En rapport som er laget av Multiconsult viser at 8 TWh solkraft er mulig innen 2030 uten store nettinvesteringer. Dette underbygger Regjeringens og Stortingets mål om å bygge ut solenergi i dette omfanghet de neste seks årene.

5. februar i år kom NVE med et forslag hvor de påpeker at et mål om 8 TWh kan oppnås gjennom anlegg på tak og fasade på boligbygg og yrkesbygg. Slike anleggene utnytter derfor arealer som allerede er nedbygget. Anleggene kan derfor bli bygget raskt.

 

Men ved starten av 2024 ser vi at det er helt stopp for utbygging av solkraft på privatboliger. Dette kan ha noe med renteøkninger å gjøre, og at folk derfor har dårligere råd. Så viser det seg at det også er et ganske kjølig marked for solenergiinstallasjoner på yrkesbygg. 

Solenergiklyngen, Nelfo og NBBL deltar i et uformelt sol- og nettforum, med både myndighetene, Fornybar Norge og flere nettselskaper.

Planen blir ekstremt viktig

– For å nå målet er vi helt avhengig av få folk og bedrifter, som skal investere store midler i solkraftanlegg, med oss på dette løftet, sier Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL (bildet under) og medlem av regjeringens Energikommisjon.
 

– Denne planen blir ekstremt viktig da solkraft på bygg kan realiseres rask, og uten konflikt. Selv om vi får en bedring i reglene for å dele lokalprodusert strøm senere i høst, er ett av de viktige funnene i rapporten at høyest mulig andel egen- og lokalbruk av solkraften er bra for alle, også for kraftnettet. Da må grensene for deling raskt økes og utvides slik at strømsalg mellom bygg og eiendommer blir enkelt og ubyråkratisk, sier Fredriksen.

- 1.oktober i fjor kom det på plass en forskrift som sikrer at borettslag, sameier og næringsbygg ikke betaler el-avgift og nettleie for egenprodusert solkraft. Det er bra start, men ønsker myndighetene økt produksjon, kan det skje mulighetene for å dele ved at man ikke begrenser disse avgiftsfritakene bare til bare et gårds- og bruksnummer og ved at grensen for produksjon heves. Ikke alle bygg har ideelle solforhold, men kan da samarbeide med nabobygg.

- Vi i NBBL anbefaler at borettslag og sameier undersøker muligheten for kombinere tradisjonell etterisolering av tak, fasader, nye vinduer med solceller. Den samlete effekten kan dermed bli stor

De fleste anlegg kan kobles til strømnettet

– Hensikten har vært å få dialog og anerkjenne problemene som faktisk finnes – men også å redusere bekymringen som flere nettselskap har, sier Trine Kopstad Berentsen, CEO i Solenergiklyngen (t.h.).

Tanken er at 80 % av prosjektene bygges ut i tettbygde strøk, hvor kapasiteten i de fleste tilfeller er god nok. De utfordrende prosjektene er lokalisert i de siste 20 prosent, og ofte er det i grisgrendte områder med svake nett.

– Da kan flytting av fleksibelt forbruk, som elbiler og varmtvannsberedere, til tidspunkt når sola skinner, være et godt og billig tiltak. Og er ikke det tilstrekkelig kan dynamisk struping være et annet tiltak, altså at anlegget begrenses til å bare leverer så mye strøm som nettet kan ta imot til enhver tid, sier Berendsen. 

- Rapporten fra Multiconsult inneholder et viktig budskap som må frem til myndigheter, nettselskaper og beslutningstakere, sier Mette Kristine Kanestrøm, seksjonsleder for Sol og Smartgrid hos Multiconsult. Hun peker på at NVE - Norges vassdrags- og energidirektorat har brukt rapporten som underlag i sitt svar til Olje- og energidepartementet (OED).

Erfaringene til nå er også at de aller fleste solkraftanlegg kan kobles til strømnettet uten problemer. Samtidig har nettselskaper meldt om utfordringer, og nettinvesteringer kan være nødvendig. Men ikke alltid, påpeker hun.

I rapporten presenteres en lang meny med tiltak som kan løse utfordringene, ofte enklere, raskere og billigere. Ved å ta i bruk denne verktøykassen kan enda mer av det norske solkraftpotensialet bygges ut i effektivt samspill med kraftnettet, ifølge Kanestrøm.

– I dag er det begrenset hvor mye kraft som kan deles lokalt, og det er behov for å finne ordninger for mer deling av solenergi lokalt. Da tror vi det er mulig at solenergi kan bidra til mer næringsutbygging lokalt, samtidig som solkraft kan bli en betydelig kraftressurs for Norge, sier Mette Kristine Kanestrøm.

Næringsparker er et potensial

En kartlegging viser at 113 norske næringsparker har potensial for å produsere hele 1 TWh solenergi, dersom rammebetingelsene legges til rette. Solkraft fra næringsparker kan dermed bidra til å dekke en god del av det norske målet om 8 TWh innen 2030.

Mange påpeker at med ny teknologi er det et stort potensial for solkraftproduksjon i næringsparker og at mesteparten av denne energien kan brukes lokalt. Slik sett kan man slippe å bygge ut nye kraftnet. Men det påpekes at det forutsetter ordninger som gjør det mulig å dele solkraften som blir produsert lokalt.

Solbransjen har i mange år etterlyst mer solenergi. Midtveis inn i fjoråret fikk Norge endelig et eget mål for solenergi. Dette kom gjennom et forlik mellom regjeringspartnerne og SV, da forhandlingene om revidert statsbudsjett pågikk med mål på 8 TWh i 2030.

Det er av Nelfo påpekt at utbygging til 8 TWh solkraft i 2030 vil gi en sysselsetting på mellom 3.000 og 5.500 årsverk og en verdiskaping på inntil 6 milliarder norske kroner i 2030. I tillegg vil det komme en drøss av andre samfunnsøkonomiske nytteeffekter; som sterkere forsyningssikkerhet og bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur, bygninger og grå arealer.

Hva er en prosument?

Så, hva heter et bygg som både forbruker og produserer elektrisk kraft?

Bygget kalles for en prosument. Dette navnet brukes på energikonsumenten som også er en produsent. Bygget sender egen overskuddskraft tilbake i energinettet. Begrepet dukket opp allerede for 14-15 år siden, men er svært lite benyttet.

Prosument betyr derfor produksjonsmedvirkende konsumentDenne prosumenten kan levere inntil 100 kW ut på nettet. Begrensningen henger sammen med at prosumenten (også kalt plusskunde) ikke kan ha konsesjonspliktig anlegg som krever omsetningskonsesjon

Plusskunder betaler ikke fastledd for innmating og må ikke betale nettleie for forbruket som dekkes av egenprodusert strøm.

Som plusskunde er du fritatt fra å betale fastledd for kraften som leveres ut på nettet. Du kan også forsyne eget forbruk bak måleren. Det innebærer at forbruket som du bruker selv ikke blir målt og avregnet.