veileder som skal gjøre dørmiljøet enklere å prosjektere for alle aktørene.

– Hensikten med veilederen er at alle som er involvert i prosjekteringsprosessen skal ha avklart rollefordeling og grensesnitt slik at det gjøres i henhold til gjeldende regler og forskrifter. Veilederen skal fungere som underlag for detaljprosjektering og beskrivelser. Den vil også være en støtte for utbygger eller tiltakshaver når de gjør bestillinger og innkjøp. 

Han forteller at det kan være opp til 20 ulike aktører involvert i prosjekteringen av et dørmiljø.

– Prosjekteringen involverer alt fra låsesmeden, dørprodusenten, elektrikerne som lager strømføringer, snekkere som bygger veggen og ventilasjonsløsninger som påvirker hvordan døren opererer med trykkforskjeller. Døren blir et samlingspunkt hvor det er mye å ta hensyn til. Det er bakgrunnen for at veilederen har fått mye oppmerksomhet. 

– Dette er ikke en veileder som sier noe om hva som skal inn i døren, men noe om hvordan prosessen bør gjennomføres slik at tiltakshaver, entreprenør, arkitekt, konsulent, installatør og innkjøper skal kunne gå i takt. Veilederen skal også peke på hvor man kan finne de ulike kravene og forskriftene. I tillegg finnes det mange klassifiseringer, nivåer og grupperinger. Det er eksempelvis ikke et enkelt spørsmål om innbruddssikring eller ikke, men hvilket nivå og klassifisering man skal velge. 

– Alt dette gjør dørmiljø til et komplisert fag som trenger en god veileder, avslutter Møller.